Narkotika — problemene tiltar
DET er mye snakk om narkotika i nyhetsmediene for tiden. Det er sjelden en åpner en avis uten å se at det står et eller annet om narkotikaproblemer: En diplomat blir tatt med narkotika på seg idet han skal inn i et land. En statsminister blir mistenkt for medvirkning til narkotikasmugling. En kjent idrettsmann må gjennomgå en avvenningskur for å slutte å misbruke narkotika. I et fly eller på en båt blir det foretatt razzia og gjort et stort narkotikakupp. En berømt underholdningsartist dør av en overdose. En lokomotivfører i en togulykke viser seg å være påvirket av narkotika. En politiker gjorde narkotikakontroll til en hovedsak i sin valgkampanje. Og slik kunne vi fortsette.
Narkotikaproblemet er blitt så stort at 24 land i fjor gjorde seg forente bestrebelser for å bekjempe det. De «ødela 5046 tonn kokablad og 17 585 tonn cannabisplanter» (som er råmaterialet for hasj og marihuana), sier U.S.News & World Report. «Likevel trekker utenriksdepartementet [i USA] den slutning at de nåværende prosjekter som tar sikte på å utrydde narkotikaen, ’ikke er tilstrekkelige til å redusere verdens forsyning av narkotika’.»
Antall narkotikabeslag, arrestasjoner og dommer har økt, men det blir også mer og mer av de ulovlige narkotiske stoffene. Bare en liten del av produksjonen blir funnet og tatt, og mange steder er det lettere å få tak i narkotika enn noen gang før. Produksjonen av kokain fra kokablad i Bolivia, Colombia og Peru økte for eksempel med ti prosent mellom 1986 og 1987, selv om disse landene i 1986 gjorde seg felles bestrebelser for å foreta razzia i og ødelegge laboratorier som ble brukt til produksjon av kokain. Det kokainet som nå blir solgt på gaten, er mye renere, og prisene har falt betraktelig — noe som vitner om større forsyninger.
«Den ulovlige bruken av narkotika blant de unge er større i USA enn i noen annen industrialisert nasjon i verden, og misbruket begynner i tidligere alder enn noen gang før,» heter det i en rapport fra Behavior Today. En undersøkelse viste at over halvparten av alle 16—18-åringer innrømmet at de hadde prøvd et ulovlig narkotisk stoff, og at denne høye andelen øker til cirka 80 prosent blant dem som er i midten av 20-årene. Det anslås nå at det er 1,2 millioner narkomane i USA, og at ytterligere 23 millioner bruker narkotika av og til.
Det er ikke bare i USA narkotikaepidemien herjer. Den sovjetiske avisen Pravda siterte innenriksminister Aleksandr Vlasov, som sa: «Kampen mot narkotikamisbruket og de forbrytelsene som har sammenheng med det, er blitt en av hovedoppgavene for innenriksministeriet.» Og som det stod i Soviet Weekly, «er 80 000 sovjetere satt under tiltale i forbindelse med narkotika i løpet av de siste to årene», og til tross for behandling for narkomane «er problemet fortsatt alvorlig, for det er registrert 131 000 som bruker narkotika».
Det sies at det i Ungarn er mellom 30 000 og 50 000 narkotikamisbrukere. I Polen er det anslagsvis fra 200 000 til 600 000 narkomane og brukere av hardere stoffer, og de fleste av dem er under 25 år. I Pakistan regner man med at det er nærmere 313 000 som er avhengige av opium, og 150 000 som er avhengige av heroin. Sir Jack Stewart Clark, som er medlem av Europaparlamentet, spår at antallet av dem som jevnlig bruker kokain i Vest-Europa, kan komme opp i tre—fire millioner innen midten av 1990-årene. Sjefen for Oslo politikammers narkotikaseksjon, Truls Fyhn, opplyste i april at det er minst 50 000—60 000 nordmenn som misbruker narkotika jevnlig, og at antallet kokainmisbrukere nå er flere enn 1000.
Narkotikaproblemet er blitt så stort at en FN-rapport sa at det nå er like før det bringer «selve sikkerheten i enkelte stater» i fare.
Hvorfor er det så mye snakk om narkotika? Hvorfor bruker egentlig folk narkotika? Hvorfor har storstilte tiltak som er blitt satt i verk for å stanse utviklingen av narkotikaproblemet, mislykkes? Hva kan gjøres med denne trusselen, som bare blir større?