Innvandrerne — hvordan kan du hjelpe dem?

JOURNALISTEN Günter Wallraff utgav seg for å være en tyrkisk arbeider og ble ansatt på et tysk stålverk. Da han avslørte hvilke erfaringer han hadde gjort med hensyn til hvordan fremmedarbeiderne eller gjestearbeiderne ble behandlet, reagerte folk med forskrekkelse og sinne. Han kom med en rekke eksempler på grov diskriminering og nedsettende og fordomsfulle bemerkninger som var rettet mot fremmedarbeiderne. I ett tilfelle hadde han vært vitne til at tyrkiske arbeidere ble beordret til å arbeide i et farlig område til tross for at alarmen gikk med ulende sirener og blinkende røde lys. En mann som ble redd og ville forlate området, ble truet med at han kom til å miste jobben.

Wallraffs reportasje gav et tydelig innblikk i innvandrernes vanskelige situasjon. Når forståelsesfulle mennesker får øynene opp for fremmedarbeidernes problemer, spør de gjerne seg selv hva de kan gjøre for å hjelpe innvandrerne og deres familier.

Ta oss som vi er

Unngå fordommer. Ikke noe er mer egnet til å skape en mur av mistenksomhet og intoleranse mellom innenlandske og utenlandske innbyggere enn blinde fordommer. «[Kulturen] forvrenger vårt syn på andres handlemåte, spesielt når deres handlingsmønster skiller seg fra . . . våre godtatte normer,» sier forfatteren Ben Levitas i boken Tribal Life Today. Han sier videre at disse ulikhetene «ofte får oss til å bli kritisk innstilt til den måten andre opptrer på». Helen, en koreansk innvandrerkvinne i Canada, husker godt at hennes lærer en gang skjente kraftig på henne fordi hun ikke klarte å løse en oppgave som klassen hadde fått i lekse. «Hun oppfattet ikke at jeg ikke kunne forstå henne,» sier Helen, som følte seg svært såret da dette hendte.

Misforståelser og forutinntatte meninger om andre nasjonaliteter er oftere basert på antagelser enn på fakta. Forfatterne Mildred Sikkema og Agnes Niyekawa-Howard har skrevet en bok hvor de blant annet forteller om en amerikansk lektor som testet sine nye utenlandsstudenter ved å fortelle dem en vits og merke seg hvordan de reagerte. Hvis de ikke lo, ble de straks henvist til en annen klasse for å få engelskundervisning. De to forfatterne kommenterer denne episoden slik: «[Lektoren] var tydeligvis ikke klar over at det å forstå en amerikansk vits ikke bare er et spørsmål om å forstå det amerikanske språket, men også den amerikanske kulturen . . . Det som folk fra én kultur synes er morsomt, oppfattes kanskje av [andre] som et utslag av dårlig smak.» (Cross-Cultural Learning & Self-Growth) Slike egentlig velmente handlinger fra lokalbefolkningens side røper mangel på innsikt.

Hvis du godtar utlendingene slik de er, uten fordommer, vil de være takknemlige for det. En slik handlemåte harmonerer med en leveregel Jesus kom med: «Du skal elske . . . din neste som deg selv.» (Lukas 10: 27) Yasushi Higashisawa, en advokat i Tokyo som har mye med innvandrere å gjøre, hevder at «nær kontakt med folk fra andre kulturer er det beste botemiddel mot fordommer». En slik kontakt er til hjelp for innvandrerne på mange andre måter også.

Praktisk hjelp

Det er mye de fremmede gjerne vil vite om sitt nye land — hvordan de kan skaffe seg bolig, lære språket, få barna inn på skolen og dra nytte av helse- og sosialvesenet. Du kan spare dem for mange unødvendige vanskeligheter og anstrengelser ved å fortelle dem hva du vet om dette.

Kan du for eksempel hjelpe dem til å finne fram til de instanser eller organisasjoner som kan bistå dem med å lære språket og kulturen å kjenne? Eller kan du kanskje følge en innvandrerkvinne på de første handleturene og hjelpe henne til å finne fram blant matvarer og andre dagligvarer? Har du muligheter til å gi en innvandrerfamilie gode råd når det gjelder vanskelige formaliteter i forbindelse med forholdet til myndighetene, hvordan de kan skaffe seg arbeid, hvordan de fyller ut selvangivelsen og lignende? Se fotnoten i rammen.

Noen å støtte seg til

Det kan alltid være nyttig å spørre seg selv: ’Hvordan ville jeg like å bli behandlet hvis jeg var i et fremmed land?’ Jesus har gitt oss denne gylne regelen: «Alt dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem.» (Matteus 7: 12) Det å ha en venn å støtte seg til i den vanskelige prosessen med å tilpasse seg nye forhold er noe mange fremmede ville sette pris på. En slik gjestfrihet vil være til fordel for begge parter. Et annet bibelsk prinsipp lyder: «Det er større lykke ved å gi enn ved å få.» — Apostlenes gjerninger 20: 35.

Den aller beste gaven du kan gi en utlending hvis du er et av Jehovas vitner, er muligheten til å komme inn i et forent brorskap. Du vil høyst sannsynlig kunne skaffe vedkommende oppbyggende lesestoff på hans eget morsmål.

Ansvaret for at innvandrerne skal finne seg til rette, ligger selvfølgelig først og fremst hos dem selv. Men ved å vise litt omtanke kan andre i høy grad bidra til at de føler seg hjemme, slik at omstillingsprosessen blir mindre smertefull, ja, kanskje til og med en god opplevelse.

[Uthevet tekst på side 11]

«Vi går ut fra at folk fra en annen kultur . . . ser, føler og tenker som vi gjør. . . . Mange misforståelser oppstår fordi vi forutsetter at våre egne reaksjoner er allmennmenneskelige.» — Cross-Cultural Learning & Self-Growth

[Uthevet tekst på side 12]

En student uttalte følgende etter å ha vært en tid på øya Guam: ’Jeg er blitt mer tolerant overfor nye eller andre måter å gjøre tingene på.’ — Cross-Cultural Learning & Self-Growth

[Ramme på side 12]

Du kan hjelpe fremmede til å . . .

▶ finne seg til rette ved å være en hjelpsom nabo

▶ få kontakt med de rette myndigheter for å få oppholdstillatelsea

▶ fylle ut selvangivelsenb

▶ få kontakt med organisasjoner som gir undervisning i landets språk og kultur

▶ skaffe seg bolig

▶ benytte seg av helse- og sosialvesenet

▶ få barna inn på skolen

▶ foreta gunstige innkjøp

▶ finne arbeid

[Fotnoter]