Hva kan vi lære mens det fortsetter?
SÅ OG HØST
Så hvete, og du vil få hvete. Så rug, og rug vil komme opp. Så bygg, og du vil høste bygg. Det er logisk. Det er ingen som venter noe annet. Når det gjelder oppførsel, er det imidlertid mange som tror at de kan så det som er ondt, og høste det som er godt. Men det er ikke tilfelle, slik Galaterne 6: 7 viser: «Ta ikke feil, Gud lar seg ikke spotte. Det et menneske sår, skal det også høste.» Det kan gå lang tid fra vi sår, og til vi høster, men en dag vil vi høste det vi har sådd. Det er noe vi må lære.
VI KAN LÆRE AV ERFARING
Jehova Gud tillot sin Sønn, Jesus, å lide for onde menneskers hånd og å lære av det: «Enda han var Sønn, lærte han lydighet av det han led.» Det gjorde ham også skikket til å være en øversteprest som kunne «ha medlidenhet med oss i vår svakhet». (Hebr. 4: 15; 5: 8) Å utholde det onde styrker vår ulastelighet, får oss til å vise lydighet mot Gud og hjelper oss til å være medfølende med dem som lider, slik som Jesus var. Foreldre i vår tid lar ofte barna sine få lære ved erfaring. De lar dem få ta følgene av sin dåraktige handlemåte, ettersom de vet at det er enkelte ting de ikke kan lære på noen annen måte. Det at Jehova tillater det onde, kan på lignende måte lære oss noe verdifullt.
VÅR VERDSETTELSE ØKER
Mange av de velsignelser vi har, er noe vi tar for gitt. Den energi og helse som hører ungdommen til, er noe vi gleder oss over uten å tenke over, inntil vi blir eldre og ikke lenger er så friske og sterke. Godt syn, god hørsel, god mat, varme klær og et pent hjem — disse og andre velsignelser blir tatt for gitt av dem som er vant til dem. Men hvis du blir blind eller døv, får oppleve å fryse eller sulte, får amputert et ben eller mister en av dine kjære, vil du som aldri før forstå hva det var du hadde, og hva du har mistet. Gå med bind for øynene en uke eller bare en dag, og du vil bli klar over hva øynene betyr for deg. Å oppleve det onde kan berøve oss enkelte velsignelser, men det kan lære oss å verdsette det vi har.
VISDOMMENS VEI
Millioner av mennesker i vår tid setter ikke pris på de retningslinjer Gud har gitt oss, det vil si, ikke før de har ignorert dem og høstet følgene av det. Hvor mye bedre ville det ikke ha vært å ha gitt akt på dem fra begynnelsen av og unngått de lidelser som det å ignorere dem medfører! Vi behøver ikke å lære av bitter erfaring: «Herrens lovbud er pålitelig, det gir den uerfarne visdom.» (Sal. 19: 8) Ved å merke seg de bitre erfaringer andre har gjort, kan den som er uerfaren, lære noe: «Når en spotter må bøte, blir den uerfarne klok.» Han behøver ikke å få de samme vanskelighetene selv: «Den kloke ser ulykken komme og søker skjul.» (Ordsp. 21: 11; 22: 3) Når vi ser følgene av det onde, kan det lære oss å unngå det.
BITTER ERFARING
Fordi Israel, Jehovas folk i fortiden, ikke ville følge hans retningslinjer, måtte de lære verdien av dem ved bitter erfaring — ved å høste følgene av sin handlemåte: «Deres hjerter var tynget av møye . . . Noen ble dårer ved sin syndige ferd, de fikk lide for sine misgjerninger.» (Sal. 107: 11—17) «Det er din egen ondskap som tukter deg,» sa Jehova til dem, «ditt frafall som fører til straff. Så må du da skjønne og se hvor ondt og bittert det er at du har gått bort fra Herren din Gud.» (Jer. 2: 19) Det er imidlertid mange som er uforbederlige, og som nekter å ta lærdom når de blir refset: «Om du støter en dåre i morteren og knuser ham sammen med grynene, går dumheten likevel ikke av ham.» — Ordsp. 27: 22.
HVOR MYE LIDELSE?
Det er mange uskyldige som nå blir utsatt for store lidelser. Dette er noe som foruroliger mange. Det bør lære oss at onde systemer resulterer i at millioner får lide. Men vi må ikke gjøre lidelsene verre enn de er for den enkelte. Folk snakker om alle de forferdelige lidelser som all elendigheten blant menneskene forårsaker, men vi bør i den forbindelse huske følgende: Det kan være at 1000 personer har hodepine, men det er ingen enkelt som opplever den smerte disse 1000 til sammen føler. Ingen kan oppleve større smerte enn den én hodepine forårsaker; den enkelte føler bare en tusendel av den samlede smerten. På lignende måte er det onde blitt tillatt i 6000 år, men det er ingen enkeltperson som har måttet lide i 6000 år. Den enkelte opplever bare dette i løpet av sin levetid. På den annen side er det naturligvis mer enn nok.
MENNESKENE HAR IKKE BOTEMIDLET
Hovedsaken er at vi tar lærdom av at det onde fortsetter. Når vi sår det som er ondt, vil vi høste det som er ondt. Når nasjonene gjør det, fører det til at millioner får lide. I løpet av 6000 år har menneskene prøvd mange forskjellige styreformer, men ikke én av dem har brakt fred og lykke. Gang på gang har disse ordene vist seg å være sanne: «Herre, jeg vet at mennesket ikke selv kan rå for sin vei, og at vandringsmannen ikke selv kan styre sine skritt.» (Jer. 10: 23) Politikere, militarister, finansfolk og prester — alle har sviktet menneskeheten. Burde ikke det at menneskene i alle disse årtusener har høstet det som er ondt, lære oss at det er nødvendig å så noe annet, og at noe mer enn menneskelige anstrengelser må til?