De nordamerikanske kjempetrærne
SKOGSARBEIDERNE ser ut som de rene pygméer i kjempenes land der de arbeider blant de veldige trærne i skogen i den nordvestlige del av De forente stater. Det begynner så smått å gry av dag. Solstrålene oppløser sakte tåkedisen som henger over de massive klippene og kjempetrærne i fjellkjeden Cascade Range. Tusenvis av menn arbeider som tømmerhoggere i dette distriktet, som strekker seg fra den sørøstlige del av Alaska til Nord-California.
Lyden fra motorer som minner om lyden fra motorsykler, bryter stillheten i den store skogen når motorsagene skjærer gjennom de svære trærne og får dem til å falle til jorden med et brak. Derved setter de kanskje en stopper for et tusen år langt liv. Arbeiderne ser ut som maur ved siden av de gigantiske trærne der de står og kapper dem opp i passelige lengder. Tømmerstokkene kan være mellom tre og tre og en halv meter i diameter. Det blir slått en vaier om dem, og så blir de slept til lasteplassen. Det hele minner om en scene fra Gullivers reiser.
Trær er de største planter som finnes. Men i motsetning til de fleste andre planter slutter trærne aldri å vokse så lenge de lever. Det finnes over 1000 treslag bare i De forente stater. Amerikanske tømmerhoggere skiller gjerne mellom det de kaller «bløt ved» og «hard ved».
Bløt ved og hard ved
«Bløt ved» er en fellesbetegnelse på ved av bartrær, som er eviggrønne og har nåleformede blad. Veden er lett når den er tørr, og det er lett å skjære den. Til denne gruppen hører gran, furu og seder.
«Hard ved» er ved av løvtrær, som ofte har brede, flate blad. Veden er kompakt og vanligvis seig og tung. Mange av disse trærne feller bladene om høsten, og nye blad vokser ut om våren. Det finnes mange forskjellige slags løvtrær, for eksempel lønn, valnøttrær, bjørk, epletrær og ferskentrær.
Fra et lite frø til et kjempetre
Hva er det som får et tre til å vokse og anta slike kjempemessige dimensjoner? Like under barken på treet er det et lag som kalles kambium eller vekstvev. Det omslutter treet som et trangt skinn og består av nye, levende celler. Det er her treet vokser, og hvert år blir det dannet en ny ring av ved i stammen.
Det nye vevlaget blir en del av splinten, som fører sevje fra røttene og opp til bladene. Med tiden blir splinten en del av den indre veden, kjerneveden, som gir treet dets styrke.
I kjerneveden forandrer cellens kjemiske sammensetning seg, og cellene blir hovedsakelig til cellulose. Trærne består i første rekke av cellulose og lignin. Ligninet holder cellulosecellene sammen med en slik styrke at en douglasgran eller en kjempegran som rager mellom 60 og 90 meter i været, holdes oppe, selv i kraftig uvær.
Tenk på det! Disse kjempemessige trærne kommer alle fra små frø! Mammuttreets frø er bare litt over en halv centimeter langt. Og hvert lite frø inneholder delene til et nytt tre. Frøet inneholder for eksempel en ørliten, hvit tråd, som en dag vil bli til en trestamme. Frøet har foruten to ørsmå blad en rotspiss i den ene enden og en knopp i den andre enden. World Book Encyclopedia forteller: «Selv om en snur et åpent frø slik at rotenden peker oppover, vil den vende nedover etter noen få timer, som om den ble trukket nedover av tyngdekraften. Samtidig vil den enden hvor knoppen og bladene sitter, vende opp, som om den ble trukket oppover av sollyset.»
Er ikke dette forbausende? Og for en forunderlig variasjon av frø det finnes! Hos bartrærne sitter frøene i kongler, som varierer meget i størrelse, fra Hemlockgranens kongle, som er på størrelse med en liten stein, til de 25 centimeter lange konglene hos enkelte furuarter. Når frøene er modne, åpner konglene seg, og frøene blir spredt til alle kanter av vinden.
Noen frø har vinger og kan fly lange strekninger før de faller til jorden. Andre spretter eller triller bortover som nøtter, og noen er utstyrt med bløte dunhår og blir båret av sted av vinden. Hos mange trær sitter naturligvis frøene inne i fruktene.
Douglasgranen
Douglasgranen, som kan bli over 60 meter høy, er det tre som gir de amerikanske fjellskråningene sitt sagtakkete utseende. Douglasgranen må kunne betegnes som det mest verdifulle av kjempetrærne, for den gir mer tømmer av høy kvalitet enn noe annet tre i Nord-Amerika. Dens spesielle, sammenvevde fibrer gjør at veden er usedvanlig sterk i forhold til vekten. Den gir ypperlig spikerfeste. Den er lett å male og lett å bearbeide og har god motstandskraft mot fuktighet og sopp.
Kapteinene på seilskutene foretrakk douglasgran som materiale til mastene på grunn av dens store høyde og styrke. I dag er douglasgran et etterspurt materiale til husbygging og blir brukt både til panel og finér. Av mindre tømmerstokker blir det framstilt papirmasse, alkohol til industrien, industrielle kjemikalier, kunstig vanilje og brensel.
Blyanttre og gran
Blyanttreet er en annen representant for de amerikanske kjempetrærne. Det kan bli mellom 45 og 60 meter høyt og kan ha en rotstubb med en diameter på fire — fem meter. Det er rettvokst, og veden er lett å kløve og har av den grunn latt seg bearbeide selv med primitive redskaper. Indianerne laget sine totempeler av blyanttrær. De hulte også ut svære tømmerstokker av disse trærne, og laget kanoer av dem. De skar ut kunstferdige mønstre på kanoene med meisler og økser av stein, bevertenner og muslingskall og slipte treverket glatt med sand og haiskinn.
Blyanttreet blir i dag mye brukt til skap og innredning av lagerrom, ettersom det har en skarp lukt som holder insekter borte. Arkitekter forsøker nå å bruke blyanttre som bordkledning på moderne hus.
Grantrærne er papirfabrikantenes stolthet. En fabrikk kan eie mange tusen mål granskog. Det billige papiret som framstilles av gran, har stor betydning i vår moderne verden, for det brukes til bøker, aviser og mange andre ting. Det kan gå med opptil 25 mål gran til én utgave av en avis. Gran blir også brukt til framstilling av rayon.
Den store sitkagranen, som vanligvis blir mellom 30 og 60 meter høy, er et av de vakreste bartrærne på den vestlige halvkule. Enkelte av disse granene kan bli nesten 100 meter høye. Ettersom veden har en svært sterk fibersammensetning i forhold til vekten, ble den mye brukt til fly under den første verdenskrig. Den blir nå brukt som materiale i musikkinstrumenter av høy kvalitet, for eksempel gitarer og pianoer.
Amerikanske rødtrær og mammuttrær
Når en reiser sørover langs kysten i den sørlige del av staten Oregon, får en etter hvert se skoger av amerikanske rødtrær. Disse trærne er de høyeste levende trær som finnes. De kan bli like høye som en bygning på 30 etasjer. Ja, det høyeste kjente tre i De forente stater er et rødtre som måler 112 meter. Mange av dem kan ha en stamme som er over tre meter i diameter. Veden har en lys, klar rødfarge. Trass i at den er bløt og sprø, er den usedvanlig holdbar og motstandsdyktig mot insekter. Rødtre blir derfor ofte brukt til innvendig panel og til andre ting som krever holdbare materialer.
De amerikanske rødtrærne kan vokse i høyder fra noen meter over havet opptil 800 meter over havet, mens mammuttrærne vokser i større høyder, ettersom de tåler mer kulde og tørke og i det hele tatt klarer seg bedre i høyere strøk. Mammuttrærne blir ikke så høye som rødtrærne, men stammen blir tykkere. Ettersom det ikke finnes noen andre trær som forener en slik tykk stamme med en slik høyde, er det mange som betrakter mammuttreet som verdens mest majestetiske tre. En mener at enkelte av dem er over 3000 år gamle, og en kjenner ikke til at noe mammuttre noen gang har dødd på grunn av høy alder.
General Sherman, et mammuttre i Sierra Nevada i California, er et godt eksempel på hvor kjempemessige disse trærne kan bli. Dette treet er 83,5 meter høyt. Stammen har en omkrets på 31 meter ved bakken. Tretti meter over bakken har denne kjempen fortsatt en diameter på 5,7 meter. Treets vekt er anslått til over 6000 tonn. Ikke desto mindre har dette enorme treet utviklet seg fra et frø som var så lite at det går over 100 000 på kiloet av det.
Disse trærne er rettvokste og sprø, og tømmerhoggerne erfarer ofte at når de feller dem, blir de sprø trestammene splintret til mange ubrukbare deler. På denne måten kan et tre som har vokst i over 1000 år, bli ødelagt.
Nyttige for menneskene
Mat, hus, klær og brensel — alt dette skaffer trærne til veie. Vi kan også være takknemlige for at trærne renser luften og opptar karbondioksyd gjennom ørsmå hull i bladene. Ved hjelp av sollys, vann, mineraler og faktorer som en ikke fullt ut kjenner, produserer treet næringsstoffer i bladene. Denne prosessen kalles fotosyntese. På den måten får treets celler næring.
Hvis trærne plutselig skulle dø ut på grunn av forurensningen i atmosfæren, ville trolig mennesket og andre levende skapninger til slutt bli kvalt og dø av mangel på frisk luft.
Trærne spiller følgelig en viktig rolle, ikke bare for tømmerhoggerne, men for alle mennesker. Vi har alle grunn til å sette pris på de skrivepulter, skap, stoler, bord og mange andre vakre møbler som blir laget av tre. Vi er glad for at vi har papir, slik at vi kan lese det trykte ord som gir oss opplysning, håp og trøst. Burde vi ikke også sette pris på at trærne renser luften og forskjønner landskapet? Vi kan være takknemlige for at vår kjærlige Skaper kledde jorden med en slik variasjon av de største plantene som finnes, kjempetrærne innbefattet.