Hvor gledefylt er livet i en storby?

RASTLØSE mennesker i våre dagers storbyer søker glede på mange forskjellige måter. Byer som Bombay, Bangkok, Monte Carlo, San Francisco og Dallas prøver å skaffe dem det de søker. Og i mange henseender greier de det. Men er noen av verdens storbyer en kilde til varig glede?

Fantasi kontra virkelighet

I begynnelsen av dette århundre ble Hollywood filmens verdenshovedstad. Det kan derfor være overraskende å få vite at India produserer kanskje så mange som 800 filmer i året. Det tyske bladet Geo har omtalt India som et «land hvor kinoen er et narkotikum . . . nesten som en religion». I dette bladet het det videre: «Ingen andre steder tjener kinosalen så tydelig som en erstatningsverden for en millionbefolkning som bare på lerretet finner suksess og rikdom, lykke og rettferdighet.»

Omkring halvparten av Indias filmer blir laget i Madras på østkysten, selv om landets filmindustri hadde sin begynnelse på vestkysten. De franske brødrene Auguste og Louis Lumière, som fant opp en filmframviser som det var økonomisk forsvarlig å produsere, presenterte i 1896 sin første filmsuksess på hotell Watson i Bombay.

Bombay var en liten landsby da portugisiske handelsfolk fikk herredømmet over den i 1534. Da den britiske kongen Karl II giftet seg med en portugisisk prinsesse i 1661, fikk han byen i bryllupsgave. I 1668 fikk Det ostindiske kompani herredømme over den, og snart ble Bombay Indias viktigste havneby på vestkysten.

Ifølge et leksikon har «Bombay en større naturskjønnhet enn noen annen by i området». I betraktning av den vakre beliggenheten og den fantasiverden byen har bidratt til å skape gjennom indiske filmer — med en blanding av musikk, dans og kjærlighet — burde Bombay være en gledens by.

Men Bombay er en av de byene i verden som har aller størst befolkningstetthet. Det at den er så overbefolket, går ut over byens vakre omgivelser og er til liten glede for de mange tusen som bor i bydeler med falleferdige skur «uten rennende vann og kloakkanlegg», og som er henvist til å bruke «elver og åpne plasser i nærheten som avtreder». — 5000 Days to Save the Planet.

Bombay har også en rekke religioner. Heller ikke disse gjør folk lykkelige, for det har vært alvorlige religiøse opptøyer i India. Bare i løpet av de to siste årene har flere hundre menneskeliv gått tapt i slike opptøyer bare i Bombay.

Det er ikke gull alt som glimrer

San Francisco er også en by som ligger i vakre omgivelser. Den er kjent for sine bakker, for å ha en av de beste naturlige havner i verden og for sine broer, blant andre Golden Gate, som spenner over innløpet til havnen. Det er ikke mange som besøker byen uten å la seg imponere.

I 1835 ble Yerba Buena grunnlagt, og i 1847 ble byens navn forandret til San Francisco. Et år senere ble det oppdaget gull i nærheten, og gullfeberen i California begynte. Den lille byen med noen få hundre innbyggere begynte snart å vokse uhemmet. Men den har også vært rammet av tilbakeslag, for eksempel i forbindelse med det ødeleggende jordskjelvet og den etterfølgende brannen i 1906.

Noe som bidrar til San Franciscos popularitet, er byens internasjonale preg. Tidsskriftet The European bemerker at byen innen sine grenser rommer flere «atskilte verdener som befinner seg fjernt fra hverandre både når det gjelder atmosfære og utseende». Her finnes grupper av forskjellige nasjonaliteter fra Europa og Asia, blant annet en av de største kinesiske folkegrupper utenfor Asia. Spansktalende innbyggere minner om at en stor del av byens befolkning kommer fra Mexico.

Flere hundre turisteksperter utpekte nylig San Francisco som sin «drømmeby». De roste byen for dens «unike blanding av vennlighet, eleganse og toleranse». En journalist uttrykte seg slik: «Hvis det finnes et enkelt trekk som mer enn noe annet er karakteristisk for Nord-California og den byen jeg bor i, må det være toleransen overfor alle former for menneskelig atferd som forvirrer og forarger folk i andre deler av landet.»

De bohemaktige trekkene ved byen har ofte tiltrukket seg medienes oppmerksomhet. I 1960-årene var det mange som med uro var vitne til at langhårete, sjuskete blomsterbarn agiterte for «kjærlighet» og «fred» og tok steget ned i narkotikamisbrukets og promiskuitetens ukultur. Byen har dessuten en av de største grupper homoseksuelle i landet.

AIDS har rammet San Francisco meget hardt. En tysk avis kaller epidemien byens «alvorligste prøvelse» siden jordskjelvet og brannen i 1906 og sier videre at dens «glade atmosfære later til å være tapt for alltid». Byen ved Golden Gate må se følgende smertelige sannhet i øynene: Mang en tilsynelatende glitrende livsstil som har virket tiltrekkende på mange, har ført til fortvilelse og tapt sin glans.

Flere tapere enn vinnere

Monte Carlo, som lenge har vært en tumleplass for rikfolk og overklassemennesker, har en av de mest berømte spillebanker i verden. Siden kasinoet åpnet i 1861, har det vært et velkjent reisemål for turister. Flere kasinoer står til rådighet for folk som føler at det å vinne i pengespill er veien til varig lykke. Men i pengespill er det langt flere tapere enn vinnere.

Monte Carlo ligger i fyrstedømmet Monaco på den franske Riviera og er under to kvadratkilometer stor. Monaco ble tidlig bebodd av romere. I 1297 ble området underlagt den rike Grimaldi-slekten fra Italia. En tid var fyrstedømmet underlagt Spania og senere Frankrike, men dets uavhengighet ble så gjenopprettet med Grimaldi-slekten i herskersetet.

I 1992 gav Rainier III, en etterkommer av grimaldiene, uttrykk for at han er bekymret for sine undersåtters trygghet. Han har pekt på at «40 prosent av verdens tankbåttrafikk går gjennom Middelhavet», og at «det har 150 ganger større oljeforurensning enn Nordsjøen. Åtti prosent av de kloakkledningene som omkranser dette havområdet, fører kloakken urenset i havet».

Til tross for disse problemene er det «ikke noe annet feriested som så umiddelbart assosieres med spenning og gammeldags sorgløshet bare navnet blir nevnt,» hevder tidsskriftet The European. Det bilde folk har av byen, er forbundet med dens kasinoer og museer, dens lystbåthavn, billøpet som dens navn er knyttet til — og som etter manges mening er det gjeveste av alle billøp — og dens opera. Men det er ikke bare kulturen som trekker de pengesterke til Monte Carlo. Skattefordelene spiller også en vesentlig rolle.

Men penger og kultur kan ikke gi varig lykke. Engelskmannen Charles Wells sprengte faktisk spillebanken i Monte Carlo i 1891, men til tross for sin store flaks endte han til slutt i fengsel. Og i en by som er kjent for sine attraktive billøp og regattaer, virker det som et sørgelig paradoks at fyrst Rainiers hustru, fyrstinne Grace, døde i en bilulykke i 1982, og at deres svigersønn ble drept i en racerbåtulykke i 1990.

Kultur med USA som opphavsland

I Europa hever det seg mange kritiske røster mot Amerikas popkultur, men ikke desto mindre har den fått innpass blant mange europeere. De har for eksempel fulgt ivrig med i intriger og familieskandaler når TV-serien «Dallas» har flimret over TV-skjermene gjennom flere år. En tysk avis roste serien og mente at den «tilfredsstiller et følelsesmessig behov» og skaper «en fornemmelse av trygghet, tillit og tilhørighet».

Bladet Time var ikke fullt så begeistret. Der het det at programserien «opphøyde et overdådig forbruk til en verdslig religion . . . Den gav seerne en innføring i 1980-årenes materialisme ved å stille opp en oljemagnat i Texas som en populær avgud».

Det bildet som blir tegnet av byen Dallas gjennom serien av samme navn, svarer neppe til det som advokaten og forretningsmannen John Bryan hadde i tankene da han grunnla et handelssted i 1841 og sannsynligvis oppkalte det etter George Dallas, en visepresident i USA. Dallas er nå et rikt handels- og kommunikasjonssenter med mange fabrikker og flere oljeselskaper enn noen annen amerikansk by.

Rikdom blir ofte likestilt med lykke og glede, og mange betrakter kanskje derfor Dallas som en glederik by. Men rikdom forhindrer ikke tragiske hendelser. Det var i Dallas John F. Kennedy — De forente staters 35. president — ble snikmyrdet den 22. november 1963.

Et av de problemene i Dallas som fratar folk deres glede, er storbykriminaliteten. Et annet er spente forhold som skyldes rasemessige og kulturelle forskjeller. I Dallas som i andre byer hvor mange raser og kulturer er representert, er det alltid en mulighet for at det vil bryte ut voldshandlinger, noe raseopptøyene i Los Angeles og religiøse opptøyer i Bombay er et tydelig eksempel på.

Kvalt av sin egen suksess

Bangkok ble en gang kalt «Østens Venezia» på grunn av sine mange kanaler. Nå er de fleste kanalene erstattet med veier, og i en rapport heter det at en «vanlig bilist tilbringer så mye tid med å stirre på støtfangeren til den bilen han har like foran seg, at det tilsvarer 44 dager i året».

Kong Rama I ante ikke noe om den slags problemer da han gjorde en liten landsby til kongeby i 1782 og gav den navnet Krung Thep, som betyr «Englenes by». Da det store slottet var reist, ble resten av byen anlagt omkring det i samsvar med den thailandske oppfatningen at slottet var universets sentrum. Under den annen verdenskrig ble store deler av Bangkok bombet og lagt i ruiner. Trass i byens navn og storslagne templer var det ikke noe som tydet på at byen ble beskyttet av engler.

Bangkok ligger omkring 30 kilometer fra Thailandbukten, men ble likevel gjort til havneby ved at elven Menam, som renner gjennom byen, stadig ble mudret opp. Elven går ofte over sine bredder og oversvømmer visse deler av byen. Noen av disse bydelene ligger bare vel en halv meter over havets overflate. Men flomvannet blir nå ledet bort gjennom en avledningskanal, og dette har bedret forholdene. Et annet problem består i at grunnvannsspeilet har sunket på grunn av flere tusen artesiske brønner. Siden 1984 har hele byen sunket omkring 12 centimeter i året.

Bangkok har nå over fem millioner innbyggere. Det at byen har vokst og oppnådd en viss økonomisk framgang, burde gi grunn til glede. Hvert år får byen dessuten besøk av millioner av turister som legger igjen en god del penger. Men dette skjer delvis på bekostning av byens rykte, for mange turister blir trukket til byen av billige og lett tilgjengelige sextjenester i Bangkoks bordeller. Derfor kalles nå byen for Det fjerne østens sexhovedstad.

Byens 200-årsjubileum har vært feiret med blomsterparader, historiske utstillinger, kongelige seremonier, klassisk dans og fyrverkeri — men ikke engang gleden ved disse arrangementene kan fjerne den triste stemningen i denne byen. Ifølge bladet Newsweek blir Bangkok «kvalt av sin egen økonomiske suksess».

Det er mulig å finne virkelig glede

Andre byer kopierer de attraksjonene som finnes i de ovennevnte byene, men hva kan de egentlig tilby? I beste fall noen øyeblikks gleder, ikke varige gleder. I vår tid er det bare mulig å oppnå varig glede ved hjelp av Guds ånd, ettersom glede er en av dens frukter. — Galaterne 5: 22.

Let derfor ikke forgjeves etter glede ved å prøve å finne den i filmstudioene i Bombay, i spillebankene i Monte Carlo, i forskjellige former for alternativ livsstil i San Francisco, i den tilsynelatende rikdommen i Dallas eller i bordellene i Bangkok. I senere artikler skal vi se hvor det er mulig å finne varig glede.

[Bilde på side 25]

San Francisco i USA

[Bilde på side 25]

Bombay i India

[Bilde på side 26]

Bangkok i Thailand