Forunderlige skapninger som bringer ære til sin Skaper
HVA ER DET FOR NOE?
UANSETT HVA DET ER, er det iallfall en høyst forunderlig skapning. Den har et nebb som en and, en hale som en bever, en kloakk som et krypdyr og svømmeføtter og pels som en oter. Den legger egg som en fugl og gir ungene die som et pattedyr. Den har sporer som en hane, og den bruker disse sporene på samme måte som en slange bruker gifttennene sine. Den er på størrelse med en kanin, men spiser som en hest: 1200 meitemarker, 50 krepsdyr pluss rumpetroll, larver og biller — alt dette fortærer den i løpet av 24 timer! Ja, dette dyret er så underlig at da skinnet av et eksemplar ble sendt til London for første gang for 200 år siden, trodde folk at det var et svindelforsøk. Men det er ikke svindel. Dette dyret lever i Australia. Det er et nebbdyr.
Hvis du tror at det finnes en Skaper, er det ikke noe problem for deg å forstå dette. Men hvis du tror på en utvikling, har du et problem. Evolusjonistene kan ikke hjelpe deg. De sier blant annet: «Vi har ikke noe sikkert bevismateriale som kan fortelle hvilke fossile krypdyr som var dets stamfedre. Vår viten om mange av kandidatene er i stor utstrekning basert på tenner.» Men tenner er ikke til noen hjelp — nebbdyret har ikke tenner. «Det finnes heller ikke noe fossilt bevismateriale av betydning som forteller noe om deres stamfedre. Så vi har i virkeligheten ingenting som kan hjelpe oss til å knytte disse dyrene til noen som helst gruppe av fossile krypdyr.»
Hvis det ikke er noe som knytter nebbdyret til krypdyrene, hvordan kan da evolusjonistene si at nebbdyret en gang var et krypdyr, og at det nå er i ferd med å utvikle seg til et pattedyr? Kanskje det heller er et pattedyr som er i ferd med å utvikle seg til en fugl? Eller en fugl som er i ferd med å utvikle seg til et krypdyr? Ettersom det ikke er noen som vet hva nebbdyret har utviklet seg fra, eller hva det kommer til å utvikle seg til, er svaret kanskje at nebbdyret ser ut slik det alltid har sett ut — som det nebbdyret dets Skaper, Jehova, skapte det til å være.
Hvorfor pingvinenes føtter ikke fryser
PINGVINENES FØTTER er hele tiden i isvann eller i kontakt med snø eller is. Hvis det strømmet varmt blod gjennom føttene, ville det bli avkjølt, og kaldt blod ville strømme tilbake til kroppen. Det ville ikke gå lang tid før varmetapet var så stort at ikke bare føttene, men hele pingvinen ville fryse. Dette problemet blir løst ved at pingvinen har et sinnrikt blodomløp som virker som varmeveksler. Arteriene i føttene er omgitt av vener, og dette systemet fungerer slik at det kalde blodet som strømmer tilbake fra føttene gjennom venene, blir varmet opp av det varme blodet som strømmer inn i føttene gjennom arteriene. Blodet i arteriene blir dermed avkjølt. Temperaturen er imidlertid høy nok for føttene, som består av mange sener og få muskler — kalde sener fungerer tilfredsstillende, mens kalde muskler ikke gjør det. Takket være dette sinnrike blodomløpet holder pingvinen kroppen sin varm, og dens føtter fryser ikke.
To former for vintersøvn, begge like forunderlige
VINTERSØVNEN ER NOE ganske forunderlig. Det er relativt få pattedyr som er ekte vintersovere — blant dem er hasselmusen, bjørkemusen, jordekornet, murmeldyret og pinnsvinet. Kroppstemperaturen til det lille jordekornet synker til bare noen få grader over omgivelsestemperaturen. Åndedrettsfrekvensen går ned fra mange hundre åndedrag i minuttet til bare ett hvert femte minutt. Hjerteslagene går ned fra mange hundre i minuttet til ett eller to i minuttet. Den rører bare så vidt på seg med noen få timers mellomrom, men likevel bevarer musklene sin spenningstilstand. Fordøyelsesapparatet og ekskresjonen fortsetter å fungere.
Bjørner er ikke ekte vintersovere. De opprettholder normal kroppstemperatur. De forbrenner omkring 4000 kalorier om dagen. De våkner og rører på seg med jevne mellomrom. Likevel klarer de seg i tre måneder eller mer uten mat eller vann. I hele denne tiden verken urinerer de eller har avføring. Dette betyr at de nitrogenholdige avfallsstoffene som vanligvis blir utskilt gjennom urinen, lagrer seg i kroppen, noe som en skulle tro ville føre til urinforgiftning. Men det gjør ikke det.
Problemet med de nitrogenholdige avfallsstoffene blir løst ved en form for resirkulering. Bladet New Scientist for 21. februar 1985 sier: «Vitenskapsmennene antar at den sovende bjørnen omdirigerer nitrogen fra veier som fremstiller urinstoff, til veier som produserer aminosyrer og nye proteiner. Og den gjør det ved å bruke glyserol (som dannes under fett-stoffskiftet) og resirkulert nitrogen som byggemateriale.»
De kommuniserer før de er født
NOEN FUGLEUNGER varsler sin forestående ankomst. De lager små pipelyder inne i egget. Vaktelunger og også ungene til tamgjess gjør det. Når en gås har hørt pipelydene, «begynner hun å kommunisere med ungene . . . Hun lager noen svake lyder for å få kontakt med gåsungene, og disse kan igjen gi fra seg en rekke forskjellige pipelyder, som forteller moren hvorvidt de utvikler seg normalt. Når ungene gir fra seg noen ynkelige lyder, som omtales som ’fortapt piping’, svarer moren ved å komme med lyder som høres ut som om hun vil trøste ungene. Noen ganger svarer de ufødte gåsungene med lyder som forteller at de gjenkjenner morens stemme». Rett før ungene blir klekt, stiller gassen seg opp ved reiret, muligens fordi denne «konversasjonen» har påkalt hans oppmerksomhet.
[Bilde på side 23]
Pip Pip