«Sensur — 500 års strid»
SOMMEREN og høsten 1984 presenterte New York Public Library (USAs største offentlige bibliotek) en utstilling med ovennevnte tema: «Sensur — 500 års strid.» Til bestemte klokkeslett kunne publikum bli vist rundt av en omviser som kom med interessante kommentarer. Jeg besøkte dette verdensberømte biblioteket på Fifth Avenue og 42nd Street i juli og ble med på en slik omvisning.
Omvisningen begynte i et stort, imponerende værelse. I hylle etter hylle, helt opp til det praktfulle eiketaket med utskjæringer i renessansestil, var det sjeldne bøker og trykksaker fra det 15. århundre og fram til i dag. Alle disse publikasjonene hadde én ting til felles — de var på et eller annet tidspunkt blitt forbudt som følge av sensur.
Helt i begynnelsen av omvisningen sa omviseren: ’Tenk deg at du sitter i fred og ro i en god stol i stuen og leser en bok du setter stor pris på. Plutselig trenger politiet seg inn i huset, tar boken ut av hendene dine og river den i stykker. Hvorfor? Fordi statsmyndighetene mener at offentligheten ikke har godt av å lese boken. Du har nettopp opplevd sensurens skrekkvelde.’
Men det ble utøvd sensur lenge før bøkene i disse hyllene ble utgitt. Tittelbladet på en av de bøkene vi så, illustrerte det. Det var boken Alle Propheten Teutsch (Alle profetene, på tysk), som ble oversatt til tysk av Martin Luther i 1534. Tittelbladet er inndelt i ni felt, og hvert felt illustrerer en bibelsk begivenhet. Ett felt viser den israelittiske kongen Jojakim som brenner en bokrull. Det skjedde for cirka 2500 år siden. Jojakim ble rasende da han fikk høre det domsbudskapet som Jeremia hadde latt nedskrive, og så utøvde han sensur ved å brenne bokrullen. — Jeremia 36: 9—27.
På grunn av denne illustrasjonen kom Alle Propheten Teutsch på den katolske kirkes liste over forbudte bøker. Hvorfor? De protestantiske reformatorene brukte ofte illustrasjoner av skriftsteder som beskrev stolte og rike herskeres fall. Og som omviseren bemerket: ’De protestantiske kunstnerne oppfattet slike skriftsteder som en advarsel til pavedømmet.’
Sensurens nemesis
På slutten av 1400-tallet og på 1500-tallet ble den katolske kirke angrepet av reformatorene. Og trykkpressen, som ble introdusert av Johann Gutenberg omkring 1440, ble et mektig våpen for reformatorene. Utstillingen rettet søkelyset mot kampen for trykkefriheten i tiden etter at en begynte å trykke med løse typer.
Omviseren forklarte: ’En viktig grunn til at Martin Luther oppnådde så gode resultater, var at han på en dyktig måte brukte trykkpressen for å få spredt sitt budskap raskt, mens slike reformatorer som John Wiclif og Jan Hus, som levde før trykkpressen ble oppfunnet, ble beseiret av den katolske kirke.’
Flygeblad og plakater mot kirkens læresetninger ble spredt utover hele Europa i løpet av noen måneder etter at Luther hadde brutt med kirken. Da vi bladde i Luthers Gnade unde Frede in Christo (Nåde og fred i Kristus), som ble utgitt i 1523, kunne vi lett forstå hvorfor den vakte kirkens vrede. Luther oppfordret folk til å leve i samsvar med kristne moralnormer, slik de blir åpenbart i Bibelen, i stedet for å følge de lover for oppførsel som kirken hadde fastsatt. ’Det var vanskelig for sensorene å stanse disse skriftene,’ bemerket omviseren.
Så fikk vi øye på en oversettelse av Det nye testamente til engelsk av Tyndale, Luthers nidkjære samtidige. Den ble forbudt av kirken omkring 1525 og måtte trykkes i Tyskland og smugles inn i England. Hvorfor ble den forbudt? En av grunnene var at Tyndales oversettelse av Kolosserne 1: 24 avvek fra katolikkenes lære. Tyndale gjengav med rette det greske ordet ekklesia, som står i det verset, med «menigheten» i stedet for «kirken». På denne måten unngikk han å sette likhetstegn mellom de kristne troende og den katolske kirke. Og hva ble resultatet? Bibeloversettelsen ble forbudt!
Andre utstillingsgjenstander viste at det ikke bare var den katolske kirke som gjorde seg skyldig i slike overgrep. Da protestantene kom til makten, lot de sine politimyndigheter forby publikasjoner som var utgitt av andre protestanter og katolikker.
Et eksempel fra nyere tid på sensur som ikke var trukket fram på utstillingen, ville ha vært av spesiell interesse for Jehovas vitner. Det gjaldt den religiøse boken The Finished Mystery (Den fuldbyrdede Hemmelighed), som ble utgitt av de internasjonale bibelstudenter. Den ble forbudt i USA og Canada i 1918. Boken avslørte de store religionssamfunnenes falske læresetninger. Dens budskap irriterte presteskapet; de gikk til motangrep. Under skinn av nasjonalisme midt under den første verdenskrig øvde presteskapet press på myndighetene og fikk dem til å forby boken. Men de lyktes bare midlertidig. Forbudet ble opphevet i 1920.
Uansett hvor hardt mange har prøvd å undertrykke andres oppfatninger, er det en kjensgjerning at sannheten, særlig Bibelens sannhet, aldri er blitt stanset som følge av sensur. Da de religiøse ledere prøvde å lukke munnen på Jesu disipler, sa han: «Dersom de tier, skal steinene rope.» (Lukas 19: 40) — Innsendt.
[Bilde på side 10]
Trykkpressen, som ble oppfunnet av Johann Gutenberg, viste seg å være et mektig våpen i reformatorenes hender
[Bilde på side 11]
Tyndale, hvis skrifter ble forbudt av den katolske kirke, blir kvalt og brent