Fra våre lesere
Katolsk reform Jeg syntes deres artikkel om religionshistorie [22. august 1989] i det store og hele var velskrevet. Men jeg mener dere gjorde en alvorlig feil ved helt å frifinne Martin Luther når det gjaldt «den katolske antisemittisme». Martin Luther brukte temmelig hatske ord om dem som tilhørte den jødiske rase. Han kalte dem «et moralsk fordervet og fordømt folk» og til og med «djevler».
E. W., USA
Artikkelen fokuserte på den katolske kirkes korrupte handlemåte, ikke de protestantiske reformatorenes feil. Luther var opprinnelig imot den katolske antisemittisme. Men den tyske boken «Die Juden und Martin Luther — Martin Luther und die Juden» (Jødene og Martin Luther — Martin Luther og jødene) av Heinz Kremers forklarer: «Først var Martin Luther vennlig mot jødene, ettersom han regnet med at de kom til å vende om til kristendommen når det rene evangelium først var blitt forkynt for dem. Da denne forhåpningen ikke ble innfridd, ble han en bitter fiende av jødene.» — Utgiverne.
Satandyrkelse Jeg ble sjokkert over forsiden på nummeret for 22. oktober 1989! Jeg har alltid synes at bladene har vært så oppbyggende. Men dette nummeret sjokkerer og forvirrer meg. Er det ikke galt å ha sataniske symboler i en hvilken som helst form i sitt hjem?
P. W., USA
Emnet satandyrkelse er virkelig sjokkerende. Ikke desto mindre føler vi oss forpliktet til å advare leserne mot ’Satans renkespill’, og noen ganger innbefatter dette å presentere emner som enkelte kanskje finner anstøtelige. (2. Korinter 2: 11, NW) Men verken teksten eller illustrasjonene — deriblant fremstillingen av sataniske symboler — ble presentert på en måte som fremmet satandyrkelsen eller gjorde en nysgjerrig etter å utforske den nærmere. Isteden ble leserne, deriblant unge lesere, hjulpet til å få avsky for sataniske handlinger og unngå dem. — Utgiverne.
Jeg leste med skrekk og forundring deres rapport om satandyrkelsen, og jeg er glad for at dere gjør leserne oppmerksom på denne forferdelige synden. Jeg har ikke sett noe som tyder på satandyrkelse her hvor jeg bor, men jeg skal være våken for at det eventuelt kan dukke opp.
M. V. H., dr. med., USA
Hodelus Jeg arbeider i skolehelsetjenesten og har derfor jevnlig med spørsmålet om hodelus å gjøre, og jeg er enig i det meste av det som står i deres artikkel. [22. august 1989] Men dessverre foreslår dere å barbere av håret som en mer effektiv behandlingsmåte for barn. Personlig anser jeg det å barbere av håret på et barn for å bli kvitt lus for å være dramatisk og unødvendig. Jeg anbefaler heller ikke bruk av parafin i hodebunnen. Parafin er giftig og lettantennelig, og hundrevis av hodelustilfelle er så avgjort bedre enn ett brent barn.
C. M., England
Vi setter pris på disse kommentarene. «Våkn opp!» anbefaler ikke medisinske behandlingsmåter. Men ettersom vårt blad distribueres verden over og blir lest av mennesker som kanskje ikke har tilgang til moderne behandlingsmåter, fortalte vi bare om metoder som kan brukes hjemme, som enkelte har hevdet har vært vellykkede i behandling mot lus. Medisinske myndigheter i vår tid anbefaler imidlertid ikke å barbere av hår som er angrepet av lus. De betrakter dette som psykisk skadelig og unødvendig. Å klippe håret anbefales bare når håret er ekstra langt eller så sammenfiltret at det er umulig å gre det. Medisinske myndigheter anbefaler heller ikke i dag å bruke parafin i hodebunnen. Professor David Taplin ved det medisinske fakultet ved Miami universitet sa for eksempel til «Våkn opp!» at han så på det som en gammeldags metode. — Utgiverne.