Vi betrakter verden

Jehovas vitner anerkjent i Portugal

◆ Jehovas vitners organisasjon ble lovformelig anerkjent av myndighetene i Portugal i midten av desember 1974. Organisasjonens vedtekter ble, slik portugisisk lov krever, offentliggjort i Portugals største avis og senere trykt i andre av landets aviser. Disse opplysningene ble også gjengitt i regjeringsorganet Gazette. Det at Jehovas vitner offisielt er blitt anerkjent i Portugal, betyr at de nå kan komme sammen til offentlige møter og fritt utføre sitt bibelske undervisningsarbeid og annen virksomhet som tillates utført av en lovformelig ’religiøs organisasjon’.

Tre dager senere talte Selskapet Vakttårnets president, N. H. Knorr, til 7586 mennesker som var til stede på et spesielt møte for Jehovas vitner i Pôrto. Dagen etter, den 22. desember, holdt han og Selskapet Vakttårnets visepresident, F. W. Franz, foredrag i Lisboa for en forsamling som talte 39284. Ved de to møtene var det således 46870 til stede, det vil si, over tre ganger så mange som det er Jehovas vitner i Portugal.

Fuglenes evne til å navigere . . .

◆ Hvordan finner duer veien hjem? Forsøk tyder på at fuglene er i stand til å identifisere synlige landemerker. Men når en har fraktet duer i tildekte bur til steder hvor de aldri tidligere har vært, og sloppet dem løs, har de funnet veien hjem igjen; ingen landemerker har ledet dem. Er det solen som leder duene? Den hjelper dem kanskje til å bestemme kompassretningen, men det er ikke nok til å lokalisere et bestemt punkt. I en nyere utgave av bladet Scientific American sier W. T. Keeton: «Den gamle tanken om at fuglene gjør bruk av en enkelt metode når de skal bestemme retningen hjem, har veket plassen for den oppfatning at hele systemet sannsynligvis består av mange forskjellige komponenter.»

. . . og insektenes

◆ Bladet Natural History skrev også nylig om hvordan insekter kan fly i en rett linje over store, åpne områder uten tilsynelatende å være avhengig av synlige landemerker. W. G. Wellington hevder at insektene gjør bruk av polarisert lys. Under visse forhold svinger sollyset i et bestemt plan. På en eller annen ukjent måte oppfatter insektene (i motsetning til menneskene) dette lyset og navigerer ved hjelp av det over lengre strekninger. Når det er liten eller ingen polarisasjon, sier han, benytter insektene seg av kjente landemerker eller andre ting under sin navigering.

Hva setter du på førsteplassen?

◆ I den senere tid har avisene i USA hatt flere beretninger om menn som ga avkall på en karriere som profesjonelle idrettsmenn da de ble aktive Jehovas vitner. Hvorfor sluttet de? Mener de at det er galt å drive sport? Ikke nødvendigvis. En basketballstjerne sa for en tid siden i et intervju med Dallas-avisen Morning News: «Hvis en skal oppnå suksess som basketballspiller, er en nødt til å gå helt inn for det i nesten ni av årets måneder og i nesten alle dagens timer i løpet av denne perioden. . . . Ved å spille basketball sa jeg virkeligheten at jeg ville tjene Jehova [Gud] når jeg fikk tid.»

Kriminaliteten øker

◆ Kriminalstatistikken for 1974 viser at kriminaliteten i Oslo steg sterkt i fjor i forhold til 1973. Mens politikammeret i 1973 hadde en total mengde på 26 992 straffbare saker til behandling, steg tallet til 30 419 i 1974. Den største økningen skjer innen gruppen vinningsforbrytelser, men det er også en betydelig økning av voldsforbrytelser. I 1972 ble det begått 192 voldsforbrytelser, og i 1974 hadde tallet steget til 1149. På en pressekonferanse ga politimester Rolf Solem uttrykk for at han ikke trodde det var nok at politiet økte sine mannskaper og forbedret sitt utstyr — botemidlet måtte også finnes ved en økt innsats i skolene og hjemmene.

Flere utmeldelser, færre vielser

◆ I 1974 var det i landet som helhet 4979 som meldte seg ut av Den norske kirke, mot 4595 året før, framgår det av biskop Kaare Støylens årsmelding for Oslo bispedømme. Antallet av kirkelige vielser i Oslo har gått ned fra 2401 i 1973 til 2130 i 1974, mens antall borgerlige vielser har økt fra 1668 til 1783. I biskopens årsmelding heter det ellers blant annet: «Hele vårt samfunn gjennomlever en merkbar omveltning. Det er krefter virksomme i vårt og andre folk som ingen synes å ha styring på. . . . Gamle verdier og normer som har båret vårt folk og gitt det sin profil, trues med å oppløses.»

China som oljeeksportør

◆ Den kinesiske oljeproduksjonen har økt raskt i de siste 15 årene, og den skal nå være oppe i over 60 millioner tonn årlig. Landet har tre voksende oljefelt, og navnene på disse uttrykker stor optimisme, nemlig Taching (stor feiring), Shengli (seier) og Takang (stor velstand). I begynnelsen av året ble det kjent at kineserne cirka et år tidligere fullførte en 1200 kilometer lang oljeledning fra oljefeltene i Mandsjuria til Gulehavet. Denne ledningen er av spesiell interesse for japanerne, som siden 1973 har importert olje fra China, og en mener at den også har styrket Chinas rolle som oljeeksportør og gitt landet et betydelig forsprang i forhold til Sovjetunionen i konkurransen om det japanske marked.

Dyrt forsvar

◆ Fra 1963 til 1973 brukte alle land i verden, til sammen 2,5 billioner dollar til militære utgifter, framgår det av en rapport fra det amerikanske våpenkontroll- og nedrustningsbyrå. I den samme perioden brukte NATO godt og vel 991 milliarder og Warszawapakten over 779 milliarder dollar.

Forteller ørene om hjertet?

◆ Forskere ved Mayo-klinikken la nylig fram beviser for at en fold på øreflippen(e) kan være et tegn på sykdom i hjertets kransarterier. Det viste seg at 90 prosent av de pasientene som hadde en fold på øreflippene, led av en slik sykdom, mens om lag samme prosentdel av dem som ikke hadde en slik fold, hadde friske arterier. Uten å fastslå noe med sikkerhet mener forskerne at en fold på øreflippene «sammen med andre kliniske tegn sannsynligvis bør betraktes som et fysisk tegn på sykdom i kransarteriene».

Smog’en har kommet til Spania

◆ Madrid er nå den européiske hovedstad som er mest utsatt for smog, og luftforurensningen der i byen er åtte ganger verre enn i London, noe som har ført til at byen er blitt omtalt som «forværelset til et gasskammer». En mener at det i første rekke er den raske industrialiseringen og den voldsomme økningen i antall biler som er ansvarlig. Fordi spanierne har for vane å dra hjem og spise lunsj, har byen rushtrafikk fire ganger om dagen.