Watchtower ONLINE LIBRARY
Watchtower
ONLINE LIBRARY
Norsk
  • BIBELEN
  • PUBLIKASJONER
  • MØTER
  • g93 8.6. s. 16–18
  • På safari til det indre Australia

Ingen videoer tilgjengelig.

Det oppsto en feil da videoen skulle spilles av.

  • På safari til det indre Australia
  • Våkn opp! – 1993
  • Underoverskrifter
  • Lignende stoff
  • Velkommen til Alice Springs
  • Trofaste tjenere i isolert distrikt
  • Stevnedeltagerne lar sitt lys skinne
  • Over 120 år for å krysse et kontinent
    Våkn opp! – 2008
  • Når det er en alkoholiker i familien
    Våkn opp! – 1992
  • «Arbeid, ikke for den mat som forgår»
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1996
  • Jeg besteg verdens største monolitt
    Våkn opp! – 1989
Se mer
Våkn opp! – 1993
g93 8.6. s. 16–18

På safari til det indre Australia

Av Våkn opp!s medarbeider i Australia

HAR du noen gang vært på båttur på en elv hvor det kryr av krokodiller? Har du noen gang opplevd allsang utendørs en måneskinnskveld, flere titalls mil fra sivilisasjonen? Har du noen gang vært til stede på et kristent møte i en buss som kjører i 100 kilometer i timen på en motorvei? Dette er bare noen få eksempler på hva flere hundre mennesker fra forskjellige steder i Australia opplevde under en safari med buss til Jehovas vitners områdestevne i det solrike Alice Springs i det indre Australia.

«’Safari’ var et dekkende ord,» sa en av deltagerne, «for vi sov utendørs i tomannstelt. Da vi nådde Alice Springs, kunne vi slå opp teltene våre på mindre enn tre minutter! Det var nesten som å se en video bli avspilt med høy hastighet: Bussene stoppet på en øde slette, og plutselig spratt det opp flere titalls små telt.»

Velkommen til Alice Springs

Alice Springs er som en blomstrende oase omgitt av rødlig ørken. Byen har 23 000 innbyggere, og den ligger like sør for Australias geografiske midtpunkt. Den er nå et turistsenter, hvor Australias urinnvånere, aboriginene, og deres spesielle kunsthåndverk utgjør en hovedattraksjon.

For de tilreisende Jehovas vitner var det imidlertid det tre dager lange stevnet som var høydepunktet på hele safarien. Stevnet gav også mange anledning til å treffe kjente og kjære igjen. Et tegn på gjestfrihet i Australias «outback» er å servere en kopp glovarm te, og denne skikken ble holdt i hevd på stevnet. Der var det nemlig satt opp et telt for servering av glovarm te og australsk flatbrød. Teen blir tilberedt over åpen ild i et sotete kokekar. Av og til røres det i det kokende vannet med en gren av eukalyptustreet etter at tebladene er tilsatt. En eukalyptusgren blir lagt tvers over toppen av karet for å hindre at det kommer røyk i teen.

Flatbrødet som blir servert, er en enkel brødsort. Det består bare av selvhevende mel og vann og salt. Mens brødet fremdeles er varmt, blir det skåret i store stykker, som deretter blir påsmurt et tykt lag smør og lys sirup. Teteltet var et av de mest populære møtestedene på stevneplassen.

Trofaste tjenere i isolert distrikt

Jehovas vitners menighet i Alice Springs består av 72 vitner som tar hånd om et distrikt på omkring 200 000 kvadratkilometer. Darwin ligger cirka 1800 kilometer nordover, og Adelaide ligger nærmere 1600 kilometer sørover. De tilreisende stevnedeltagerne ble forbløffet da de selv fikk oppleve hvilken utfordring det er å bo i det indre Australia, i betraktning av de enorme avstandene, den konstante heten, alt støvet og isolasjonen.

Gruvebyen Jabiru, hvor det utvinnes uran, er et typisk eksempel. Det bor bare ett av Jehovas vitner der, og det er 260 kilometer til nærmeste menighet. Men det at hun bor så isolert, har ikke gått ut over hennes åndelighet. Det at hun var til stede på stevnet, var til oppmuntring for mange andre. Fra et samfunn av urbefolkningen i det avsidesliggende Jilkmingan i utkanten av Arnhem Land i Northern Territory kom det også fire aboriginer som studerte Bibelen sammen med Jehovas vitner, og de var blant de 26 som ble døpt på dette stevnet.

Stevnedeltagerne lar sitt lys skinne

Da stevnet var over, kjørte alle bussene nordover mot den øverste delen av det australske kontinentet. Et høydepunkt på denne etappen av safarien var båtturen oppover den friske, klare elven i Katherine-kløften på vei til den kjente nasjonalparken Kakadu. Det var på denne turen de reisende første gang fikk et glimt av krokodiller i sitt rette element. Det var fascinerende, men også litt skremmende. Så, etter en behagelig natt i Darwin, hovedstaden i Northern Territory, gikk turen videre til Mataranka, som er kjent for sine krystallklare varme kilder og bassenger, som er omkranset av palmetrær.

Åndelige aktiviteter ble imidlertid ikke skjøvet til side på grunn av denne sightseeingen. Bussene ble mobile Rikets saler. Hver dag ble et skriftsted med trykte kommentarer drøftet, og de vanlige, ukentlige menighetsmøtene ble holdt underveis. En av bussjåførene som ikke var et av Jehovas vitner, ble så imponert at han på eget initiativ kjøpte en skjøteledning, en mikrofon og en plugg for å kunne koble seg inn på bussens høyttaleranlegg, slik at de som kommenterte under drøftelsene, kunne høres tydeligere.

Under turen ble en eldre kvinne blant de reisende så syk at hun i all hast måtte kjøres til et lokalt sykehus. En venninne ble hos henne, men bussene måtte fortsette videre. To dager senere, da kvinnen hadde kommet seg igjen, var hun og venninnen hennes nokså nedslått og svært skuffet over at de ville komme til å gå glipp av resten av turen. Men fordi de ble vist kristen kjærlighet, var de snart ved godt mot igjen.

To Jehovas vitner på stedet som er flygere, fikk vite om det som hadde hendt. Da skjedde tingene raskt. Snart var alle fire i luften i et lite propellfly med kurs for byen Port Augusta for å ta igjen bussene. En av de reisende sa beveget: «Vi ble fylt av kjærlighet til det vidunderlige brorskapet vi tilhører!» Men dette var ikke alt. Da flyet kom, tilbød noen av de reisende seg å dekke de utgiftene flygerne hadde hatt. Bussjåføren ble tydelig rørt da han så dette uttrykket for broderlig hengivenhet, og sa at han aldri hadde vært vitne til noe lignende før.

«Når jeg tenker tilbake på den tre uker lange turen til Alice Springs,» sa en av de reisende, «må jeg si at dette er den mest oppmuntrende og trosstyrkende opplevelsen jeg noen gang har hatt. Det som overgikk alt, var den samhørigheten vi alle følte. Det ville ikke ha spilt noen rolle hvor vi skulle hen — den virkelige skatten var den enhet vi følte i sinn og ånd.»

[Kart på side 18]

(Se den trykte publikasjonen)

Reiseruten til og fra stevnet i Alice Springs

Western Australia

Northern Territory

Queensland

New South Wales

South Australia

Victoria

Tasmania

Darwin

Perth

Alice Springs

Brisbane

Sydney

Adelaide

Melbourne

Hobart

Uluru (Ayers Rock)

Port Augusta

Kakadu nasjonalpark

[Bilde på sidene 16 og 17]

Urbefolkningen var også representert blant dem som ble døpt ved områdestevnet i Alice Springs

[Bilde på side 17]

Glovarm te og australsk flatbrød rundt et leirbål

[Bilde på side 17]

En krokodille ligger og døser i solen i Kakadu nasjonalpark

[Bilder på side 18]

Uluru (Ayers Rock), 470 kilometer sørvest for Alice Springs

Et typisk bilde fra Kakadu nasjonalpark i Northern Territory

    Norske publikasjoner (1950-2025)
    Logg ut
    Logg inn
    • Norsk
    • Del
    • Innstillinger
    • Copyright © 2025 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania
    • Vilkår for bruk
    • Personvern
    • Personverninnstillinger
    • JW.ORG
    • Logg inn
    Del