«Ditt Ord er sannhet»

«Lykkelige er de milde»

DEN populære amerikanske forfatteren Mark Twain sa en gang sarkastisk at det britiske imperium var omtalt i Bibelen i Matteus 5: 5. Ifølge den autoriserte engelske oversettelsen og også den vanlige norske oversettelsen lyder dette verset slik: «Salige er de saktmodige; for de skal arve jorden.» På hans tid så det ut som om dette imperiet var i ferd med å arve jorden, ettersom det hadde kolonier på seks kontinenter og kunne skryte av at solen aldri gikk ned over det britiske imperium.

Disse ordene av Jesus er også blitt gjentatt på en respektløs måte i vår tid. En populær pop-gruppe synger en meget sarkastisk sang om den lykksalighet som en saktmodig som blir tråkket på og spyttet på, føler.

Det er tydeligvis slik at disse ordene av Jesus virkelig er et problem for noen mennesker. De kan kanskje virke fornuftsstridige. Skal de saktmodige arve jorden? Er det ikke de ubarmhjertige, de hensynsløse, de voldsomme, de aggressive og de krigerske som har hatt kontroll over jorden? Jo, det har i stor utstrekning vært menn som Napoleon, Hitler og andre diktatorer. Var de saktmodige? Naturligvis ikke.

De som kritiserer denne uttalelsen av Jesus, tar imidlertid feil på flere punkter. For det første misforstår de Jesu ord. Det greske ordet praús, som blir oversatt med «saktmodig», betyr først og fremst mild og vennlig. Det betyr ikke noe som er svakt, og som lett lar seg dominere. Det greske ordet er tvert imot forbundet med styrke. De gamle grekere brukte det for å beskrive en vill hest som var blitt temmet, og som nå var rolig og veldressert, men likevel sterk.

Legg også merke til at Jesus ikke sa at de saktmodige skulle tilrane seg jorden. Nei, han sa at de skulle arve den. Av hvem skulle de arve den? Naturligvis av Gud!

De som tar avstand fra Jesu ord, overser dessuten den kjensgjerning at han ikke sa noe om når de milde skulle arve jorden. Jehova Gud har fastsatt en tid for gjennomføringen av alle sine hensikter. (Pred. 3: 1—8) Denne tingenes ordning har Satan Djevelen som sin hersker og gud, og en kan derfor ikke vente at tingene skal bli gjort i samsvar med Bibelens prinsipper. Men de som har tro på Gud og på hans Ord, har tillit til at Guds vilje i nær framtid skal bli gjort på jorden slik den blir gjort i himmelen, og at de milde da skal arve jorden. — Matt. 6: 10; 2 Kor. 4: 4.

Hvem er de saktmodige eller milde som skal arve jorden? Hvem er det mildeste menneske som noen gang har levd? Er det ikke Jesus Kristus, Guds Sønn? Da han var på jorden, sa han: «Ta mitt åk på eder og lær av meg! for jeg er saktmodig [mild, NW] og ydmyk av hjertet.» Var han mild og vennlig? Ja, men på ingen måte svak. Hvilket mot viste han ikke da han drev pengevekslerne ut av templet! Hvor fryktløst fordømte han ikke de religiøse hyklerne på sin tid! Hvilken enestående ro viste han ikke da en pøbelflokk kom for å arrestere ham! — Matt. 11: 28, 29; 21: 12, 13; 23: 13—32; 26: 48—56.

Matteus 5: 5 får derfor i første rekke sin anvendelse på Jesus Kristus. Det er til ham, som framfor alle andre kan sies å være mild, Jehova sier følgende: «Begjær av meg! Så vil jeg gi deg hedningene til arv og jordens ender til eie.» I egenskap av hele jordens konge skal han «herske fra hav til hav og fra elven inntil jordens ender». — Sl. 2: 8; 72: 8.

Det er imidlertid ikke bare Jesus som skal arve jorden. Han skal ha 144 000 sammen med seg, slik det framgår av Åpenbaringen 14: 1, hvor det sies at det sammen med ham på det himmelske Sions berg står «hundre og førtifire tusen». For å kvalifisere seg til å bli konger måtte de framelske Guds ånds frukt, deriblant mildhet. (Gal. 5: 22, 23) At Jesus skal arve jorden sammen med andre, framgår av følgende ord: «Ånden selv vitner med vår ånd at vi er Guds barn; men er vi barn, da er vi også arvinger, Guds arvinger og Kristi medarvinger, såfremt vi lider med ham, for at vi også skal herliggjøres med ham.» (Rom. 8: 16, 17) Vi leser også angående disse at «de ble levende og regjerte med Kristus i tusen år». — Åpb. 20: 4.

Den kjensgjerning at Jesu ord i Matteus 5: 5 i første rekke får sin anvendelse på Jesus og på hans 144 000 medarvinger, betyr ikke at de ikke har noen betydning for andre av hans etterfølgere. Det har de, for de fastslår et prinsipp som også får sin anvendelse på Jesu «andre får». De har håp om liv i et paradis på jorden. — Joh. 10: 16; Luk. 23: 43, NW.

De fleste av dem som har dødd, og som vil bli oppreist av Jesus Kristus, vil bli velsignet med jordisk liv. Juridisk sett vil de imidlertid ikke eie jorden eller arve den, men de vil forvalte jorden for de milde som skal herske over dem. — Joh. 5: 28, 29.

Hva betyr det så for de kristne i dag at det er de kristne som er milde, som skal forvalte jorden for dens himmelske arvinger? Det betyr at de alle må bestrebe seg på å framelske og legge for dagen åndens frukt mildhet. Vi blir i virkeligheten i Bibelen mange ganger oppfordret til å være milde.

I Efeserne 4: 2 blir for eksempel de kristne rådet til å vandre «med all ydmykhet og saktmodighet [mildhet, NW], med langmodighet, så I tåler hverandre i kjærlighet». I Kolossenserne 3: 12 får de følgende befaling: «Ikle eder da, som Guds utvalgte, hellige og elskede, inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, saktmodighet [mildhet, NW], langmodighet.» De kristne blir dessuten oppfordret til å gi en grunn for det håp de har, «med et mildt sinn, og dyp respekt». Og hustruer blir spesielt oppfordret til å vise mildhet. De skulle ikke legge hovedvekten på fine klær, fine smykker og på kosmetikk, men de burde i stedet legge vekt på «hjertets skjulte menneske i den uforgjengelige drakt, en stille og mild ånd, som har stor verdi i Guds øyne». — 1 Pet. 3: 15, 4, NW.

De milde er virkelig meget salige eller lykkelige på grunn av de framtidsutsikter Gud har gitt dem. Denne lykken er ikke noe de først får erfare i framtiden, men noe de erfarer allerede nå. Det at de er milde, bringer dem også lykke på andre områder nå. De blir i stor utstrekning spart for den ufred og strid, de skuffelser og den bitterhet som de hensynsløse og ærgjerrige erfarer. Deres gudsfrykt, som er forbundet med nøysomhet, er en stor vinning. — 1 Tim. 6: 6.

Det er i sannhet forstandig av alle kristne som ønsker å være lykkelige nå, og som ønsker å være blant dem som eier jorden, eller dem som skal forvalte den for dens himmelske arvinger, å framelske mildhet.