Wastaoa ONLINE LIBRARY
Wastaoa
ONLINE LIBRARY
Solomon Islands Pidgin
  • BIBLE
  • OLKETA PABLIKESON
  • OLKETA MEETING
  • w09 1/1 pp. 5-8
  • Wanem Nao Jesus Lanem Long Pipol Abaotem Hell?

Disfala sekson no garem eni video.

Sorre, disfala video no savve plei distaem.

  • Wanem Nao Jesus Lanem Long Pipol Abaotem Hell?
  • Wastaoa wea Talemaot Kingdom Bilong Jehovah—2009
  • Subheding
  • Olketa Nara Article
  • Wanem Nao Tingting Bilong Iu?
  • Wanem Nao Truth Abaotem Hell?
    Wastaoa wea Talemaot Kingdom Bilong Jehovah—2002
  • Wanem Nao Kasem Hellfire?
    Wastaoa wea Talemaot Kingdom Bilong Jehovah—2002
  • Teaching wea Staka Bilivim
    Wastaoa wea Talemaot Kingdom Bilong Jehovah—2009
Wastaoa wea Talemaot Kingdom Bilong Jehovah—2009
w09 1/1 pp. 5-8

Wanem Nao Jesus Lanem Long Pipol Abaotem Hell?

Jesus talem olsem: “Sapos eye bilong iu mekem iu for sin, aotem datwan and torowem. Hem bae gud for iu go insaed long kingdom bilong God witim wanfala eye nomoa winim for iu garem tufala eye and olketa torowem iu go long [hell]. Olketa worm no savve dae and fire hem gohed olowe.”​—MARK 9:​47, 48.

Long narafala taem, Jesus storyim wanfala taem wea hem bae tok olsem long rabis pipol: “Iufala go nao! God judgem iufala for go long fire wea no savve dae, wea hem redyim for Devil and olketa angel bilong hem.” Hem talem tu hao olketa hia bae go long ‘fire wea no savve dae.’​—MATTHEW 25:41, 46.

SAPOS iu readim kwiktaem toktok hia wea Jesus talem, maet luk olsem Jesus mekhae long teaching abaotem hellfire. Bat Jesus no ting for againstim toktok bilong God wea hem sei: “Olketa wea dae finis no savve long eni samting.”​—Ecclesiastes 9:5.

Sapos olsem, wanem nao Jesus minim taem hem storyim hao man savve “go long [hell]”? Waswe, ‘fire wea no savve dae’ wea Jesus storyim, hem tru wan or tokpiksa nomoa? And wanem nao hem minim taem hem sei olketa bae go long ‘fire wea no savve dae’? Iumi bae storyim olketa kwestin hia wanwan.

So wanem nao Jesus minim taem hem storyim man wea “go long [hell]”? Long Mark 9:​47 Greek toktok wea olketa transleitim “hell” hem Geʹen·na. Disfala toktok kam from Hebrew languis Geh Hin·nomʹ, wea minim “Hinnom Valley.” Hinnom Valley stap aotsaed Jerusalem long taem bifor. Long taem bilong olketa king long Israel bifor, olketa iusim ples hia for sakrifaesim olketa pikinini, samting wea God barava no laekem. God talem hao hem bae killim dae olketa wea duim giaman worship olsem. Pipol bae savve long Hinnom Valley olsem ‘valley for killim man dae,’ wea ‘dead body bilong pipol hia’ bae stap and no eniwan bae berem. (Jeremiah 7:​30-​34) Jehovah talem hao Hinnom Valley bae kamap ples wea staka dead body bae stap, bat hem no ples for pipol wea laef for safa insaed.

Taem Jesus stap long earth, pipol long Jerusalem iusim Hinnom Valley olsem ples for torowem rabis. Olketa torowem olketa criminal wea dae finis long datfala ples and olketa laetem fire wea no savve dae for bonem evri rabis hia.

Taem Jesus storyim olketa worm and fire wea no savve dae, luk olsem hem storyim nao Isaiah 66:24 wea read olsem: “Body bilong olketa man wea dae finis wea sin againstim mi. Olketa worm wea kaikaim olketa hia olketa bae no dae and fire bae gohed olowe.” Jesus and olketa wea herehere long hem savve hao olketa toktok wea Isaiah storyim hem abaotem olketa wea no fit for berem.

Jesus iusim Hinnom Valley, or Gehenna, long tokpiksa wei for minim wei for dae wea man no savve laef bak. Hem pruvim diswan taem hem sei God “savve killim iufala dae and finisim iufala for olowe long Gehenna.” (Matthew 10:28) Gehenna piksarem wei for dae for olowe, and no wei for mekem man safa for olowe.

Waswe, ‘fire wea no savve dae’ wea Jesus storyim hem tru wan or hem tokpiksa nomoa? Long Matthew 25:41, ‘fire wea no savve dae’ wea Jesus storyim hem “for Devil and olketa angel bilong hem.” Waswe, iu tingse trufala fire savve bonem olketa spirit? Or waswe, Jesus storyim tokpiksa “fire” nomoa? For tok stret, “olketa sheepsheep” and “olketa goat” wea Jesus storyim, hem no minim olketa tru wan; tufala toktok hia hem tokpiksa nomoa wea minim tufala difren grup. (Matthew 25:32, 33) Fire wea no savve dae wea Jesus storyim bae bonem rabis pipol long tokpiksa wei.

Long wanem wei nao rabis pipol bae go long ‘fire wea no savve dae’? Staka Bible transleison iusim disfala toktok “panis” long Matthew 25:46, wea long Greek languis koʹla·sin hem minim for “katem olketa branch bilong tree,” or katem short, katemaot olketa branch wea nogud. Pipol wea olsem sheepsheep bae kasem laef olowe, bat pipol wea nating repent wea olsem goat bae ‘panis for olowe,’ wea minim olketa bae dae for olowe.

Wanem Nao Tingting Bilong Iu?

Jesus nating lanem pipol hao olketa man no savve dae. Bat hem staka taem lanem pipol abaotem wei for laef bak. (Luke 14:13, 14; John 5:​25-​29; 11:​25) Why nao bae Jesus sei olketa wea dae bae laef bak sapos hem bilivim hao soul bilong olketa no savve dae?

Jesus nating lanem pipol hao God bae panisim olketa rabis pipol for olowe. Bat Jesus sei: “God lovem pipol long world tumas dastawe hem givim kam spesol Son bilong hem, mekem evriwan wea showimaot faith long hem bae no dae bat bae kasem laef olowe.” (John 3:​16) Why nao bae Jesus sei olketa wea no biliv long hem bae dae sapos hem savve olketa wea no biliv bae laef olowe long hellfire?

Teaching abaotem hell wea sei hem ples for man safa hem no kam from Bible. Bat hem heathen biliv wea pipol teachim olsem wanfala Christian teaching. (Lukim box “Lelebet History Abaotem Hell,” long page 6.) God no mekem pipol for safa long hell for olowe. Hao nao wei for lanem tru samting abaotem hell savve mekem iu for garem stretfala tingting abaotem God?

[Box long page 6]

LELEBET HISTORY ABAOTEM HELL

HEM KAM FROM HEATHEN BILIV: Olketa wea stap long Egypt bifor biliv long hellfire. The Book Ȧm-Ṭuat, wea olketa raetem long 1375 B.C.E., talem olsem: “Olketa nao bae first wan for go long fire; and olketa . . . bae no savve ranawe and olketa . . . bae no fit for ranawe from fire.” Greek savveman Plutarch, (c.46-​120 C.E.) raet olsem abaotem olketa wea stap long world andanit: “[Olketa] krae big taem olketa kasem nogud wei for safa and panis wea barava spoelem olketa wea hem barava nogud tumas.”

SAMFALA JEW START FOR BILIVIM: Josephus, man for raetem history (37-​c.100 C.E.) talem hao olketa Essenes, bilivim hao “olketa soul no savve dae and gohed for laef for olowe.” Hem talem moa olsem: “Diswan hem olsem tingting bilong olketa Greek . . . Olketa tingse hao olketa nogud soul bae stap long dark ples wea nogud and hem ples for kasem panis for olowe.”

PIPOL WEA SEI OLKETA CHRISTIAN START FOR BILIVIM: Long mek-tu century C.E., wanfala buk Apocalypse of Peter talem olsem abaotem rabis pipol: “Wanfala fire wea no savve dae nao hem weitim rabis pipol.” Hem talem olsem moa: “Ezrael, angel bilong panis, tekem olketa man and woman wea haf long body bilong olketa gohed bone and hem torowem olketa long wanfala dark ples, hell for olketa man, and angel bilong panis killim olketa.” Man for raet, Theophilus from Antioch storyim toktok bilong Sibyl wanfala Greek woman profet abaotem panis wea bae kasem rabis pipol. Hem sei olsem: “Hotfala fire bae kasem iufala, and iufala bae bone long fire for olowe.” Theophilus talem hao datfala toktok hem join witim olketa toktok wea barava “tru, savve helpem man, and fitim evriwan.”

LONG BIFOR PIPOL IUSIM HELLFIRE FOR DUIM RABIS SAMTING: Pipol savve long Queen bilong England, Mary I, (1553-​1558) olsem “Bloody Mary.” Diswan bikos hem bonem samting olsem 300 pipol wea no Catholic long post. Hem sei olsem: “From soul bilong olketa rabis pipol bae bone long hell, fitim for mi followim wei bilong God for panisim rabis pipol and bonem olketa long earth.”

TINGTING BILONG SAMFALA DISTAEM: Long last tu-thri year wea go pas, samfala religion changem teaching bilong olketa abaotem hell. Tingim diswan, long 1995 Doctrine Commission of the Church of England talem olsem: “Hell, hem no ples wea man safa for olowe bat hem wei wea man chus for barava againstim God wea datwan mekem hem finis for olowe.”

[Box long page 7]

WANEM NAO “LAKE BILONG FIRE”?

Revelation 20:10 talem hao olketa bae torowem Devil long “lake bilong fire” and ‘hem bae safa day and naet for olowe and olowe.’ Sapos Devil bae safa for olowe, God mas no killim hem dae, bat Bible talem hao Jesus bae ‘finisim Devil.’ (Hebrews 2:​14) Tokpiksa lake bilong fire hem minim “mek-tu dae.” (Revelation 21:8) Diswan no minim dae wea man savve laef bak wea Bible sei hem kamaot from sin wea Adam duim. (1 Corinthians 15:21, 22) From Bible no talem hao eniwan bae laef bak from “lake bilong fire,” dastawe “mek-tu dae” mas minim dae wea for olowe.

Long wanem wei nao olketa wea stap long “lake bilong fire” bae safa for olowe? Samfala taem, “for panisim” savve minim ‘for kasholem’ narawan. Wanfala taem wea Jesus tok long olketa demon, olketa shout big olsem: “Hao, iu kam long hia for panisim [or kasholem] mifala bifor hem kasem taem wea God markem for duim datwan?” (Matthew 8:​29; Luke 8:​30, 31) Dastawe “lake bilong fire” bae kasholem olketa wea stap long hem for olowe, datfala “mek-tu dae.”

    Solomon Islands Pidgin Pablikeson (1988-2024)
    Log Aot
    Log In
    • Solomon Islands Pidgin
    • Sharem
    • Settings
    • Copyright © 2025 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania
    • Terms of Use
    • Privacy Policy
    • Privacy Setting
    • JW.ORG
    • Log In
    Sharem