Hva betyr påsken for Gud?

PÅSKEN — «dronningen blant høytider» og festum festorum — er angivelig en høytid til minne om Kristi oppstandelse. Men har Kristus sagt at vi skal ha en høytid til minne om hans oppstandelse? Har apostlene pålagt oss å ha en slik høytid? Har Gud bestemt at vi skal feire påske, eller er påskefeiringen en tradisjon som skriver seg fra mennesker? Du kan lett finne svarene på disse spørsmålene ved å granske to kunnskapskilder — historien og Bibelen.

Historiens tale

Hva har historien å si oss? Historieskriveren Sokrates Skolastikos skrev følgende i sin kirkehistorie i det femte århundre etter vår tidsregning: «For meg ser det ut som om påskefesten var en gammel skikk som ble antatt av kirken akkurat som mange andre skikker er blitt antatt.»

En bok om populære skikker opplyser at kirken hadde som taktikk «å gi de eksisterende hedenske seremonier som ikke kunne utryddes, en kristen betydning. I tilfellet med påsken gikk omformingen særlig lett. Glede over at solen kom høyt på himmelen og naturen våknet til liv etter å ha vært død om vinteren, ble isteden til glede over at rettferdighetens Sol hadde gått opp da Kristus ble oppreist fra graven. Noen av de hedenske seremoniene som fant sted omkring den 1. mai, ble også flyttet, så de skulle falle sammen med påskefeiringen. Mange nye trekk ble tilføyd». — Curiosities of Popular Customs.

Forfatteren Robert J. Myers hevder i samsvar med dette at «mange av de hedenske gjenfødelsesritualene som ble utført ved vårjevndøgn, ble knyttet til høytiden». (Celebrations) Disse uttalelsene støttes av oppslagsverket The New Encyclopædia Britannica, hvor det står: «Akkurat som i forbindelse med julen finnes det også i forbindelse med påsken populære skikker som gjenspeiler mange hedenske overleveringer — i denne forbindelse symboler som har å gjøre med vårens fruktbarhetsritualer, for eksempel påskeegget og påskeharen.»

Av hedensk opprinnelse?

Slik påsken blir feiret i vår tid, er det derfor tydelig at den er forbundet med mange hedenske ritualer og skikker. Men dermed er det ikke sagt at påskefeiringen ikke har noen forbindelse med visse bibelske begivenheter.

Påsken blir for eksempel betraktet som en videreføring av jødenes påske, som var en bibelsk høytid. I den ovennevnte boken om religiøse skikker heter det at «urkirkens påske ble feiret på samme dato som jødenes påske, ettersom de to høytidene faktisk er av samme opprinnelse». På engelsk kalles den såkalte kristne påske «Easter» og den jødiske påske «Passover», mens vi på norsk benytter ordet påske om begge høytidene.a Også på mange andre språk benyttes ett og samme ord, eller beslektede ord, om begge høytidene. Det gjelder for eksempel finsk, fransk, gresk, italiensk, spansk og flere andre.

De første kristne hadde imidlertid ikke en årlig fest som skulle være en kristen utgave av den jødiske påsken. Et oppslagsverk gir følgende opplysning om påsken: «Høytiden ble faktisk til å begynne med holdt på årsdagen (den 14. nisan etter jødenes månekalender) for Jesu korsfestelse.» — Abingdon Dictionary of Living Religions.

I Bibelen fortelles det at Jesus kvelden før han døde, kom sammen med disiplene sine i et stort rom for å holde den jødiske påsken. (Markus 14: 12—16) Etter at Jesus ved denne anledning hadde feiret påske for siste gang, innstiftet han det som kalles Herrens aftensmåltid. Deretter bød han sine disipler: «Fortsett å gjøre dette til minne om meg.» — Lukas 22: 19.

Dette Herrens aftensmåltid, som skulle holdes en gang i året, skulle være til minne om Jesu død. Apostelen Paulus sa følgende om denne årlige høytiden: «Så ofte som dere spiser dette brød og drikker dette beger, fortsetter dere å forkynne Herrens død.» — 1. Korinter 11: 25, 26.

Avvik fra Bibelens lære

I lydighet mot denne bibelske befalingen feiret de sanne kristne denne høytiden hvert år den 14. nisan. Men etter hvert begynte folk også å feire Jesu oppstandelse. I et kjent leksikon finner vi denne opplysningen: «De første kristne feiret Herrens påske på samme tid som jødene feiret sin påske, om kvelden ved første fullmåne (påskefullmånen) i den første vårmåneden (14.—15. nisan). I midten av det andre århundre hadde de fleste kirkene flyttet denne høytiden til søndagen etter den jødiske festen.» — The New Encyclopædia Britannica.

I en bok om årets høytider heter det: «Det var tydeligvis først mot slutten av det fjerde århundre at langfredag og påskedag ble høytideligholdt som separate minnedager i Jerusalem.» — Seasonal Feasts and Festivals.

Noen historikere mener at det tiltagende fiendskapet mellom de såkalte kristne og jødene førte til at noen av kristenhetens ledere ikke ville at deres viktigste høytid skulle falle nøyaktig på samme dato som jødenes viktigste høytid. Som en følge av denne holdningen ble det foretatt en forandring. Etter hvert begynte store deler av kristenheten å feire Jesu oppstandelse den første søndagen etter første fullmåne etter vårjevndøgn og å betrakte dette som den viktigste religiøse høytiden. Dermed ble høytiden til minne om Jesu død i realiteten skjøvet mer i bakgrunnen.

Ifølge disse kildene fortrenger altså kristenhetens påske den opprinnelige årlige høytiden til minne om Jesu død.

Hva Bibelen sier

Hva har Bibelen å si om påsken? Bibelen kommer naturligvis med tydelige vitnesbyrd om at Jesus ble oppreist fra de døde. Læren om Kristi oppstandelse er et grunnleggende trekk ved sann kristendom. Apostelen Paulus gav tydelig uttrykk for at han trodde på den. Han sa: «Hvis Kristus ikke er blitt oppreist, da er jo vår forkynnelse forgjeves, og vår tro er forgjeves. Og hvis Kristus ikke er blitt oppreist, da er deres tro unyttig; dere er fortsatt i deres synder.» — 1. Korinter 15: 14, 17.

Likevel finnes det ikke noe sted i Bibelen den minste antydning om en årlig høytid til minne om Jesu oppstandelse. Historieskriveren Sokrates Skolastikos innrømmet dette: «Frelseren og hans apostler har ikke gitt oss noe pålegg om å holde høytiden; heller ikke blir vi i Det nye testamente truet med noen straff eller forbannelse for å forsømme å gjøre det.» En uttalelse av nyere dato finner vi i en artikkel om påsken i tidsskriftet The Christian Century: ’De urkristne begynte å feire oppstandelsen i det andre århundre.’ Påsken ble altså innført en god stund etter at alle apostlene var døde, og etter at Bibelen var fullført. Det er ingen hemmelighet at påsketradisjonene skriver seg fra mennesker og ikke fra Gud.

Men noen vil kanskje spørre: ’Er det noe galt i å minnes Jesu oppstandelse?’ Det er riktignok ikke noe bibelsk krav at de kristne skal feire påske. Men er det noe i Bibelen som forbyr oss å gjøre det?

En ren og ubesmittet tilbedelse

Det er riktig at det ikke finnes noe uttrykkelig forbud i Bibelen mot å feire Jesu oppstandelse. Men på den annen side advarer Bibelen de kristne mot å besudle den rene tilbedelse med menneskelagde tradisjoner. Dette må spesielt gjelde en tradisjon som er forbundet med hedenske skikker og gamle ritualer som hører hjemme i falsk religion, slik tilfellet er med påsken.

I forordet til en 123-siders bok om påsken skriver forfatteren Alan W. Watts: «Når alt skal fortelles om påsken, blir det en meget sammenfiltret blanding av historie og mytologi — i så høy grad at den vanskelige oppgaven å skille mellom hva som er det ene, og hva som er det andre, ikke lar seg gjennomføre i en kortfattet bok.» Når det forholder seg slik med påsken, ville da Gud godta vår tilbedelse hvis den var en slik blanding av hedenske skikker? Nei. Gud aksepterer bare «den form for tilbedelse som er ren og ubesmittet». Og dette betyr at vi må holde oss «uplettet av verden» og dermed også av de verdslige skikkene som er knyttet til påsken. — Jakob 1: 27.

Apostelen Paulus advarte de kristne mot å innføre menneskelagde tradisjoner i menigheten: «Pass på: Det vil kanskje være noen som vil føre dere bort som sitt bytte ved den filosofi og det tomme bedrag som er i samsvar med menneskers tradisjon, i samsvar med verdens elementære ting og ikke i samsvar med Kristus.» — Kolosserne 2: 8.

Jesus selv uttalte seg mot de jødiske tradisjonene som snudde om på bibelske sannheter og forfalsket den sanne tilbedelse. Det han sa til de religiøse lederne på sin tid, er nedtegnet i Markus 7: 6—8: «Jesaja profeterte treffende om dere hyklere, slik det står skrevet: ’Dette folk ærer meg med leppene, men deres hjerter er langt borte fra meg. Forgjeves fortsetter de å tilbe meg, for de lærer læresetninger som er menneskebud.’ Dere gir slipp på Guds bud og holder fast ved menneskers tradisjon.»

Bibelen gir oss følgende advarsel i 2. Korinter 6: 14—17: «Bli ikke spent i ulikt åk med ikke-troende. For hvilket samfunn har rettferdighet med lovløshet? Eller hvilket fellesskap har lys med mørke? Og hvilken harmoni er det mellom Kristus og Belial? Eller hvilken del har en troende med en ikke-troende? . . . ’Gå derfor ut fra dem og skill dere ut,’ sier Jehova, ’og hold opp med å røre det urene.’»

Den årlige høytiden til minne om hans død

Den ordning som er iverksatt med tanke på vår frelse, er ifølge Bibelen knyttet til det at Jesus ofret sitt fullkomne liv, det at han ble oppreist, og det at han framstilte verdien av sitt offer for Gud i himmelen. Alle disse faktorene har stor betydning. (Hebreerne 7: 25; 9: 11—14) Jesus befalte sine etterfølgere å holde en årlig høytid til minne om hans død. Det er den eneste begivenheten Bibelen pålegger de kristne å feire minnet om.

I år kommer millioner av Jehovas vitner til å samles etter solnedgang den 17. april (den 14. nisan) for å minnes Jesu død. Ved denne høytiden vil det blant annet bli holdt en tale hvor det blir redegjort for betydningen av Kristi offerdød. Den vil hjelpe deg til å forstå hvor høyt Jehova Gud elsket menneskene da han ofret sin enbårne Sønn med den følge at du kan ha mulighet til å få evig liv. Kom sammen med oss på denne dagen, som er den viktigste i 1992!

[Fotnote]

[Uthevet tekst på side 6]

Hedenske seremonier ble flyttet, så de skulle falle sammen med påsken

[Uthevet tekst på side 8]

Ikke noe sted i Bibelen finnes det så mye som en antydning om at det skulle holdes en årlig høytid til minne om Jesu oppstandelse

[Ramme på side 6]

«Easter», «Ostern»

▪ Kristenhetens påske kalles på engelsk og tysk henholdsvis Easter og Ostern. «Denne betegnelsen, som bare blir brukt blant engelsk- og tysktalende folk, skriver seg etter all sannsynlighet fra navnet på en av de hedenske sakseres gudinner, Ostara, Osterr eller Eastre. Hun var en personifikasjon av Østen, av morgenen, av våren.» — Curiosities of Popular Customs av William S. Walsh.

▪ «Den gamle engelske historieskriveren Bede forteller at ordet ’Easter’ egentlig skriver seg fra navnet på en angelsaksisk gudinne for daggryet som het Eostre eller Ostara. Den største høytiden til ære for henne ble feiret ved vårjevndøgn. Vi har bare Bedes ord for det, for det finnes ingen andre opptegnelser om denne gudinnen, men det er ikke sannsynlig at Bede, en from kristen, ville gjøre seg anstrengelser for å fabrikkere en historie om at påsken hadde en hedensk opprinnelse. Men uansett om denne gudinnen noen gang har eksistert eller ikke, virker det svært sannsynlig at det finnes en historisk forbindelse mellom ordene ’Easter’ og ’East’ [øst], der hvor solen går opp.» — Easter—Its Story and Meaning av Alan W. Watts.

▪ «Det er alminnelig antatt at opprinnelsen til navnet på høytiden til minne om Kristi oppstandelse er den angelsaksiske vårgudinnen Eastre. Undersøkelser som Knobloch nylig har foretatt, . . . peker imidlertid på en annen forklaring.» — New Catholic Encyclopedia.

▪ «Både det engelske navnet Easter og det tyske Ostern kommer trolig av Eostur, det norrøne ordet for våren, og ikke av Eostre, navnet på den angelsaksiske gudinnen.» — The Encyclopedia of Religion.

[Oversikt på side 8]

Engelsk Easter Passover

Finsk pääsiäinen pääsiäinen (juutalaisten)

Fransk Pâques La Pâque

Gresk Paskha Paskha

Italiensk Pasqua Pasqua ebraica

Nederlandsk Pasen joods paasfeest

Spansk Pascua florida Pascua

Swahili Pasaka Pasaka

Tysk Ostern Passah

[Bilde på side 7]

Gamle skikker av hedensk opprinnelse ble tillagt kristen betydning og fikk sin plass i påskefeiringen

[Bilde på side 9]

Jesus innstiftet Herrens aftensmåltid sammen med sine disipler