De unge spør . . .

Hvordan kan jeg klare å leve med mitt handikap?

«HUN kan fremdeles gå,» sier moren til en ung jente vi kan kalle Maggie. «Men hun klarer ikke å styre alle bevegelsene sine riktig. Og hun snakker utydelig.» Maggie har multippel sklerose og er en av flere millioner unge verden over som er funksjonshemmet.

Kanskje du er en av dem. Enten du ble født funksjonshemmet eller ble det som følge av en sykdom eller en ulykke,a har du ingen grunn til å trekke den slutning at det betyr slutten på et glederikt og aktivt liv. Hvis du er tålmodig og anstrenger deg, kan du ta positive skritt for å hanskes med situasjonen på en effektiv måte.

Faren ved å hengi seg til ønsketenkning

Det ligger naturlig nok til den menneskelige natur ikke å ville akseptere en ubehagelig realitet, men i stedet håpe at handikapet ganske enkelt skal forsvinne. Apostelen Paulus led øyensynlig av en eller annen sykdom som gikk ut over synet hans. (Jevnfør Galaterne 6: 11.) Da han omtalte den første gangen han besøkte de kristne i Galatia, sa han: «Det var på grunn av en sykdom i mitt kjød at jeg forkynte det gode budskap for dere den første gangen. Og det som var en prøve for dere i mitt kjød, behandlet dere ikke med forakt, og dere spyttet ikke på det i avsky.» (Galaterne 4: 13, 14) Noen bibelkommentatorer mener at den plagen Paulus hadde, bevirket at det rant puss fra øynene hans, eller at den på en eller annen måte gav ham et mindre tiltalende utseende. Det er derfor ikke overraskende at Paulus ’bønnfalt Herren tre ganger’ om å bli befridd for sin sykdom. Men det ble han ikke. (2. Korinter 12: 8, 9) Til tross for sitt handikap levde han likevel et glederikt liv som misjonær, lærd og skribent.

Du må kanskje også avfinne deg med at ditt handikap ikke vil forsvinne. I boken Living With the Disabled (Å leve sammen med funksjonshemmede) skriver forfatteren Jan Coombs følgende: «For at en funksjonshemmet skal kunne tilpasse seg sitt handikap, må han først erkjenne at han er funksjonshemmet. Han må lære at hans begrensninger kan gi ham visse besvær, men at det ikke forringer hans verdi som menneske.» Hvis det ikke er noe rimelig håp om å bli helbredet, vil det at du nekter å se realiteten i øynene, bare få deg til å synke ned i en hengemyr av selvbebreidelse, sorg og skuffelse. På den annen side sier Bibelen i Ordspråkene 11: 2 at «de ydmyke har visdom», og en som er ydmyk, er klar over sine begrensninger og aksepterer dem. Dette betyr ikke at en skal bli eremitt eller avfinne seg med å ha en trist og grå tilværelse. Å være ydmyk innebærer tvert imot at du ærlig vurderer din situasjon og setter deg realistiske mål.

Du bør handle med kunnskap

Du trenger også nøyaktig kunnskap om hvordan ditt handikap arter seg. «Hver den som er klok, handler med kunnskap,» sier Ordspråkene 13: 16 (NW). (Jevnfør Ordspråkene 10: 14.) Dette betyr at du bør lese noe medisinsk litteratur og stille konkrete spørsmål til legen din eller til annet helsepersonell som behandler deg. Hvis du skaffer deg informasjon om ditt handikap på denne måten, kan du oppklare eventuelle misoppfatninger som kunne ha hindret deg i fullt ut å utvikle de evner du har.

Det vil også hjelpe deg til å holde deg à jour med den medisinske utviklingen, slik at du kan få kjennskap til behandlinger som kan forbedre din situasjon. Det er for eksempel utviklet kunstige lemmer (proteser) av nye, lette materialer som er behageligere å bruke og gir større bevegelsesfrihet. Ja, bladet Time opplyser at det har skjedd en «eksplosjon» i utviklingen av hjelpemidler til funksjonshemmede. Undersøk hva som er tilgjengelig der hvor du bor.

Mer alminnelige hjelpemidler, som høreapparat, stokk, krykker og skinner, kan også være svært nyttige. Enkelte ungdommer føler seg kanskje forlegne og flaue over å bruke slike hjelpemidler. Men kong Salomo sa i sin visdom: «Når øksen er sløv og eggen uslipt, må han bruke desto større kraft.» (Forkynneren 10: 10) På samme måte kan du komme til å slite deg ut — eller la være å ta del i hyggelige aktiviteter — hvis du unnlater å gjøre god bruk av redskaper som kan være til hjelp for deg. Hvorfor la stolthet gjøre livet ditt vanskeligere enn det trenger å være? Salomo konkluderte med å si: «Den vise har større håp om å lykkes.»

Ja, det er til din fordel å bruke ting som kan hjelpe deg til å gå, se og høre bedre. Det er sant at det krever en god del øvelse og tålmodighet å mestre det å bruke krykker, proteser eller høreapparat. Og disse hjelpemidlene bidrar kanskje ikke akkurat til å forbedre ditt ytre. Men tenk deg den frihet du vil få, og de muligheter som ligger åpne for deg, hvis du bruker dem! En funksjonshemmet afrikansk jente som heter Jay, levde et isolert liv, og bare én gang i sitt 18-årige liv hadde hun våget seg utenfor det lille, avgrensede området hun bodde i. Etter å ha studert Bibelen en tid sammen med Jehovas vitner begynte hun å overvære kristne møter. Dette krevde at hun måtte krabbe flere kvartaler og trekke seg framover med bare hendene mens hun slepte bena etter seg. Da et av Jehovas vitner i Europa fikk kjennskap til den situasjonen Jay var i, sendte hun en trehjuls rullestol til henne. Den hadde et kjedetrekk som Jay kunne betjene med hendene. Tok hun seg plutselig strålende ut nå? Neppe. Men dette tilsynelatende klossete hjelpemidlet til å ta seg fram med gjorde det mulig for henne å overvære møtene og ta del i forkynnelsen fra hus til hus.

Gi deg selv utfordringer

Du bør passe på at du ikke utvikler en negativ tankegang. Den vise kong Salomo sa: «Den som akter på vinden, får ikke så, den som kikker på skyene, får ikke høste.» (Forkynneren 11: 4) Lar du frykt eller usikkerhet hindre deg i å gjøre det du ønsker og har behov for å gjøre? Tenk på Moses. Da Gud utvalgte ham til å utfri israelittene av slaveriet i Egypt, prøvde Moses å be seg fritatt med den begrunnelse at han hadde problemer med å uttrykke seg. ’Jeg har så vanskelig for å tale,’ sa Moses og antydet muligens at han hadde en svakhet som gav ham visse talevansker. (2. Mosebok 6: 12) Men Moses undervurderte seg selv. Med tiden viste han at han var i stand til å snakke flytende; han talte til hele nasjonen Israel. — 5. Mosebok 1: 1.

Gjør ikke den samme feilen ved å undervurdere deg selv. Anstreng deg og gi deg selv utfordringer. En ung jente som heter Becky, har for eksempel visse problemer med å snakke på grunn av skader hun pådrog seg i en ulykke da hun var fem år gammel. Men foreldrene passet på at hun ikke gav opp. De meldte henne på den teokratiske tjenesteskolen i Jehovas vitners Rikets sal. Da Becky var sju år gammel, holdt hun korte taler foran en gruppe tilhørere. Becky forteller: «Det hjalp å holde elevtaler. Det motiverte meg til å arbeide hardere med taleevnen min.» Becky ble også oppmuntret til å ha en full andel i forkynnelsesarbeidet fra hus til hus. «Av og til tenker jeg at folk sikkert ikke liker å høre meg snakke. Jeg er urolig for hva de tenker. Men da sier jeg til meg selv: ’Jeg gjør dette for Jehova’, og jeg ber ham om å hjelpe meg gjennom det.» I dag tjener Becky som heltidsforkynner.

Craig, som nå er voksen, har cerebral parese. Han har også nektet å la sitt handikap hindre ham i å være et høyt skattet medlem av den kristne menighet. Han sier: «Jeg setter min lit til Jehova, og han har gitt meg mange velsignelser. Jeg har vært i stand til å tjene som hjelpepioner [forkynner] fire ganger. Jeg holder bibelske elevtaler på den teokratiske tjenesteskolen, og jeg klarer å ta hånd om menighetens regnskap.»

Det er også ’en tid til å le’, og med litt øvelse klarer du kanskje til og med å ta del i noen av de morsomme aktivitetene som andre ungdommer holder på med. (Forkynneren 3: 4) Becky innrømmer: «Jeg kan ikke være med på å spille volleyball, fordi jeg er så sen i bevegelsene. Men jeg kan løpe. Og kort tid etter ulykken oppmuntret mor meg til å lære å sykle. Hun oppmuntret meg til å prøve nye ting.»

Prøv ikke å takle alt alene

Det er ikke lett å leve med et fysisk handikap. Apostelen Paulus omtalte sin svakhet som «en torn i kjødet». (2. Korinter 12: 7) Heldigvis behøver du ikke å klare problemene dine alene. Sarne, en ung kvinne som har en hofteskade, sier: «Jeg har erfart at det å ha passende kristent samvær og kjærlig støtte fra familie og venner i menigheten har vært til uvurderlig hjelp for meg.» Ja, ikke isoler deg. (Ordspråkene 18: 1, NW) Du bør i den utstrekning det er mulig for deg, ha «rikelig å gjøre i Herrens gjerning». (1. Korinter 15: 58) Sarne beskriver hvilke fordeler det har: «Å være aktiv i gjøremål som har med Riket å gjøre, hjelper meg til å ha et riktig syn på mine egne problemer.» Becky sier: «Du kommer i kontakt med mennesker som i realiteten er dårligere stilt enn deg, for de har ikke noe håp for framtiden. Det hjelper meg til å glemme mine egne problemer.»

Mer enn noe annet bør du se hen til Jehova Gud for å få støtte. Han forstår dine følelser og vet hva du har behov for, og han kan til og med gi deg «den kraft som er over det normale», for å hjelpe deg til å mestre situasjonen din. (2. Korinter 4: 7) Kanskje du med tiden vil klare å ha det samme optimistiske syn på ditt handikap som en funksjonshemmet, kristen ungdom som heter Terrence. Han mistet synet da han var ni år gammel, men han har nektet å la seg overmanne av det. Han sier: «Min blindhet er ikke noe handikap; det er bare en ulempe.»

[Fotnote]

[Bilde på side 15]

Lær så mye du kan om ditt handikap