Innvandrerne — hvorfor reiste de ut?

«INGEN kan forestille seg hvilke farer vi står overfor i landene i den tredje verden . . . og hvilke vanskeligheter vi møter her når vi forsøker å slå oss igjennom og forsørge våre familier i hjemlandet.» Dette skrev Elizabeth, en afrikansk innvandrerkvinne til redaktøren for det amerikanske tidsskriftet National Geographic. Hennes ord gir oss i et nøtteskall forklaringen på hvorfor millioner av mennesker er villige til å bryte opp fra det sted hvor de har sine røtter, og begynne et nytt liv i et fremmed land.

Hver enkelt innvandrer har naturligvis sin egen historie å berette. Noen kan i likhet med den ovennevnte kvinnen ha reist ut for å slippe bort fra de vanskelige livsforholdene i hjemlandet. En forfatter peker på at de viktigste årsakene til våre dagers masseutvandring fra Afrika er sykdommer, insektangrep, utarming av jorden, tørke, flom, sult, krig og stammekonflikter. (William Hance i boken Population, Migration, and Urbanization in Africa) Lignende, fortvilte forhold rår også i andre verdensdeler som folk forlater i stort antall.

Noen sosiologer hevder at ønsket om å unnslippe vanskelige livsforhold bare delvis er årsaken til våre dagers folkevandringer.

«Dytt-og-dra-effekten»

Land som kan by på bedre levekår, øver en sterk tiltrekning på mange. En slik tiltrekning kombinert med et ønske om å unnslippe dårlige forhold blir av noen betegnet som «dytt-og-dra-effekten». Problemer i hjemlandet virker i retning av å dytte folk ut, og gode forhold i andre land virker i retning av å dra eller trekke dem til seg. Som et eksempel i denne forbindelse kan vi nevne Nguyen Van Tue, en typisk vietnamesisk flyktning i Japan. Han har vært igjennom en vanskelig tilpasningsprosess som utlending, men han sier likevel: «Jeg er tilfreds. Jeg har familien min hos meg, og vi lever og har det bra i et land med frihet og fred.»

De økonomiske mulighetene er noe av det som øver sterkest tiltrekning på innvandrerne. Den britiske forfatteren John Brown har skrevet en bok som går ut på at innvandrere fra forskjellige raser og kulturer ikke integreres i et kulturfellesskap. (The Un-melting Pot) Han sier følgende om en italiensk befolkningsgruppe i en engelsk småby: «Deres viktigste anliggende har alltid vært å tjene penger.» Han tilføyer at de har gjort dette ved å arbeide «hardt og godt». Når man ser hvilken enorm forskjell det er på lønnsnivået i de forskjellige land, er det ikke vanskelig å forstå at folk reiser ut. I en artikkel om meksikanske arbeidere i USA fortelles det at «timelønnen sør for grensen [mot USA] ligger på noe mellom en femtedel og en tiendedel av timelønnen i De forente stater». — National Geographic.

Familie og venner trekker også

Det er selvfølgelig også mange som reiser ut for å kunne være i nærheten av familie og venner som har reist før dem. Mange jøder fra den tidligere Sovjetunionen har for eksempel utvandret til Israel fordi de føler seg tryggere når de er mange. Noen var til og med villige til å akseptere risikoen ved å slå seg ned på den omstridte Vestbredden.

Anbefalinger fra venner og slektninger påvirker mange til å emigrere. Mange potensielle innvandrere er blitt anbefalt å reise til Australia. Nesten 22 prosent av landets nåværende befolkning er født i utlandet.

En som hadde utvandret fra Barbados til De forente stater, kom tilbake på besøk og sa til en av vennene sine: «Du mener at du har det bra nok her.» Så forsikret han vennen om at han ’kastet bort tiden’ hvis han fortsatte å bo på Barbados. Mange år senere innrømmet denne vennen at disse ordene utgjorde spiren til en misnøye som til slutt fikk ham til å emigrere.

Mulige utvandrere blir dessverre ofte bare gjort kjent med fordelene ved å reise ut. Ron, en ung mann som flyttet til Canada for å slippe vekk fra den tiltagende uroen i Sør-Afrika, hadde dette å si: «Venner og slektninger har lett for å fortelle deg om alt som er storartet . . . og utelater forståelig nok det som er negativt.»

Uansett hva som er motivet for å reise ut, er det temmelig alminnelig at de fremmede får det vanskelig når de kommer til et nytt land. Når det begynner å gå opp for dem hva forflytningen egentlig innebærer, får noen et sterkt ønske om å dra hjem igjen. Hvordan kan så en fremmed klare å tilpasse seg sine nye omgivelser samtidig med at han eller hun strir med hjemlengsel, med savnet av slektninger, med kultursjokket, med språkvanskeligheter og med en mengde andre problemer?

[Uthevet tekst på side 6]

De økonomiske mulighetene er noe av det som øver sterkest tiltrekning på innvandrerne

[Uthevet tekst på side 6]

«Jeg er tilfreds. Jeg har familien min hos meg, og vi lever og har det bra i et land med frihet og fred.» — En vietnameser i Japan

[Uthevet tekst på side 7]

Når man ser hvilken enorm forskjell det er på lønnsnivået i de forskjellige land, er det ikke vanskelig å forstå at folk reiser ut

[Bilde på side 7]

Nye innvandrere synes gjerne alt er fremmedartet og vanskelig