Hvilket vitnesbyrd Gilead har vært årsak til!
DEN 7. mars i år ble den 50. klasse ved Vakttårnets bibelskole Gilead uteksaminert. Høytideligheten ble holdt i Jehovas vitners stevnehall i New York. Dette var en betydningsfull begivenhet, ettersom antallet av dem som er blitt uteksaminert ved skolen, ved denne anledning passerte 5000. I alt 5037 har nå fått spesiell opplæring som misjonærer ved Gilead.
Programmet under uteksamineringen, som tok en hel dag, var meget stimulerende. En rekke talere, deriblant presidenten og visepresidenten for Selskapet Vakttårnet, N. H. Knorr og F. W. Franz, ga god veiledning ut fra Bibelen. Hver av de 50 elevene mottok så skolens diplom og fikk i oppdrag å tjene i et fremmed land. De hadde kommet fra åtte forskjellige land og ble sendt til 19 land.
Om ettermiddagen medvirket elevene i et fint musikalsk underholdningsprogram og framførte et gripende bibelsk skuespill. Dette skuespillet, som var bygd over temaet «Jehova velsigner de lojale», utgjorde høydepunktet på en dag som lenge vil bli husket av de 1999 som hadde det privilegium å være til stede.
Under uteksamineringen av denne 50. klassen gikk mange av de tilstedeværendes tanker tilbake til den begivenhet som fant sted for 28 år siden, da skolen ble åpnet, den 1. februar 1943, midt under den annen verdenskrig. Ved denne anledning gjorde skolens rektor, N. H. Knorr, rede for hva som var hensikten med at skolen ble opprettet. Hensikten var, for å sitere ham, «å dyktiggjøre Ordets tjenere som ved Herrens nåde i alle deler av verden vil reise en VITNERØYS for Riket til opphøyelse av Jehovas navn. . . . Vi tror at det i samsvar med dens navn [Gilead] vil utgå et vitnesbyrd fra dette sted til alle deler av jorden, og at et slikt vitnesbyrd vil stå som et monument til ære for Gud».
Dette var i sannhet en opphøyd og edel hensikt, men ville den noen gang bli gjennomført? Noen lurte kanskje på det da elevene i den første klassen bare ble sendt til Costa Rica, Cuba, Mexico og Puerto Rico i 1943—1944. Men i tjenesteåret 1945 ble andre elever som hadde gjennomgått skolen, sendt til Alaska, Brasil, Britisk Honduras, Canada, Chile, Den dominikanske republikk, Guatemala, Haiti, Nicaragua, Panama og Uruguay.
Etter hvert som flere elever ble uteksaminert fra Gilead, ble de sendt til Afrika, Europa, Asia og til mange øysamfunn rundt om i verden. I slutten av 1949 var således disse elevene travelt opptatt med å forkynne om Guds rike i over 80 forskjellige land. I løpet av 1950-årene ble det dessuten sendt misjonærer til bortimot 50 andre land, og siden 1960 har ytterligere 30 land høstet gagn av den spesielle opplæringen som disse Ordets tjenere har fått. Ved slutten av tjenesteåret 1970 var elever som hadde gjennomgått Gilead, blitt sendt til i alt 159 forskjellige land.
I omkring 40 av disse landene var det blitt forkynt lite, om i det hele tatt noe, før disse misjonærene kom dit. I noen tilfelle fant de noen få isolerte forkynnere her og der som kunngjorde Guds rike, men det begynte først å bli avlagt et grundig vitnesbyrd på en organisert måte da misjonærer fra Gilead ankom. Blant disse landene var Bolivia, Colombia, Den dominikanske republikk, Elfenbenskysten, El Salvador, Guatemala, Haiti, Island, Israel, Korea, Laos, Malagasy-republikken, Nederlandske Antiller, Nicaragua, Peru, Portugal, Senegal, Singapore, Venezuela og Vietnam.
Det er blitt avlagt et stort vitnesbyrd i disse landene, og i noen av dem har det vært en fantastisk vekst. Ta for eksempel Nicaragua. Da to misjonærer som var blitt uteksaminert ved Gilead, kom til dette landet i 1945, fantes det ikke noen Jehovas vitner der. Men i fjor var det et høydepunkt på 1446 aktive forkynnere, derav 21 misjonærer. Eller tenk på det som har skjedd i Korea! I 1949, da de to første misjonærene fra Gilead ankom, var det bare 13 forkynnere av Riket der. Men hvilken vekst har ikke funnet sted der i løpet av de siste 20 år! I 1970 var det 12 267 vitner som rapporterte tjeneste, hvorav 18 var misjonærer.
Det finnes fortsatt en rekke land hvor Ordets tjenere som har gjennomgått Gilead, ikke får komme inn. Sovjetunionen og dens satellittstater bak jernteppet er til og med sterkt imot at deres egne innbyggere kunngjør at Jehovas herlige, messianske rike er menneskehetens eneste håp om fred og velstand.
På det nåværende tidspunkt tjener misjonærer som har gjennomgått Gilead, bare i 124 land. Dette skyldes hovedsakelig den fiendtlige holdning noen regjeringer inntar til Jehovas kristne vitners virksomhet, en holdning som kommer til uttrykk ved at de utviser de misjonærer som allerede er der. Dette fant for eksempel sted i Kommunist-China i 1958, da to misjonærer som var blitt sendt til Shanghai i 1947, ble arrestert på grunnlag av falske anklager. Etter at de hadde sont en dom på henholdsvis fem og sju år, ble de utvist fra Kommunist-China. Misjonærer fra Gilead er også blitt utvist fra Burma, Gabon, Kamerun, Malagasy-republikken, Malawi, Zambia og andre land, til skam for disse lands regjeringer.
Da den første klassen ved Gilead ble uteksaminert den 23. juni 1943, advarte N. H. Knorr om at disse utsendingene for Kristi rikes styre kunne vente å møte vanskeligheter. Han sa: «Den vei som ligger foran dere, vil kanskje ennå være lang; den vil kanskje bli vanskelig. Vi er sikre på at den vil bli vanskelig, men den vil ikke bli for lang. Den vil ikke bli så lang som den var for Abraham eller for Moses eller for de andre profetene . . . Men uansett hvor lang tid det måtte gå, bør dere la prøvelsen av deres tro virke tålmodighet, utholdenhet; . . . at dere må bli funnet å være ulastelige, opptatt med å gjøre Herrens vilje til enhver tid, . . . aldri mangle nidkjærhet og hengivenhet eller unnlate å gjøre dere anstrengelser som utspringer fra lydighet.»
President Knorr kom så inn på det bibelskribenten Jakob (1: 5) sier om visdom. «’Dersom noen av dere mangler visdom’ under de vanskelige forhold som dere helt sikkert vil møte, bør dere vise tro på visdommens Kilde og vende dere til ham.» Det er interessant å merke seg at president Knorr også ved eksamenshøytideligheten i år hadde valgt å tale over emnet visdom ut fra Jakobs brev, nemlig «Hvem er vis og forstandig blant eder?» — Jak. 3: 13.
Hvilken glede er det ikke for noe over halvparten av de 5000 misjonærene som fortsatt er i sine tildelte distrikter, å se hvor rikelig Jehova har velsignet forkynnelsesarbeidet! Spesielt de over 35 av de 94 som tilhørte den første klassen som ble uteksaminert ved Gilead, og som fortsatt er i sine tildelte distrikter, synes dette er gledelig. De har vært vitne til at antallet av lovprisere av Jehova verden over har økt fra knapt 110 000 i 1943 til 1 483 430 i 1970!
Denne veksten skyldes riktignok ikke utelukkende de anstrengelser misjonærene har gjort seg. Et mer realistisk bilde av den innflytelse som Gilead har hatt på forkynnelsesarbeidet, får en når en ser på den store økning som har funnet sted når det gjelder antall land hvor vitnene forkynner. I 1943 ble det mottatt rapporter fra bare 55 land, mens det i 1970 ble mottatt rapporter fra 206 land! Hvilken «VITNERØYS for Riket til opphøyelse av Jehovas navn» har ikke dette vært! Bibelskolen Gilead oppfyller i sannhet det som er hensikten med den, takket være Jehovas støtte og velsignelse.