Wajtaoa LAEBRI LONG INTENET
Wajtaoa
LAEBRI LONG INTENET
Bislama
  • BAEBOL
  • OL BUK
  • OL MITING
  • g00 Oktoba pp. 16-18
  • Oli Stap Kilimaot Bigfala Waet Sak

I no gat video yet long haf ya.

Sori, i gat problem taem i stap lodem video ya.

  • Oli Stap Kilimaot Bigfala Waet Sak
  • Wekap!—2000
  • Ol Sabtaetol
  • Sem Samting
  • Luksave Waet Sak Ya
  • Hot Blad i Givim Paoa
  • ?Hem i Save Kakae Man?
  • Kakae Mo Spet
  • Oli Stap Ronem Waet Sak
  • Save i Stap Kam Antap
  • Skin Blong Sak
    ?I Gat Wan Man We i Wokem Ol Samting Ya?
  • Skin Blong Sak
    Wekap!—2010
  • Ol Bigbigfala Anamol Blong Dipsi
    Wekap!—2010
  • Sam Nyus Blong Wol
    Wekap!—1992
Wekap!—2000
g00 Oktoba pp. 16-18

Oli Stap Kilimaot Bigfala Waet Sak

Ating i no gat wan narafala laef samting long wol we i mekem ol man oli fraet olsem bigfala waet sak ya, hemia fis we i bigwan moa long ol narafala fis we oli kakae mit. Be naoia, oli putum tabu long fasin blong kilim sak ya long solwota klosap long Ostrelia, Brasil, Namibia, Saot Afrika, Yunaeted Stet wetem solwota blong Mediterenia. Sam narafala kantri mo ples oli wantem putum tabu long hem tu. ?Be from wanem oli wantem blokem ol man blong kilim wan anamol we i save kilim man i ded? Bambae yumi luk we hemia i no wan isi kwestin blong ansarem. Mo tu, tingting blong plante man long saed blong waet sak ya i no laenap wetem samting we i tru.

BIGFALA waet saka wetem sam welfis, olsem kila welfis mo spem welfis, oli ol bigfala fis we oli kakae ol narafala fis long solwota. Waet sak i king blong olgeta sak, wan mama blong sak wantaem. Hem i save kakae eni samting nomo, olsem ol narafala fis, dolfin, mo sam kaen sak tu. Taem hem i stap kam olfala, mo i gru bigwan moa, mo i ron slou moa, hem i laekem blong kakae ol sil, pengwen, mo ol ded fis, speseli ol ded welfis.

Blong kasem kakae, bighaf blong ol sak oli lesin, lukluk, mo harem smel blong hem. Oli save lukluk i go longwe. !Oli save harem smel blong enikaen samting, olsem wan nus nomo we i stap swim long solwota! Antap long hemia, oli harem evri smosmol noes, olsem wan sora we i stap swim long solwota.

Samting we i givhan long sora blong sak ya, hemia sam smol sel long tufala saed blong bodi blong hem, we oli haremsave evri samting raonabaot long olgeta. I no gat wan samting we oli no haremsave, speseli ol fis we oli muvmuv tumas, olsem fis we man i sperem finis. Taswe, sipos man we i stap daeva i sutum sam fis we oli stap muvmuf mo blad i stap ron long olgeta, i waes blong hareap blong tekemaot olgeta long wota.

Ol sak oli gat wan narafala samting we i givhan long olgeta blong haremsave ol samting. Hemia ol smosmol hol we oli raonem nus blong hem, oli kolem olgeta se Lorenzini. From ol hol ya, sak we i stap ronem wan fis blong kakae, i save haremsave lektrik we i kamaot taem hat blong fis ya i pam, taem hem i pulum win, no i stap swim. Mo tu, oli olsem kampas, oli save haremsave paoa blong stil we i stap pulum graon mo solwota blong wok tugeta. From samting ya, maet ol sak oli save weples not i stap mo weples saot i stap.

Luksave Waet Sak Ya

Oli kolem hem bigfala waet sak, be aninit long bel blong hem nomo i waet. Baksaed blong hem, klosap hem i blak. Long saed saed blong hem, tufala kala ya oli joen long wan kruked laen we i defdefren long ol wanwan sak. Hemia i mekem se i had long ol narafala fis blong luksave hem, be i givhan long ol sayentis blong luksave ol wanwan sak.

?Ol waet sak oli bigwan olsem wanem? Buk ya Great White Shark, i talem se: “Sam bigfala waet sak we oli makem longfala blong olgeta, oli kasem bitim 5 mo 6 mita.” Wan fis we i bigwan olsemia i save hevi olsem 2,000 kilo. Be sak ya i save spid olsem wan roket. Hemia from sam han we oli joen long bodi blong hem we oli gat tri saed blong olgeta mo oli lei smol i go biaen. Tel blong hem we tufala haf blong hem oli sem mak nomo, i gat bigfala paoa. Hem i defren long ol narafala sak we tufala haf blong tel blong olgeta i no sem mak.

Samting we i makemaot waet sak mo we i mekem ol man oli fraet tu, hemia bigbigfala hed blong hem we i kam smol moa long fored, blak ae blong hem we oli stap lukluk strong long ol samting, mo maot blong hem we i fulap long ol tut we oli gat tri saed blong olgeta, oli kruked, mo oli sap olsem busnaef. Taem wan long ol “naef” ya we oli sap tu saed oli brok no oli foldaon, narafala tut we i stap biaen i kam fored blong tekem ples blong hem.

Hot Blad i Givim Paoa

Long ol Lamnidae sak, olsem mako sak, pobigel sak, mo waet sak, fasin blong blad blong ron, i defren long plante narafala sak. Blad blong olgeta i hot moa long solwota, samwe 3 kasem 5 digri antap. Samting ya i mekem se bel i hareap blong tantanem kakae, nao oli gat moa paoa mo oli no kam taed. Mako sak i stap kakae ol fis we oli save swim spid, olsem ol tuna. Blong smoltaem, sak ya i save swim kasem 100 kilometa long wan aoa.

Taem ol sak oli stap swim, tufala han long jes blong olgeta i mekem se oli flot gud. Sipos oli swim slou tumas, oli stop mo oli draon i godaon olgeta, olsem wan plen we i foldaon. Hemia i save hapen, nating se i gat fulap oel i stap long leva blong sak, we i givhan long hem blong flot. Leva ya i hevi olsem 25 pesen blong fulnamba blong kilo blong sak. Antap long hemia, sam sak oli mas gohed oltaem blong swim, sipos no, oli no moa save pulum win. Taem oli swim, oli fosem wota we i gat win long hem, i go insaed long maot mo ol hol long hed blong olgeta. !Taswe taem yumi luk maot blong sak, yumi save ting se hem i stap laf oltaem!

?Hem i Save Kakae Man?

Ol man oli save se i gat 368 defdefren kaen sak, be i gat 20 nomo we oli save kakae man. Evri yia i gat samwe long 100 man long wol we sak i kakae olgeta, mo 30 blong olgeta oli ded. Klosap oltaem, fo kaen sak nomo oli mekem samting ya, hemia bul sak we i bin kilim moa man i ded bitim ol narafala sak, taega sak, waet tip sak blong dipsi, mo waet sak.

Yumi sapraes se, 55 pesen blong ol man we waet sak i kakae olgeta, oli no ded. Long sam ples long wol, 80 pesen oli no ded. ?Olsem wanem fulap man oli save laef taem anamol ya we oli fraet tumas long hem i kakae olgeta?

Kakae Mo Spet

Waet sak i kakae wan taem wetem bigfala paoa, nao hem i spet blong sakemaot mit ya bakegen. Biaen, hem i wet blong samting ya i ded, nao hem i jes kakae solemdaon. Fasin ya blong hem i givim janis long man blong kasem help afta we sak i kakae hem. Plante taem, ol fren we oli no fraet oli givhan long olgeta. Taswe, yumi waes blong swim long solwota wetem wan fren, i no yumi wan nomo.

Be, waet sak i gat wan narafala fasin we i mekem se man we i sevem narafala i no lusum laef blong hem tu. Taem sak ya i harem smel blong blad, hem i no kam krangke blong kakae, olsem plante narafala sak. ?Be from wanem waet sak i folem fasin ya blong kakae mo spet?

Wan sayentis i talem se hemia from ae blong hem. Sak ya i defren long ol narafala sak from we hem i no gat skin antap long ae blong blokem hem. Taem hem i rere blong kasem no faetem wan samting, hem i tantanem ae blong hem i gobak biaen. Nao taem tufala i faet, i no gat samting i kavremap ae, mekem se ol sap nil long han blong anamol olsem sil i save skrasem ae. Taswe, waet sak i stap kakae bigwan wantaem blong traem kilim i ded samting we hem i wantem, nao hem i lego.

Yumi no mas fogetem tu se ol waet sak oli gat fasin olsem ol bebi blong yumi. !Oli putum evri samting long maot blong traem fastaem! Wan man blong Sydney, Ostrelia, nem blong hem John West, i stadi long ol laef samting long solwota. Hem i talem se: “Sore tumas, taem wan bigfala waet sak i wantem traem nomo blong [testem] wan kakae, en blong bisnes ya i nogud tumas.”

I tru se waet sak i save kakae man, be hem i no wan anamol we i stap lukaot man blong kakae. Wan man we i stap wok olsem daeva blong faenem ol sas sel, hem i luk tu waet sak nomo long 6,000 aoa we hem i daeva. I no gat wan we i traem blong kakae hem. Plante taem, waet sak i ronwe nomo long ol man.

Wan man we i stap daeva blong lukaot ol niufala samting long solwota, nem blong hem Jacques-Yves Cousteau, i wok wetem wan fren blong hem long solwota klosap long ol aelan blong Cape Verde. Nao tufala i luk wan waet sak we i bigwan bitim mak. Cousteau i raetem se: “[Hem] i mekem samting we mifala i no ting se hem i save mekem. From fraet, hem i sitsit bigwan, nao hem i tanraon, i ronwe hareap.” Hem i ademap se: “Taem mi tingtingbak long ol waet sak we mifala i bin lukluk, mi sapraes olsem wanem fasin blong olgeta i defren long tingting we ol man oli gat.”

Oli Stap Ronem Waet Sak

Afta 1970, wan man i raetem wan buk, nem blong buk ya Jaws, mo biaen oli wokem wan sinema long stori ya. Samting ya i gat bigfala paoa long tingting blong ol man long saed blong waet sak. Wantaem nomo, sak ya i kam wan rabis devel long tingting blong ol man. Buk ya Great White Shark, i talem se: “Fulap man oli hareap blong sutum wan sak, blong kasem wan praes from we oli faswan man blong gat wan hed mo maot blong sak ya we i save kakae man.” Biaen, ol man oli stap pem 100,000 vatu (long Ostrelia) blong wan tut blong sak we oli hangem long jen. Mo oli pem bitim 2 milian vatu blong ful maot blong sak.

Be bighaf blong ol waet sak we oli ded, oli fas long ol net blong ol man we oli pulum fis blong salem. Antap long hemia, oli sutum plante milian narafala sak evri yia blong salem ol haf blong bodi blong olgeta, olsem ol han. Long ol yia we oli jes pas, oli no moa save faenem plante sak blong kilim, taswe ol man long olgeta ples blong wol oli stat wari, speseli long ol waet sak.

Save i Stap Kam Antap

Ol sak oli stap lukaot ol samting long solwota we i sik, i hafded, i olfala, no i ded finis. Taswe, sipos i gat plante sak, solwota long ful wol bambae i stap klingud.

Wan grup we i wari from ol sak we oli stap lus, hemia Komiti blong Halpem Ol Anamol blong Stap Laef. Hem i haf blong International Union for the Conservation of Nature. Oli jusumaot wan grup we oli speselis long ol sak, blong oli stadi long trabol we ol sak oli kasem. Be i no isi blong stadi long waet sak ya, from we oli no plante, mo sipos oli holem olgeta oli stap kalabus longtaem, oli save ded. Taswe, oli mas traehad blong faenem olgeta long solwota, mo stadi long olgeta long ples ya nomo.

Taem ol man oli gohed blong kasem moa save long saed blong ol sak, tingting blong olgeta i stap jenis. Be hemia i no save jenisim bigfala waet sak. Nating se hem i no enemi blong yumi, be yumi mas lukaotgud mo respektem hem, from we hem i save kakae man. Yes, !yumi mas gat bigfala respek long hem!

[Futnot]

a Bigfala waet sak, no waet sak nomo, i gat plante nem. Long Ostrelia, samfala oli singaotem hem se waet poenta, mo long Saot Afrika oli kolem hem blu poenta.

[Tok blong pija long pej 17]

Maot blong ol sak ya i bigwan we i save mekem man i fraet

[Foto Credit Lines blong pija long pej 16]

Photos by Rodney Fox Reflections

South African White Shark Research Institute

    Ol buk long Bislama (1987-2026)
    Logaot
    Login
    • Bislama
    • Serem
    • Setemap Olsem Yu Wantem
    • Copyright © 2025 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania
    • Ol Rul
    • Privacy Policy
    • Privacy Settings
    • JW.ORG
    • Login
    Serem