2. Mosebok
3 Moses ble gjeter for småfeet til sin svigerfar Jetro,+ presten i Midjan. En gang han ledet småfeet mot vestsiden av ødemarken, kom han til den sanne Guds fjell, Horeb.+ 2 Da viste Jehovas engel seg for ham i en flammende ild midt i en tornebusk.+ Han så at tornebusken sto i flammer, men at den likevel ikke brant opp. 3 Moses tenkte: «Jeg vil gå bort og se nærmere på dette uvanlige synet og finne ut hvorfor tornebusken ikke brenner opp.» 4 Da Jehova så at han var på vei bort for å se, ropte han til ham fra tornebusken: «Moses! Moses!» Han svarte: «Her er jeg.» 5 Så sa han: «Kom ikke nærmere. Ta av deg sandalene, for det stedet du står på, er hellig grunn.»
6 Han sa videre: «Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud,+ Isaks Gud+ og Jakobs Gud.»+ Da skjulte Moses ansiktet, for han var redd for å se på den sanne Gud. 7 Jehova fortsatte: «Jeg har sett nøden hos mitt folk i Egypt, og jeg har hørt deres rop om hjelp på grunn av slavedriverne. Jeg vet godt hvor vondt de har det.+ 8 Jeg skal stige ned og befri dem fra egypterne.+ Jeg skal føre dem ut fra det landet til et land som er godt og vidstrakt, et land som flyter med melk og honning,+ der kanaaneerne, hetittene, amorittene, perisittene, hevittene og jebusittene bor.+ 9 Ja, ropet fra Israels folk har nådd meg, og jeg har også sett hvor hardt egypterne undertrykker dem.+ 10 Jeg sender deg nå til farao, og du skal føre mitt folk, israelittene, ut av Egypt.»+
11 Men Moses sa til den sanne Gud: «Hvem er vel jeg? Kan jeg gå til farao og føre israelittene ut av Egypt?» 12 Til dette sa han: «Jeg skal være med deg.+ Og for at du skal være sikker på at det er jeg som har sendt deg, gir jeg deg dette løftet:* Etter at du har ført folket ut av Egypt, skal dere tjene* den sanne Gud på dette fjellet.»+
13 Men Moses sa til den sanne Gud: «Sett at jeg går til israelittene og sier til dem: ‘Deres forfedres Gud har sendt meg til dere’, og de sier til meg: ‘Hva er navnet hans?’+ Hva skal jeg da si til dem?» 14 Da sa Gud til Moses: «Jeg skal bli hva jeg velger* å bli.»*+ Og han tilføyde: «Dette er det du skal si til israelittene: ‘Jeg skal bli har sendt meg til dere.’»+ 15 Gud sa videre til Moses:
«Dette er det du skal si til israelittene: ‘Jehova, deres forfedres Gud, Abrahams Gud,+ Isaks Gud+ og Jakobs Gud,+ har sendt meg til dere.’ Dette er mitt navn for evig,+ og ved dette navnet skal jeg huskes fra generasjon til generasjon. 16 Gå og kall sammen Israels eldste og si til dem: ‘Jehova, deres forfedres Gud, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, har vist seg for meg og sagt: «Jeg har lagt merke til dere+ og sett det som blir gjort mot dere i Egypt. 17 Derfor lover jeg at jeg skal føre dere bort fra vanskelighetene+ i Egypt og til landet der kanaaneerne, hetittene, amorittene,+ perisittene, hevittene og jebusittene bor,+ til et land som flyter med melk og honning.»’+
18 De kommer til å høre på deg.+ Du skal gå til Egypts konge, du og Israels eldste, og dere skal si til ham: ‘Jehova, hebreernes+ Gud, har henvendt seg til oss. La oss nå få dra tre dagsreiser* ut i ødemarken, slik at vi kan ofre til Jehova vår Gud.’+ 19 Men jeg vet godt at Egypts konge ikke vil la dere dra hvis ikke en sterk hånd tvinger ham.+ 20 Jeg skal derfor rekke ut hånden og slå Egypt med alle de store gjerningene som jeg skal gjøre. Deretter kommer han til å la dere dra.+ 21 Og jeg skal sørge for at dere får egypternes velvilje, og når dere drar, skal dere ikke dra tomhendt.+ 22 Hver kvinne skal be sin nabokone og kvinnen som bor hos henne, om å få ting av sølv og gull og også klær, som sønnene og døtrene deres skal ta på seg. Slik skal dere ta bytte fra egypterne.»+