Fra ost og smør til harde stoffer

Av «Våkn opp!»s korrespondent i Nederland

FORUTEN meieriprodukter — ost og smør — har enorme mengder harde stoffer strømmet ut fra Nederland. Regjeringene i nabolandene har protestert sterkt mot denne smuglingen og hevder at de nederlandske myndigheter burde treffe langt strengere forholdsregler for å bekjempe dette.

Over hele Nederland, særlig i byen Amsterdam, øker kriminaliteten sterkt. Narkomane som ikke er i stand til å betale de høye svartebørsprisene på narkotika, begår tyverier. De gjør til og med innbrudd i apotekene for å få tak i opium og morfin. I Amsterdam sentrum kan en se prostituerte som er påvirket av narkotika, sitte i vinduene i bordellene. Kinesiske gjenger fører krig seg imellom for å få kontroll over narkotikahandelen.

Problemet har antatt slike dimensjoner at bystyret i Amsterdam går inn for å legalisere bruken av narkotika og sier seg i prinsippet enig med dem som foreslår at det skal gis «gratis heroin til narkomane». Politiet går også inn for dette. Men fra andre hold høres det sterke protester. En er redd for at hvis bruken av narkotika blir legalisert, vil antallet av narkomane, som allerede er høyt, stige ytterligere.

Hvordan oppsto denne situasjonen?

For å finne ut hvordan dette alvorlige problemet oppsto, henvendte vi oss til politiavdelingen i justisdepartementet i Haag for å skaffe oss førstehåndsopplysninger. Det intervjuet vi hadde med en representant for denne avdelingen, brakte for dagen følgende:

Nederland ble det européiske senter for omsetning av narkotika på grunn av landets sentrale beliggenhet, og byen Amsterdam lå helt ideelt til. Bare noen få kilometer fra Amsterdam ligger den internasjonale flyplassen Schiphol. I løpet av noen få timer kan en kjøre til Belgia, Vest-Tyskland eller Frankrike. Rotterdam, Europas største havneby, ligger bare 75 kilometer borte. På grunn av landets lange kystlinje er det lett for fiskebåter og private båter å levere ulovlig last et øde sted. Nederlands liberale rettssystem og svært tolerante holdning overfor utlendinger ser også ut til å tiltrekke kriminelle elementer.

Inntil november 1976 ble enhver som ble pågrepet med en stor mengde opium eller heroin, idømt høyst fire års fengsel. Sammenlignet med mange av fengslene i Østen og i Nord-Afrika er fengslene i Nederland nesten ideelle. Fangene blir aldri slått, får tilstrekkelig med mat, behøver ikke å arbeide, kan se på fjernsyn og ta imot lesestoff og få besøk av slektninger. De som blir idømt korte fengselsstraffer for smugling av narkotika, har det derfor slett ikke ille. Regjeringen har i mellomtiden innført strengere straffer, men dette har hittil ikke hatt den ønskede virkning. Politi og tollere legger beslag på stadig større mengder narkotika.

En annen grunn til at narkotikaproblemet er større i Nederland enn i nabolandene, er at den ulovlige omsetningen av narkotika har foregått der i mye lengre tid. Hvorfor? I 1930-årene kom fattige kinesiske sjømenn til Nederland. De mønstret av og gikk i land for å tjene penger til sine sultne familier hjemme. Disse mennene brukte bare et lite beløp daglig til mat og drikke. De sov sammen på overfylte steder i de fattigste strøkene i de store byene. Under den økonomiske oppgang etter den annen verdenskrig gikk det bedre for dem. Disse tidligere sjømennene arbeidet hardt og flittig og åpnet den ene kinesiske restauranten etter den andre. Men mange av disse kineserne var opiumsrøykere og fortsatte å være det. Ettersom denne store kinesiske kolonien skaffet seg nesten alt det den trengte til sine restauranter og butikker, fra Hongkong, inneholdt forsendelsene ofte en liten pakke opium.

Mye senere dukket heroin og andre harde stoffer opp på det illegale marked. Inntil for fire-fem år siden hadde det aldri hendt at politi eller tollere hadde beslaglagt heroin. Men nå beslaglegges det hundrevis av kilo, og denne mengden er tilsynelatende bare toppen av et stort isfjell. En stor del av denne opium og heroin kommer fra det området som kalles «den gylne triangel» — Burma, Laos og den nordlige delen av Thailand. Fiskebåter smugler opiumen ut fra «den gylne triangel» til Hongkong og Singapore og i den senere tid også til Bangkok. De mektige forbrytersyndikatene som kontrollerer den virkelige omsetningen av narkotika, holder til i store havnebyer og bruker alle tenkelige midler for å få narkotikaen til det rike Vesten. Fortjenesten er enorm. Opium koster der hvor den kommer fra, omkring 275 kroner pr. kilo, men de narkomane betaler til sammen nesten 1,2 million kroner for et kilo heroin. (Ved hjelp av en svært enkel kjemisk metode kan en utvinne et kilo heroin av ti kilo opium.)

En stor del av heroinen fra «den gylne triangel» gikk til Vietnam på det tidspunkt da De forente stater hadde omkring 800 000 soldater stasjonert der. Noen av dem hadde allerede begynt å bruke narkotika før de kom dit, og sykdom, bekymringer og det presset som krigføring i urskogen medfører, fikk mange andre til å begynne å bruke narkotika. Det store narkotikaproblemet i Europa, særlig i Nederland, begynte etter at De forente stater trakk seg tilbake fra Vietnam. Hvorfor? Fordi de kinesiske syndikater i Hongkong og Bangkok mistet sitt innbringende marked i Vietnam og gjorde alt de kunne, for å skape et nytt marked i Europa. I denne hensikt gjorde de hovedsakelig bruk av sine forbindelser med kriminelle elementer blant kineserne i Nederland.

Narkotikaproblemet har vært til stor skade for Nederland. For bare ti år siden var det lite kriminalitet i landet. Nå hjemsøkes det nederlandske samfunn av ungdomsforbrytelser, tyverier og til og med mord. Hvis noen blir ranet eller overfalt på åpen gate, er det så å si ingen som rører en finger for å yte hjelp. I løpet av en week-end i Amsterdam, da det ble gjort innbrudd i 7000 biler, kunne de overarbeidede politimennene ikke gjøre stort annet enn å gi offerne et skjema å fylle ut. For å stanse bølgen av terror og ran i Amsterdam hadde den nederlandske regjering en tid militærpoliti på sporvognene.

Den store økningen i kriminaliteten har direkte tilknytning til narkotikamisbruket. Kjøpere og selgere treffer hverandre på steder hvor andre former for kriminalitet — prostitusjon, hasardspill, tyveri og omsetning av tyvegods — florerer. En narkoman trenger kanskje hver dag et halvt gram heroin som kan koste over 600 kroner. Det er innlysende at han ikke kan skaffe seg penger til heroin på ærlig vis. De narkomane selger derfor narkotika, driver prostitusjon og begår tyveri, ja, de viker ikke tilbake for å begå en hvilken som helst forbrytelse som kan skaffe dem, materiell vinning. For å dekke sitt behov må de stjele en mengde, ettersom de bare får solgt tyvegodset for omkring en tiendedel av det som det er verdt. Narkotikamisbruket har således resultert i en voldsom kriminalitet.

Politiet er ikke i stand til å takle situasjonen bedre, med mindre det blir opprettet en større politistyrke. Det er derfor noen sier at det ville være bedre å gi alle narkomane gratis heroin i håp om at dette vil eliminere den kriminalitet som har tilknytning til narkotika.

Nederlands narkotikaproblem er skremmende. Enkeltpersoner kan imidlertid bli hjulpet. Hvordan? I Nederland og andre steder på jorden er tidligere narkomane blitt hjulpet til å frigjøre seg fra narkotika ved å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner. I dag er disse tidligere narkomane rettskafne medlemmer av samfunnet. Det er helt sikkert at mange flere kunne bli hjulpet hvis de anvendte Bibelens veiledning.

[Bilde på side 16]

«Har du med deg narkotika? La det heller være

Andre land straffer med hård hånd»

[Rettigheter]

Fra en kampanje som den nederlandske regjering iverksatte for å bekjempe narkotikatrafikken