Snøfestivalen i Sapporo

Av Våkn opp!s medarbeider i Japan

I DE lange vintermånedene ligger byen Sapporo i Nord-Japan begravet i snø. Byen hadde lite å by på av fritidsaktiviteter i fem—seks av årets måneder, helt til byrådsmedlemmene stakk hodene sammen og fikk en idé: De kunne jo arrangere en snøfestival med kjempestore snøstatuer som hovedattraksjon.

I 1950 fikk noen elever ved videregående skoler hjelp til å bygge seks statuer som var mellom tre og fire meter høye. Over 50 000 mennesker kom for å se «Venus fra Milo» og andre statuer i snø og is. Yuki Matsuri, snøfestivalen, hadde fått en god start.

Opp gjennom årene har snøfestivalen vokst både i størrelse og i popularitet. Nå kommer det hvert år omkring to millioner turister, deriblant mange fra utlandet, og ser med store øyne på de flere hundre snø- og isskulpturene. Denne ikke-religiøse vinterfestuken er blitt den største i sitt slag i Japan.

En vandring på festivalen

Ōdoriparken er det viktigste av de tre festivalområdene. Dette tidligere snødumpingsområdet strekker seg langs 11 kvartaler midt i Sapporo. Her og i byen Makomanai, som ligger i nærheten, finner vi de største og mest imponerende skulpturene. Barna blir overveldet når de får se sine yndlingsfigurer fra TV-serier og tegneseriehefter framstilt i kjempeformat. Der har vi romalderens helt, Ultramann, som små gutter liker å etterligne. Og like ved har vi Chibi Maruko-chan og vennene hennes, barna i en populær tegnefilm på TV.

Voksne blir også forbløffet. En ualminnelig forseggjort etterligning av operahuset i Paris, komplett med overdådige utskjæringer på veggene og til og med statuer av musikere på taket, tiltrekker seg oppmerksomheten. Der er den gamle tyske riksdagsbygningen, en snøbygning i barokkstil. Det veldige arabiske slottet med Aladdin og hans ’magiske lampe’ er lett gjenkjennelig.

Disse kjempeskulpturene stiller på en måte skulpturene på borgernes plass noe i skyggen. Men mange av disse mindre skulpturene overbringer et spesielt budskap. En skulptur som forestiller Brandenburger Tor, gir en påminnelse om foreningen av Tyskland for kort tid siden. Og noen av skulpturene avspeiler bekymring for jorden, økologien og dyrene.

Ved enden av Ōdoriparken finner vi den internasjonale plassen, hvor lag fra mange land konkurrerer med hverandre. Noen av deltagerne er skulptører av yrke og arbeider vanligvis med marmor, stein og andre materialer. Hver av dem blir tildelt en tre meter stor blokk med kompakt, hard snø, og de har tre dager på seg til å gjøre ferdig skulpturen til konkurransen.

Men hvordan lager man de veldige skulpturene, og hvordan greier skulptørene å få til slike forbløffende nøyaktige detaljer?

Hvordan skulpturene lages

Det er slett ikke enkelt å lage en slik koloss. I forbindelse med et enkelt prosjekt kan selve byggingen ta nesten en måned, og det kan gå med over 1500 dagsverk. Én stor skulptur som var med i konkurransen, var en etterligning av Flinders Street Station i Melbourne i Australia. Den var 35 meter lang, 35 meter bred og 15 meter høy. Hele 1400 lastebillass på fem tonn hver måtte til for å skaffe til veie de 7000 tonnene med snø som gikk med. Det er ikke så rart at brorparten av arbeidet med å lage disse kolossale skulpturene har vært overlatt til militæret siden 1955. Senere har brannvesenets praktikanter sluttet seg til dem. La oss nå se hvordan man går fram for å skape slike storslåtte kunstverk i snø.

Først må motivet velges. Det blir samlet inn opplysninger og bilder. På grunnlag av disse lager man modeller av leire, pappmasjé og andre materialer. Omkring en måned før festivalen blir det så hentet snø som fraktes dit hvor skulpturen skal lages. Der blir snøen tømt ut og pakket sammen i en stor treforskaling, og så har man på vann for å gjøre den hardere. Deretter blir forskalingen tatt ned og stillasene reist, og skulpteringen kan begynne for alvor.

Håndverkerne bruker økser og snøskuffer til å gjøre grovarbeidet og mindre redskaper til å lage detaljene. De arbeider ofte om natten, når temperaturen ligger godt under frysepunktet.

Enkeltpersoner og små grupper kan også få være med på moroa. Omkring en tredjedel av de flere hundre søkerne fra hele landet blir valgt ut ved loddtrekning, og de blir veiledet av en spesiell gruppe eksperter. Hver kandidat får en to meter stor blokk med hardpakket snø og har fem dager på seg til å fullføre verket.

Et fascinerende skue

Andre skulpturer er i klar is, og de føyer enda en vakker dimensjon til festivalen. Det er hovedsakelig medlemmer av foreningen for isskulptører som lager disse skulpturene. Mange av dem er kjøkkensjefer ved kjente hoteller, og deres talent kommer vanligvis til uttrykk i bankettsaler. De er ivrige etter å komme til Sapporo, og resultatet av deres arbeid er fantastisk.

Musikalske innslag og oppvisninger bidrar også til å skape feststemning. Det arrangeres konkurranser, det er korpsmusikk, det danses, og det foregår akrobatisk skihopping og mye annet. Barna er også henrykt over de mange isskliene som er laget til glede for dem. Skliene er gjerne bygd som en del av selve skulpturen.

Den aller beste tiden å se utstillingen på, er om natten. I de nakne greinene på trærne i parken er det hengt opp utallige små, hvite lyspærer som sammen med mange kulørte lys reflekteres i de glinsende skulpturene og skaper en betagende aura av lys og farge i det eventyrlige vinterlandskapet. Hvis du besøkte festivalen, ville du bli imponert over hva mennesker kan utrette ved hjelp av en skapende fantasi og en stø hånd, som Gud har utstyrt dem med.

[Bilder på side 23]

De enorme isskulpturene kan være hele 35 meter brede og 15 meter høye, og det kan gå med 7000 tonn snø til å lage dem