Tror du alt du leser?

«JEG vet ikke annet enn det jeg leser i avisen,» yndet den amerikanske cowboy-filosofen og humoristen Will Rogers å si.

Hvilken innstilling har du? Mener du at det er forstandig å tro alt det en leser?

Det er ingen tvil om at en stor del av den offentlige presse forsøker å holde seg så nær til sannheten og kjensgjerningene som mulig. Og en kan få mange pålitelige og verdifulle opplysninger gjennom det som blir trykt.

En bør imidlertid ikke glemme at nesten alle publikasjoner blir utgitt i forretningsøyemed. Enkelte skribenter, redaktører og utgivere forsøker derfor kan hende å fremme bestemte samfunnsgruppers interesser og er redde for å støte leserne eller annonsørene. Det kan også være at de tyr til det sensasjonelle eller bisarre for å vekke lesernes oppmerksomhet, selv om det betyr at de må fordreie sannheten.

En reporter kan naturligvis skrive noe i god tro; men spørsmålet er: Hvor har han opplysningene fra? Har han fått dem fra en pålitelig kilde, eller bygger han på rykter? Er det mulig at hans kildemateriale eller hans egen rapport vitner om en fordomsfull innstilling i stedet for å gi saklige opplysninger?

Det er også mange lesere som har en tendens til å tro det de selv ønsker å tro, i stedet for å vurdere de opplysninger de får. For slike mennesker betyr det ikke noe om opplysningene er «farget», preget av fordommer eller direkte feilaktige; de godtar dem uten videre. Synes du at dette er fornuftig? Er det til deres eget beste?

Så er det noen som tror fullt og fast at noe er riktig, og det kan det godt være, men hvis de for å finne støtte for sin oppfatning går til opplysninger som er dårlig underbygd og senere viser seg å være feilaktige, kan resultatet bli at de mister tilliten til noe som i virkeligheten er sant.

Upålitelige opplysninger

I de senere år er stadig flere mennesker blitt oppmerksom på at de opplysninger de får, ofte ikke er til å stole på. De leser om et eller annet, men finner kanskje senere ut at det ikke var sant i det hele tatt. Det var altså en uoverensstemmelse mellom det som ble sagt, og det som til slutt viste seg å være sant.

I 1960 skjedde det noe som er et godt eksempel på dette. De forente staters regjering med president Dwight Eisenhower i spissen ble grepet i å fortelle en åpenbar usannhet om et amerikansk U-2-fly som forsvant da det fløy over Sovjetunionen. Talsmenn for regjeringen hevdet at flyet skulle foreta meteorologiske undersøkelser og hadde forvillet seg inn over Sovjetunionen.

Det viste seg imidlertid at flyet var skutt ned langt inne over sovjetrussisk område, og at piloten var tatt til fange. Offentlige talsmenn for regjeringen innrømmet da at det var et «spionfly», og at slike flytokter hadde pågått med regjeringens vitende i omkring fire år. Påstanden om at flyet hadde forvillet seg, ble avslørt som en direkte usannhet.

I boken Anything but the Truth, som er utgitt av William McGaffin og Erwin Knoll, står det: «J. R. Wiggins, redaktøren i Washington-bladet Post, har uttalt at ’en regjering som altfor ofte benytter seg av sin rett til å lyve i en krise, vil aldri mangle hverken løgner eller kriser’.»

Det er derfor fornuftig ikke å sluke alt som en leser om hendelsene på det politiske plan i verden. Men vi bør også bruke vår kritiske sans når vi leser om andre ting. Dette kan for eksempel gjelde uttalelser om at visse oppdagelser bekrefter Bibelens autentisitet.

Det «tapte døgnet» bekreftet av vitenskapen?

Et eksempel på dette er avisskriveriene om det «tapte døgnet». For en tid siden offentliggjorde en viss Harold Hill i Baltimore i staten Maryland en beretning som ble trykt i en mengde aviser rundt omkring i De forente stater. Også her i landet har den vært gjengitt.

Herr Hill hevdet at i Greenbelt i Maryland hadde vitenskapsmenn ved et romfartssenter holdt på med å bestemme solens, månens og forskjellige planeters posisjon for å finne ut hvor disse himmellegemene ville befinne seg i framtiden. Forskerne kjørte computer-målingene fram og tilbake gjennom århundrene, men computeren viste at det manglet et døgn et sted i fortiden. En av vitenskapsmennene skal ha husket den bibelske beretning i Josva, kapittel 10, hvor det står at «solen sto stille» nesten en hel dag. De skal ha satt computeren i gang igjen, og nå regnet den ut at den tapte tiden på Josvas tid var 23 timer og 20 minutter.

Men, het det videre, hva med de resterende 40 minuttene? Den samme vitenskapsmannen skal så ha husket den bibelske beretning i 2 Kongebok, kapittel 20, som sier at kong Esekias fikk et tegn som bevis på at han skulle bli frisk igjen. Tegnet var at skyggen på en solskive skulle gå «ti streker tilbake», det vil si 40 minutter. Til sammen blir dette 24 timer, og ifølge herr Hill det «tapte døgnet» som datamaskinen skal ha oppdaget.

Var det noe i dette? Det ble sendt et brev til herr Hill hvor han ble bedt om å komme med flere detaljer i tilknytning til sin beretning. I hans svarbrev sto det: «Jeg beklager at jeg har forlagt de nøyaktige opplysninger om de navn og steder som har tilknytning til det jeg skrev om det ’tapte døgnet’, men jeg skal med glede sende Dem disse opplysningene når jeg finner dem.» Dette ble skrevet for mange måneder siden. Det har ennå ikke kommet opplysninger som bekrefter riktigheten av hans beretning.

Våkn opp! sendte dessuten et brev til Goddard romfartssenter i Greenbelt og spurte om de ansatte der kunne bekrefte denne historien. En av kontorsjefene, Edward Mason, svarte i et brev: «Vi vet ingenting om Harold Hill og kan på ingen måte bekrefte det som står om det ’tapte døgnet’ i artikkelen.» Herr Mason tilføyde: «Vi trenger riktignok å kjenne planetenes posisjoner når vi skal bestemme romfartøyers baner ved hjelp av våre computere, men jeg har ikke kjennskap til at ’astronauter og romfartseksperter ved Greenbelt’ har hatt noe å gjøre med historien om det ’tapte døgnet’, som er blitt tilskrevet herr Hill.»

Er det sant at en datamaskin har gjort en slik oppdagelse? Det er forstandig å la være å si det inntil det er blitt grundig dokumentert, særlig i betraktning av at herr Hill hevder at han ’personlig har sett Herren Jesus Kristus’.

Det må også sies å være merkelig, mildest talt, at en nesten identisk beretning finnes i boken The Harmony of Science and Scripture av Harry Rimmer. Denne boken ble utgitt for første gang i 1936! I kapitlet «Moderne vitenskap og Josvas lange dag» henviser Rimmer til en bok som ble skrevet i 1890 av en viss professor C. A. Totten ved Yale universitet, og hevder at boken «viser uten skygge av tvil at dette er en kjensgjerning».

I Rimmers versjon av Tottens beretning er det en «dyktig astronom» som skal ha oppdaget at det var en uoverensstemmelse på 24 timer mellom jordens posisjon og dens tidsskjema. Da astronomen forsøkte å bevise det, skal han ved hjelp av astronomiske beregninger ha funnet ut at det «tapte døgnet» bare var på 23 timer og 20 minutter. Men så skal professor Totten ha gjort astronomen oppmerksom på at Josva ikke sier at solen sto stille en hel dag, men «nesten» en hel dag. Han skal så ha funnet ut at beretningen om kong Esekias viste hvor det var blitt av de resterende 40 minuttene.

Disse to beretningene er så å si identiske. I den moderne versjonen, den fra 1970, skal oppdagelsen være gjort av romfartseksperter og datamaskiner i Greenbelt (ekspertene der benekter imidlertid dette). I versjonen fra 1936 er oppdagelsen tilskrevet en «dyktig astronom» som er omtalt i en bok fra 1890!

Mangelen på beviser i slike tilfelle rokker imidlertid ikke ved Bibelens sannferdighet. Bibelen er Guds Ord. Det som står i den, er sant, for Gud lyver ikke. (2 Tim. 3: 16, 17; Joh. 17: 17; Tit. 1: 2) De kristne har rikelig med beviser for at Bibelen er det den gir seg ut for å være, nemlig Guds Ord. De vet at det ikke er forstandig å forsøke å bygge sin tro på noe som ikke hviler på et solid grunnlag, og de behøver heller ikke å gjøre det.

Er Noahs ark blitt funnet?

I løpet av det siste året har det også stått mye i avisene om en ekspedisjon som er sendt ut for å finne Noahs ark på Ararat-fjellet. Mye av denne publisiteten gjelder Fernand Navarra og det han har sagt.

I Science News for 13. juni 1970 sto det: «I 1955 fant Fernand Navarra, en fransk industrimann og oppdagelsesreisende, anslagsvis 50 tonn tømmer i en forgreining av en isbre på fjellet Ararat i Øst-Tyrkia. Funnstedet ligger i 4000 meters høyde, langt over tregrensen og cirka 500 kilometer fra nærmeste trær av noen størrelse. . . . Navarra har hevdet at kulturgjenstanden er en del av Noahs ark, som er omtalt i Bibelen.»

Noen anslo stokkene til å være mellom 4000 og 5000 år gamle. Aldersbestemmelser ved hjelp av radiokarbon-metoden ga imidlertid lavere tall, men det er naturligvis mulig at disse er unøyaktige, ettersom treet kan ha blitt tilført karbon-14 som er dannet senere i den øvre atmosfære og har kommet ned med regn og snø.

I 1969 ble det så funnet flere stokker et sted i nærheten. Det skulle ha vært foretatt flere undersøkelser sommeren 1970 under ledelse av organisasjonen Search Foundation Inc. Av «sikkerhetsgrunner» tillot imidlertid Tyrkia ikke at ekspedisjonen fikk adgang til Ararat. Det ble gjort forsøk på å få myndighetene til å gå tilbake på dette.

Det er ikke første gang det er blitt hevdet at arken kan være funnet. Det har kommet mange slike sensasjonelle meldinger opp gjennom århundrene. Noen skal ha sett et skip, andre baugen på et skip. En gang ble det sagt at et forsker-team hadde funnet og undersøkt en båtlignende konstruksjon med flere rom i. Det var imidlertid ikke mulig å kontrollere om disse uttalelsene var bygd på fakta.

For omkring ti år siden ble det oppdaget noe på Ararat som lignet en båt. Bilder av «båten» ble offentliggjort i tidsskrifter. Men da noen dro til funnstedet for å undersøke den, viste det seg at det bare var en uvanlig jordhaug som var fotografert. Denne gangen er interessen rettet mot et annet sted på fjellet.

Det lønner seg ikke å vente for mye. Selv om trestokkene er fra tiden før vannflommen, kan en spørre om arken var den eneste trekonstruksjon som var laget på den tiden. Er det ikke mulig at restene av bygninger som ble ødelagt av flommen, kan ha drevet med flomvannet til andre steder, for eksempel til Ararat? Er det ikke også mulig at det kan ha blitt reist en trebygning på Ararat lenge etter vannflommen og Noahs tid?

Det er kanskje noen som ønsker å tro at det er Noahs ark som ligger der oppe i fjellet, og derfor slår de dogmatisk fast at det er det, før dette er blitt endelig bevist. Men hva så hvis det viser seg at dette ikke er arken? Vil det svekke deres tro på at det har vært en vannflom, og på Bibelens beretning om Noahs ark? Det ville i så fall ikke være første gang folk har mistet troen fordi de har trodd på ubeviselige påstander, mens hendelsen i seg selv virkelig har funnet sted.

Inntil det foreligger et langt større materiale, er det derfor forstandig ikke å vente at dette funnet skal bekrefte Bibelens beretning. De kristne trenger ingen slik bekreftelse. De har den beretning Gud selv har latt nedskrive i sitt Ord. Han var vitne til det hele. Vi har også beretningen til Noah, et jordisk øyenvitne til det som skjedde. Og vi vet at Jesus Kristus godtok vannflommen som et historisk faktum. — 1 Mos. 6: 1—8: 22; Luk. 17: 26, 27.

Vi må heller ikke glemme at beretninger om en vannflom er kjent i så å si alle kulturer og av nesten alle raser. Det er ikke sannsynlig at alle disse beretningene er blitt til ved en tilfeldighet. Det er også en fastslått kjensgjerning at millioner av levende skapninger fant en plutselig død i vann og i mange tilfelle ble hurtig nedfrosset en gang i fortiden. Rester av dem er blitt funnet i enorme mengder blant annet i Alaska og Sibir. Enkelte dyr ble så hurtig nedfrosset at de fremdeles hadde plantedeler i munnen og magen.

Ville kritikerne bli mer overbevist om Bibelens nøyaktighet hvis det virkelig ble funnet rester av Noahs ark? Ville de da begynne å tro på Bibelen og dens Forfatter? Vi kan jo spørre: Har funnet av Dødehavsrullene, som innbefatter Esaias’ bok, overbevist kritikerne om at de har tatt feil, og fått dem til å tro mer på Bibelen og dens Forfatter enn de gjorde før? Nei, i stedet har de brukt år på å diskutere detaljer i forbindelse med stavemåte, bokstavenes form, esseernes lære og så videre. De har oversett det som har betydning, nemlig at Guds Ord er blitt bevart, og at vi bør sette vår lit til det og dets Forfatter.

Kommer de som ikke tror at det har vært en verdensomfattende vannflom, til å bli overbevist «om noen [for eksempel Noah selv] står opp fra de døde» og viser dem hvor arken ligger? (Luk. 16: 31) Sannsynligvis ikke. Jesus oppreiste personer fra de døde, men det overbeviste ikke hans motstandere. Nei, da Jesus oppreiste en mann med navn Lasarus, ønsket Jesu religiøse motstandere å ta livet av ham! Og ikke bare det, de «la råd opp om også å drepe Lasarus»! — Joh. 11: 45—53; 12: 9—11.

Nei, vi mangler ikke beviser for at Bibelen er sannferdig. Det finnes rikelig med ugjendrivelige beviser for at Bibelen er Guds Ord. Derimot er det noe bibelkritikerne mangler, nemlig en rett hjertetilstand. De ønsker ikke å tro. Og de ønsker heller ikke å komme inn under Jehovas ordning eller følge hans morallover.

Lukker de øynene ved dåpen?

Et annet eksempel på hvilke villedende og direkte uriktige meldinger som kan komme, er en artikkel som var skrevet for Associated Press i Mufulira i Zambia.

I meldingen fra Associated Press het det: «Det ventes at medlemmer av Vakttårn-sekten holder øynene helt lukket når medtroende gjennomgår dåpsritualet. Heldigvis var det noen som hadde øynene åpne da Davison Kapysa ble dukket under i Kafue-elven i nærvær av 200 Vakttårn-medlemmer. En krokodille hogg tak i Kapysas bein, men den enslige kikkeren slo alarm før krypdyret fikk dratt av gårde med sitt offer.»

En leser som var i god tro, kunne av dette trekke den slutning at når Jehovas vitner er til stede ved en dåp, må de lukke øynene mens noen blir døpt. Men hvis Associated Press hadde henvendt seg til et eller annet Jehovas vitne for å få disse opplysningene bekreftet, ville det ha kommet for dagen at de er feilaktige, for sannheten er det stikk motsatte. Jehovas vitner som er til stede ved dåpshandlinger, er der for å se på, som øyenvitner. Det kunne de ikke være hvis de lukket øynene når andre ble døpt!

Vurder det du leser

All propagandaen i verden gjør at du ikke kan tro alt du leser. Når du leser om viktige begivenheter, bør du vurdere de fakta som foreligger. Spør deg selv: Er det som blir sagt, bygd på et solid grunnlag, eller er det bare rykter? Er kilden pålitelig? Hvis grunnlaget virker spinkelt, bør du vente med å gjøre deg opp noen mening til du har mer å bygge på.

Og en annen ting: Fra hvem er det mest sannsynlig at en får høre sannheten — fra dem som tjener sannhetens Gud, Jehova, og som ikke arbeider for pengenes skyld, eller fra dem som arbeider for å tjene mest mulig og har annonsører og andre pengesterke folk å ta hensyn til? Svaret er innlysende.

[Bilde på side 4]

Har vitenskapen virkelig bekreftet at Bibelens beretning er sann, ved hjelp av en datamaskin?

[Bilde på side 5]

Er en del av Noahs ark blitt funnet?