Vår omskiftende verden — hva vil framtiden egentlig bringe?

HVILKE muligheter er det for at verden skal forandre seg til det bedre? Én mulighet er at verdens herskere og ledere til slutt vil bli uselviske og begynne å lede menneskeheten inn på veien til gjensidig toleranse, forståelse og fred.

Det er ensbetydende med å tro at nasjonalisme og dyrkelse av stammekulturer kommer til å forsvinne og bli erstattet av en overnasjonal holdning som kan bringe harmoni inn i verden.

Det innebærer også at en tror at de som styrer den kapitalistiske økonomien, vil erkjenne at det å ha fortjeneste som sitt eneste motiv ikke er en holdbar moral i en verden med omfattende arbeidsledighet, bolignød og enorme helseutgifter.

Det betyr dessuten at en tror at alle verdens våpenprodusenter kommer til å begynne å lengte etter verdensfred og vil smi sine sverd om til plogskjær.

Videre betyr det at verdens kriminelle elementer, deriblant mafialederne, lederne for forbryterbandene i Østen og narkotikabaronene i Sør-Amerika, vil angre og begynne et nytt liv.

Det vil med andre ord si at en tror på et menneskelaget idealsamfunn — en umulig drøm. Hvis vi unnlater å ta Gud i betraktning, da befinner vi oss i en situasjon som ligner på den som historikeren Paul Johnson beskrev i sin bok A History of the Modern World. Han skrev at et av de underliggende onder som medvirker til de «katastrofale feilslag og tragedier» i vårt århundre, er «den arrogante oppfatning at menn og kvinner kan løse alle universets mysterier utelukkende ved hjelp av sitt eget intellekt». — Jevnfør Jesaja 2: 2—4.

Det finnes imidlertid en annen mulighet, som innebærer en reell forandring. Den dreier seg om troen på at jordens Skaper, vår planets Vert, forandringens store Arkitekt, Jehova Gud, vil gripe inn i menneskenes anliggender for å redde sitt verk. Bibelens historie åpenbarer at Gud har gått til handling i fortiden for å fremme sine hensikter, og Bibelens profetier viser at han snart vil gå til handling igjen for å gjennomføre sin opprinnelige hensikt med menneskene og jorden. — Jesaja 45: 18.

En unik Kilde til pålitelig informasjon

Den unike Kilden til sann kunnskap om hva framtiden vil bringe for menneskeheten, blir beskrevet av den bibelske profeten Jesaja med ordene: «Tenk på det som hendte før, helt fra eldgammel tid. For jeg er Gud, og ingen annen; jeg er Gud, det er ingen som jeg. Jeg kunngjør fra først av de siste ting, forutsier det som ikke har hendt.» — Jesaja 46: 9, 10.

Hvorfor har Jehova Gud forutviten om begivenheter som kommer til å berøre menneskeheten? Jesaja svarer: «Som himmelen er høyere enn jorden, er mine veier høyere enn deres veier og mine tanker høyere enn deres tanker.» Guds tanker om menneskehetens framtid er uttrykt i Bibelen. — Jesaja 55: 9.

’Kritiske tider som vil være vanskelige å mestre’

Hva har Guds Ord, Bibelen, forutsagt om vår generasjon? Den kristne apostelen Paulus advarte: «Men dette skal du vite, at i de siste dager skal det være kritiske tider her, som vil være vanskelige å mestre.» (2. Timoteus 3: 1) Helt siden 1914 og den første verdenskrig har vi levd i en tid som er blitt mer og mer kritisk. Menneskenes selviskhet, griskhet og maktbegjær har fått dem til å begå større og større grusomheter, ikke bare mot sin neste, men også mot selve naturen. Deres likegyldighet overfor miljøet truer barns og barnebarns framtidige eksistens.

Denne alvorlige faren ble belyst av Tsjekkoslovakias tidligere president, Vaclav Havel, da han beskrev forholdene i sitt land. I virkeligheten får det han sa, sin anvendelse på hele verden: «Dette er rett og slett følgene av . . . menneskets innstilling til verden, til naturen, til andre mennesker, til selve livet. Dette er følgene av . . . det moderne menneskes arroganse, mennesket som tror at det forstår alt og vet alt, som kaller seg selv naturens og verdens herre. . . . Slik var tankegangen hos mennesket som nektet å anerkjenne noe . . . som var høyere enn det selv.»

Al Gore, som er sitert tidligere, skrev: «Jeg er overbevist om at mange mennesker har mistet troen på framtiden, fordi vi på praktisk talt alle områder i vår sivilisasjon begynner å oppføre oss som om vår framtid nå er så usikker at det er fornuftigere utelukkende å konsentrere seg om våre øyeblikkelige behov og våre problemer på kort sikt.» (Earth in the Balance) Det ser unektelig ut til at en pessimistisk innstilling til framtiden er alminnelig utbredt.

Denne situasjonen er oppstått blant annet fordi det Paulus videre sa, er blitt oppfylt: «Menneskene skal være egenkjærlige, pengekjære, selvgode, hovmodige, spottere, ulydige mot foreldre, utakknemlige, illojale, uten naturlig hengivenhet, uforsonlige, baktalere, uten selvkontroll, voldsomme, uten kjærlighet til godhet, forrædere, egensindige, oppblåst av stolthet, slike som elsker nytelser mer enn de elsker Gud, idet de har en ytre form for gudhengivenhet, men viser seg falske når det gjelder dens kraft; og fra disse skal du vende deg bort.» — 2. Timoteus 3: 2—5.

Et bedre alternativ

Men Gud har til hensikt å gjøre noe som skal forandre denne jord — til det bedre. Han har lovt at han skal skape «nye himler og en ny jord, og der skal rettferdighet bo». (2. Peter 3: 13) For å gjenopprette paradiset på den forurensede jord må Jehova Gud først «ødelegge dem som ødelegger jorden». (Åpenbaringen 11: 18) Hvordan skal dette skje?

I symbolske vendinger forteller Bibelen at Gud snart skal inngi de politiske elementer, deriblant De forente nasjoner, i hjertet å ødelegge makten og prestisjen til den kanskje mest negative faktor i menneskehetens historie — religionens nasjonalistiske og splittende innflytelse verden over.a Martin van Creveld sier i sin bok The Transformation of War: «Det er all grunn til å tro at religiøse holdninger og oppfatninger og religiøs fanatisme kommer til å spille en større rolle for motivasjonen i forbindelse med væpnede konflikter enn de har gjort i de siste 300 årene, iallfall i Vesten.» Det at religionen blander seg opp i politikken, er en mulig årsak til at den vil komme til å måtte lide i de politiske makters hender. Men disse maktene vil uten å være klar over det utføre Guds vilje. — Åpenbaringen 17: 16, 17; 18: 21, 24.

Bibelen viser videre at Gud deretter vil vende sin oppmerksomhet mot de utsugende, rovdyrlignende politiske elementer i Satans korrupte verdensordning og kjempe mot dem i sin endelige krig, Harmageddon-slaget. Etter at de hensynsløse, politiske systemene og han som står bak og manipulerer dem, Satan, er blitt fjernet, vil veien ligge åpen for den fredelige, nye verden som Gud har lovt.b — Åpenbaringen 13: 1, 2; 16: 14—16.

I nærmere 80 år har Jehovas vitner forkynt fra hus til hus om disse kommende forandringene. I løpet av denne tiden har de også sett og opplevd de mange forandringene som har rystet menneskeheten. De har vært kastet i nazistiske fengsler og konsentrasjonsleirer på grunn av sine prinsipper, som er basert på Bibelen. I mange deler av Afrika har de gjennomgått tortur og lidelser, blant annet i forbindelse med borgerkriger og stammefeider. De har utholdt forfølgelse som de er blitt utsatt for fra de fleste politiske og religiøse systemer på grunn av sin nøytralitet og sin nidkjære forkynnervirksomhet. Men trass i alt dette har de sett hvordan Gud har velsignet deres verdensomspennende undervisningsarbeid, idet de har vokst fra noen få tusen i 1914 til cirka 4,5  millioner i 1993.

Grunner til optimisme

Jehovas vitner lar seg ikke overvelde av pessimisme, men har et optimistisk syn på framtiden fordi de vet at de beste og største forandringene her på jorden snart vil finne sted. Begivenhetene siden 1914 er en oppfyllelse av de profetiene som Jesus kom med, og har dermed avmerket tiden for hans usynlige nærvær som konge i Riket og vist at vi lever i endetiden for en hvilken som helst menneskelaget «ny verdensuorden», et uttrykk som en fransk journalist i Le Monde brukte om de umiddelbare framtidsutsiktene. Jesus sa: «Når dere ser disse ting skje, [skal dere] vite at Guds rike er nær.» — Lukas 21: 7—32.

Menneskenes «nye verdensorden» er sårbar som følge av menneskelige ufullkommenheter — ambisjoner, maktbegjær, griskhet, korrupsjon og urettferdighet. I Guds nye verden vil det herske rettferdighet. Det står skrevet om Gud: «Han er Klippen, fullkomment er hans verk, rettferdige er alle hans veier. En trofast Gud, uten svik, rettferdig og rettvis er han.» — 5. Mosebok 32: 4.

Menneskenes «nye verdensorden» er mottagelig for det som McGeorge Bundy, en amerikansk ekspert på utenrikspolitikk, kalte «innskrenkede, nasjonalistiske følelser som demagoger kan appellere til». Han sa videre: «Vi vet fra historien hvordan økonomiske og sosiale feilslag kan gi slike ekstremister makt. Vi vet også at uansett hvor det skjer, er den formen for nasjonalisme farlig.»

I Guds nye verden vil det herske harmoni og fred mellom mennesker av alle stammer og nasjoner fordi de vil være opplært i Jehovas upartiske og kjærlige veier. Jesaja profeterte: «Alle dine barn skal bli opplært av Herren, og stor blir freden for dine sønner.» (Jesaja 54: 13) Og den kristne apostelen Peter sa: «Jeg skjønner i sannhet at Gud ikke er partisk, men i enhver nasjon er den som frykter ham og øver rettferdighet, antagelig for ham.» — Apostlenes gjerninger 10: 34, 35.

Den verden vi kjenner, kommer uten tvil til å oppleve dramatiske forandringer i den nærmeste framtid. Men de største forandringene, de varige og gagnlige forandringene, er de som Gud har lovt å innføre, og han ’kan ikke lyve’. — Titus 1: 2.

[Fotnoter]