Det komiske vortesvinet

ET AV de mest komiske syn i den afrikanske bushen må være en vortesvin-familie på joggetur. Man kan se dem traske rundt med raske skritt på verdig vortesvin-vis, hver av dem med den lille, duskete halen stående rett til værs som en liten radioantenne. Hensikten er naturligvis ikke å more dem som måtte se det. Ifølge boken Maberly’s Mammals of Southern Africa «hjelper sannsynligvis denne vanen dyrene til å kunne se hverandre i det høye gresset når de er på flukt. Dette er særlig til nytte for ungene, som har svært begrenset syn».

Noe som er enda mer komisk, er den måten de går inn i «huset» sitt på, spesielt hvis de har stor fart. Vortesvinenes «hus» kan være en utvidet hule i bakken som hulepinnsvin eller jordsvin har holdt til i, og vortesvinet har en særegen måte å komme seg inn på. Ungene, som ennå ikke har lært seg passende vortesvin-manerer, piler inn i hulen med hodet først, som et hvilket som helst annet dyr med respekt for seg selv ville ha gjort. Men det gjør ikke foreldrene! I full fart og med militær presisjon snur de 180 grader ved inngangen til hulen — og rygger så hurtig inn i sitt trygge hjem! Denne lille manøveren blir ikke gjort bare for å more eventuelle iakttagere. Nå har vortesvinet nemlig den ønskede fordelen at det lett kan få øye på et rovdyr og avverge et eventuelt videre angrep med de dødelige støttennene sine.

Denne raske retretten kan naturligvis skape uventede komplikasjoner av og til. Problemet er at vortesvinene ikke er de eneste som okkuperer disse støvete hulene i bakken. Hyener, honninggrevlinger, sjakaler og hulepinnsvin kan ha søkt ly her. «Hvis hulene allerede er okkupert, kan vortesvinene leilighetsvis bli utsatt for et ubehagelig møte,» sier bladet Custos. «I noen tilfelle har man sett vortesvin med baken full av pigger fra et hulepinnsvin.» Dette er sikkert ikke så veldig komisk for det ulykkelige vortesvinet.

Med sine fryktinngytende støttenner ser vortesvinet ut som et hissig rovdyr på utkikk etter et bytte. Men skinnet bedrar. Vortesvinet er blitt beskrevet som et «vanligvis harmløst dyr». Det viser seg at vortesvinet spiser gress, og det er svært så kresent. Det spiser nesten utelukkende det korte gresset, og da bare ferske gresspirer; det holder seg unna ugress, høyt gress og andre planter. Og det er glupsk som svin flest. Dessuten er vortesvinet villig til å undersøke selv de minst innbydende steder for å få seg et måltid. Og når det trenger trynet gjennom småkratt fullt av torner på leting etter velsmakende, nytt gress som kanskje vokser under, bidrar støttennene til å beskytte trynet.

I de varmeste timene på dagen holder vortesvinene seg ofte «hjemme» i en forlatt jordsvin-hule som de har utvidet med støttennene. Hvis de ikke hviler, kan du se dem drikke eller velte seg i en vannkilde i nærheten. Når det er tid for mat, kan du se dem traske rundt på gresslettene. (De nekter å sette opp farten til galopp med mindre de tvinges til å gjøre det.) De beveger seg alle med verdighet — fra de voksne til de helt små — med halen rett til værs.

Vortesvinene er ikke blant de vakreste medlemmene av svinefamilien. Men de har i hvert fall et svært passende navn, som stammer fra de iøynefallende «vortene» på det avlange trynet. Det er ikke ekte vorter, men utvekster av tykk hud, og de kan være svært så formålstjenlige. De beskytter vortesvinets øyne når det graver og beiter. Og de kan være nyttige når hannene har et oppgjør, ved at de demper slagene av motstanderens kraftige støttenner.

Bak dette komiske trynet skjuler det seg en hardbarket slåsskjempe. Purkene beskytter ungene sine og passer godt på dem. Andre voksne i flokken beskytter også ungene, selv om det kan innebære at de utsetter seg selv for fare. Hvis for eksempel en gepard forsøker å ta en av ungene, vil et voksent vortesvin storme løs på angriperen. Vanligvis vil bare synet av denne rasende muskelbunten med skarpe støttenner være nok til å jage geparden på flukt. I mellomtiden løper ungene omkring og prøver å holde seg i sikkerhet under buken på moren. Hvis trusselen er mer alvorlig — hvis det for eksempel er en løve eller en leopard som angriper — trekker vortesvinet seg naturligvis klokelig tilbake, fortsatt med halen stående rett til værs. Men de voksne følger etter ungene og lar dem komme i sikkerhet først.

Ikke desto mindre skriver dr. Darryl Mason i bladet Custos: «Voksne vortesvin kan gjøre imponerende motstand mot geparder, leoparder og hyener.» En purke ble iakttatt mens den forsvarte en av ungene sine mot en stor hannleopard. Den gikk tappert løs på leoparden og jaget den 30 meter av gårde før leoparden raskt trakk seg tilbake i et tre. En annen gang ble to vortesvin iakttatt mens de holdt en flokk på 16 hyenehunder på avstand.

Ja, det er virkelig fascinerende å betrakte Afrikas imponerende komiker i bushen og dens fakter og spillopper.