Hvem er i faresonen?
HVOR kom AIDS-viruset fra? I europeiske og amerikanske medisinske kretser er den gjengse oppfatning at viruset opprinnelig kom fra Sentral-Afrika. Den afrikanske grønnapen bærer et lignende virus, og en antar at viruset ble overført til mennesker ved at mennesker hadde nær kontakt med smittede aper.
Men det var i De forente stater AIDS først ble diagnostisert. Hvordan kom viruset dit? Ifølge en alminnelig oppfatning kom det dit via Haiti. Mange haitianere besøkte Afrika under et kulturelt utvekslingsprogram i midten av 1970-årene. Det sies at homoseksuelle som var blitt smittet mens de var på ferie i Haiti, senere brakte AIDS med seg til New York.
Men afrikanerne tar sterkt avstand fra slike teorier. De betrakter disse teoriene som propaganda. Dr. V. A. Orinda, redaktøren i et afrikansk legetidsskrift, hevder at det var turister fra forskjellige deler av verden som brakte AIDS til Afrika. Det må innrømmes at ingen vet helt sikkert hvor AIDS-viruset kom fra.
Denne dødbringende sykdommen lå i all stillhet og lurte i De forente stater i mange år mens den spredte seg raskt. Etter at den så ble kjent for bare få år siden, ble den fort en katastrofe for verdens helse.
De som er i faresonen
AIDS spres gjennom kroppsvæsker, særlig blod og sæd. En som har seksuell omgang med en som er AIDS-smittet, er altså i faresonen. De homoseksuelle er særlig utsatt på grunn av sin seksualpraksis. Ja, over 70 prosent av AIDS-ofrene i De forente stater er mannlige homoseksuelle, og 15 av de 17 som i begynnelsen av januar i år hadde fått konstatert AIDS i Norge, var homofile eller bifile. Dette får noen til å kalle AIDS en homofil sykdom.
I 1982 var det så en som ikke var homoseksuell, som fikk AIDS. Han var sprøytenarkoman. Når narkotikamisbrukere låner usteriliserte nåler av hverandre, sprøyter de ikke bare inn narkotika, men også AIDS-virus fra sine omgangsfellers blod. Sprøytenarkomane ble snart en annen høyrisikogruppe.
Betyr dette at de som blir bitt av en mygg som bærer blod fra en AIDS-smittet person, befinner seg i faresonen? Det finnes ingen beviser for at AIDS blir overført på denne måten. «Helsearbeidere som stikker seg på infiserte sprøytespisser, får i seg mer blod enn det en mygg kan overføre,» sier dr. Harold Jaffe, en framstående AIDS-forsker. «Men jeg tror ikke man kan si at det er umulig,» tilføyer han.
Foruten homoseksuelle og narkomane begynte en annen gruppe å bli rammet av AIDS — blødere. De blir vanligvis behandlet med et konsentrat som er kjent som faktor åtte, som er laget av blodplasma som er samlet fra opptil 5000 forskjellige blodgivere. Det britiske legetidsskriftet The Lancet sa at «i land som bruker et konsentrat av faktor åtte fra USA, er det sannsynlig at antall [AIDS-]tilfelle kommer til å øke». Det sa også at antallet av tyske blødere som er registrert med antistoffer mot AIDS-viruset, økte fra null prosent i 1980 til 53 prosent i 1984.
Men AIDS-viruset er også blitt funnet i urin, spytt og tårer. Kan en bli smittet av sykdommen gjennom disse kroppsvæskene? Det finnes ingen beviser for at noen er blitt smittet av AIDS på denne måten, og den mest alminnelige oppfatning blant leger er at det er usannsynlig at viruset kan overføres gjennom slike væsker. Men en nervespesialist i Washington, D.C., dr. Richard Restak, sier: «Når viruset eksisterer i disse væskene, gjør vi klokest i å anta at det også er en mulighet for at det kan overføres via dem.»
Avisen National Catholic Reporter sa i november i fjor at den store utbredelsen av AIDS har vakt betenkeligheter ved den praksis at alle drikker av det samme vinbeger under nattverden. Da det amerikanske senter for sykdomskontroll i Atlanta i Georgia ble forespurt om denne praksisen, sa fungerende direktør dr. Donald R. Hopkins at det ikke fantes noen beviser for at AIDS kunne overføres på denne måten. Men han tilføyde at mangelen på beviser «ikke betyr at det ikke er noen risiko».
Ettersom det er en viss mulighet for at en kan få AIDS ved å ha nær kontakt med AIDS-pasienter, er det da noe rart at folk er bekymret? Men foreldre blir ofte forsikret om at barna deres ikke vil bli smittet av AIDS av skolekamerater. Som grunnlag for dette blir det hevdet at AIDS-offer ikke har smittet andre i sin familie, selv om de kysser hverandre, bruker de samme spiseredskaper og kjøkkentøy og benytter samme toalett. Men skribenten William F. Buckley jr. fra New York kan forstå bekymrede foreldre. Han skriver:
«Da [det velkjente AIDS-offer] Rock Hudson var blitt utskrevet, fikk alle de sykepleierne som hadde pleid ham — og dette var på et moderne sykehus, ikke i en medisinmanns hytte — beskjed om å brenne uniformene sine. Pasienten fikk mat på papp- og plasttallerkener og spiste med plastgafler og plastskjeer — som senere ble ødelagt.» Hvorfor tok sykehuspersonalet slike forholdsregler hvis man ikke trodde at det var en viss risiko for å bli smittet?
Farer ved blodoverføring
Det er på den annen side ikke tvil om at AIDS kan overføres gjennom blodoverføring med blod fra en smittet person. Også blodgivere som bærer AIDS-viruset, men som ennå ikke har fått symptomer på sykdommen, kan overføre AIDS til andre.
Dr. Arthur Ammann meldte at et spedbarn i San Francisco som hadde fått flere blodoverføringer like etter fødselen, senere utviklet AIDS. En av blodgiverne, som var frisk da han gav blod, ble ikke syk på grunn av AIDS før sju måneder senere. Både blodgiveren og det barnet som hadde fått blodet, døde.
Fire for tidlig fødte australske spedbarn utviklet AIDS etter at de hadde fått blodoverføring med blod fra en og samme blodgiver, som man senere fant ut hadde antistoffer mot AIDS-viruset i kroppen. Tre av de fire barna døde innen sju måneder.
En gutt i staten Georgia i USA døde av AIDS fire og et halvt år etter at han hadde fått en enkelt blodoverføring med blod fra en homoseksuell som ikke hadde AIDS-symptomer, men som ved en test senere viste seg å ha antistoffer mot AIDS-viruset i blodet. Leger ved det medisinske fakultet i Georgia sier dessverre: «Blodgiverens blod er blitt gitt til mange siden vår pasient fikk blodoverføring.» — The New England Journal of Medicine for 9. mai 1985, side 1256.
En undersøkelse viste at nesten 40 prosent av de pasienter «som hadde fått AIDS via blodoverføring . . . var 60 år gamle eller eldre», og «i de fleste tilfelle hadde de fått blodoverføring i forbindelse med kirurgiske inngrep, ofte under koronar bypass-operasjoner». — The New England Journal of Medicine for 12. januar 1984.
Dette reiser et viktig spørsmål: Finnes det ingen sikker metode for å forhindre at blod med AIDS-virus blir brukt til blodoverføringer?
En pålitelig AIDS-test?
Da man hadde isolert det viruset som forårsaker AIDS, ble det også mulig å utvikle en test som kunne påvise om en person var blitt utsatt for AIDS-smitte og hadde begynt å produsere antistoffer. Det ble altså mulig å føre en strengere kontroll ved valg av blodgivere.
Det så ut til at pressen og mange leger mente at problemet dermed var løst. Newsweek for 12. august 1985 sa for eksempel om denne testen at den «ifølge de fleste eksperter garanterer at AIDS ikke lenger vil bli spredt via [De forente staters] blodbanker».
Men i de reviderte retningslinjer som de amerikanske helsemyndigheter gir dem som tilhører høyrisikogruppene, heter det noe annet. Der sies det: «Testen vil ikke oppdage alle som er bærere av viruset, for ikke alle som er smittet av viruset, har antistoffer. . . . Det er en mulighet for at det ikke blir funnet antistoffer mot viruset når blodet blir testet, selv om du kanskje er blitt smittet. Hvis det skulle skje, vil blodet bli brukt til å behandle pasienter, som så risikerer å bli smittet av HTLV-III og få AIDS.»
Overlege Helge Heistø ved Ullevål sykehus i Oslo sier ifølge Aftenposten for 20. januar i år (aftenutgaven) «at man uansett AIDS-test aldri kan garantere hundre prosent sikkert at folk ikke blir smittet av AIDS-viruset under operasjoner. AIDS-testen kan kun gripe 80 prosent av dem som er smittefarlige. Med andre ord: Testen er ikke helt sikker. Den kan svikte. Det kan blant annet skyldes at enkelte smittebærere aldri produserer antistoffer mot viruset, eller at blodgivning skjer før kroppen begynner å produsere antistoffer mot viruset — og det kan ta måneder».
Det er ikke bare det at testen ikke oppdager alt virusinfisert blod. Men som bladet Time også påpekte: «AIDS-testen er for mange land for kostbar til at de kan gjennomføre den i stor målestokk.»
En undersøkelse som Newsweek foretok, viste at 21 prosent av dem som ble spurt, sa at de eller noen de kjente, nektet å gjennomgå en operasjon som krevde blodoverføring. Kanskje det nå blir flere som ønsker å bli behandlet av leger som følger de mer omhyggelige metoder som blir brukt av et økende antall spesialister innen blodløs kirurgi.
[Bilde på side 5]
Kan en pasient være sikker på at det blodet han får, ikke inneholder AIDS-viruset?
[Rettigheter]
H. Armstrong Roberts