Narkotikamisbruket øker over hele verden

EN TID ble USA regnet for å være det industriland som hadde de største narkotikaproblemene. Slik er det ikke lenger. «Heroinen velter inn over Europa!» meldte Arbeiderbladet 29. juni 1976.

I 1976 beslagla européisk politi mer heroin enn amerikansk politi. En mener at det nå er 100 000 narkomane i fellesmarkedslandene, og i 1976 ble det registrert 2000 narkotikadødsfall i disse landene.

Portugisiske myndigheter innrømmer at narkotikamisbruket er i ferd med å bli ’en nasjonal katastrofe’. Landet sies å ha et av de største narkotikaforbruk pr. person i hele Europa.

«Vi kjemper på vikende front,» sier en franskmann som driver en avvenningsklinikk for narkomane. «Så snart vi har vunnet en centimeter, skjer det noe som setter oss en kilometer tilbake.»

Dette tiltagende narkotikamisbruket i Europa gjenspeiler seg i dødsfall som skyldes narkotikamisbruk. Det høyeste antall slike dødsfall i løpet av et år her i landet ble registrert i 1974, da 19 personer, hvorav ti i Oslo, omkom av narkotika. I Frankrike steg tallet på slike dødsfall fra 13 i 1973 til 59 i 1976, i Vest-Tyskland fra 104 i 1973 til 156 bare i første halvdel av 1976 og i Italia fra ett i 1973 til 30 i første halvdel av 1976.

Men det er ikke bare Europa som får merke følgene av et økende narkotikamisbruk. Bladet Far Eastern Economic Review forteller:

«Salg og misbruk av hard narkotika i Sørøst-Asia befinner seg på et rystende nivå. Ifølge en pålitelig kilde er cirka én av 43 mennesker i Hongkong henfallen til opium eller heroin. I Thailand, hvor narkotika tradisjonelt er blitt betraktet som et ’européisk problem’, mener en nå at det finnes mellom 300 000 og 600 000 heroinnarkomane. Meldinger fra Singapore og Malaysia er like uhyggelige.» — 30. april 1976.

Til tross for strenge straffer ble registrerte tilfelle av narkotikamisbruk i Singapore åttedoblet og arrestasjoner av narkotikahaier tredoblet fra 1974 til 1975. Tallet på slike som ble arrestert for misbruk og salg av narkotika i Japan, ble firedoblet fra 1971 til 1975. Og i Melbourne-området i Australia økte tallet på dem som ble arrestert for misbruk og salg av marihuana, med 60 prosent fra 1974 til 1975. «Det er vidt utbredt i alle australske samfunnslag,» sier Melbourne-tidsskriftet Age.

Heller ikke det afrikanske kontinent har gått fri. FN’s narkotikakommisjon omtalte nylig narkotikasituasjonen i Sahara som «alvorlig».

De forente stater har absolutt ikke løst sitt narkotikaproblem. En undersøkelse som nylig ble foretatt av forsvarsdepartementet der i landet, viser at nesten halvparten av alle menige i de væpnede styrker regelmessig bruker narkotika. Det er nesten dobbelt sa mange som det var ifølge en lignende undersøkelse som ble foretatt fem år tidligere. Men den mest tragiske side ved problemet er narkotikamisbruket blant de unge.

Økning blant de unge

En undersøkelse som ble foretatt på den amerikanske regjerings initiativ i 1976, viste at over halvparten av elevene i avgangsklassene ved de høyere skoler hadde røykt marihuana, og nesten en tredjedel innrømmet at de gjorde det på det daværende tidspunkt. Én av 12 brukte dette stoffet hver dag. Også i andre land går tendensen i retning av å bruke dette og andre, mer skadelige stoffer.

«En kan finne heroin på hver eneste høyere skole og ved hvert eneste universitet og ungdomssenter,» uttaler en vesttysk rådgiver i narkotikaspørsmål. «Situasjonen er katastrofal.»

«Ungdomsnarkomani er også et økende problem i Hongkong,» sier bladet Far Eastern Economic Review. Og i Italia er situasjonen ifølge en autoritet den at «offerne ser ut til å bli yngre og yngre for hver dag som går».

Fordi det er store penger å tjene på narkotikahandelen, har distribusjonssystemene sørget for at det er lett for skoleungdommer å få tak i narkotika. «Det er like lett å få narkotika på skolen som det er å skaffe seg skrivepapir,» melder en amerikansk kongresskomité.

Den samme komitéen sa også at det er vanlig at elever som er påvirket av narkotika, sitter og sover ved pultene, og at skolemyndighetene ikke griper inn. «Lærerne sa at de er redde for å gjøre noe når det er narkotika med i bildet,» sier rapporten, «for de vil ikke bli støttet av skolemyndighetene eller av barnas foreldre.» Ungdommer som ønsker å lære noe, er tvunget til å oppholde seg i en slik nedbrytende og usunn atmosfære.

Myndighetene er hjelpeløse

New Yorks borgermester og noen andre embetsmenn gjemte seg for en tid siden i en kamuflert politibil for med egne øyne å være vitne til narkotikahandelen, og borgermesterens pressesekretær uttalte etterpå at borgermesteren «var temmelig rystet over det han så. Han ble forbauset over hvor åpenlyst det hele foregikk, og hvor maktesløst det nåværende system står overfor problemet».

Tidsskriftet To the Point International sier: «Problemet kan bare bli verre, for etterspørselen er konstant, og kildene er de mest hensynsløse bønder, tilvirkere og selgere i verden.»

Et amerikansk regjeringsorgan foreslo nylig at en skulle få det militære til å føre «krigen» mot narkotikaondet. Senatets faste undersøkelseskomité sa at bare de væpnede styrker er i besittelse av «de fly og andre befordringsmidler som en trenger for å kunne forfølge og innhente narkotikahandlerne».

Men strengere tiltak er egentlig ikke løsningen. Som lederen for Frankrikes narkotikapoliti, Francois Le Mouel, sier, ser det ut til at narkotikamisbruk «er et alminnelig sivilisasjonsproblem». Vår «sivilisasjons» livsstil, filosofi og mål har etterlatt seg en tomhet som mange forsøker å fylle med narkotika.

«Og hvorfor ikke?» tenker mange. «Myndighetene har overdrevet faren ved å bruke narkotika. Noen narkotiske stoffer er like harmløse som en drink.» Er dette riktig? Legg merke til det som kommer fram i den neste artikkelen.