Skapt til å leve ved fossen
FØRSTE gang jeg fikk øye på den nette, kjappe fossekallen, var midt i en stri bekk i Nord-England. Der satt den så fint på en stor stein. Den var bare 17—18 centimeter lang fra nebb til stjert og var ulastelig antrukket i mørkebrun fjærdrakt. Fra rett under nebbet til midt på brystet hadde den en ren, hvit smekke, som stod i skarp kontrast til den våte, grønne mosen på steinene.
Fuglen brydde seg ikke om larmen og spruten fra fossen like ved, der den stod og neide mens den nikket med hodet. Bena så nærmest ut som om de var utstyrt med hengsler. Plutselig stupte fuglen uti vannet og «fløy» til bunnen. Så pilte den bortover bunnen og lette etter mat, det vil si vårfluelarver, vannkalver, buksvømmere, edderkopper, rumpetroll, nymfer av døgnfluer eller øyenstikkere og til og med en og annen småfisk. Når fossekallen dykker, er øynene beskyttet av et tredje øyelokk. Når den er på land, kan en noen ganger se dette øyelokket når det raskt beveger seg over øyet, og da virker det som om fuglen blunker.
Fossekallens rygg er slik krummet at kraften fra det strømmende vannet holder hodet dens nede. Den bruker også vingene for å motvirke kroppens naturlige oppdrift. Innimellom kommer den opp til overflaten for å få luft og flyter på vannet, eller det kan være at den velger å svømme, selv om den ikke har føtter med svømmehud. Når den stiller seg opp på steinen sin igjen, er den like tørr og fin som da den kastet seg uti!
Min fossekall var tydeligvis ferdig med letingen etter føde og var kommet tilbake for å mate ungene. Fossekallen lager et vakkert, kuppelformet reir av mose, innvevd med tørre gresstrå. Reiret ligger i en kløft, under en trerot, på en fjellhylle eller innunder et bregnekratt. Men det er så godt kamuflert at det kan godt være at du står rett nedenfor det uten å være klar over det. Jeg hadde lett en stund etter denne fuglens reir, men forgjeves.
Mens jeg fortsatte å holde øye med fuglen, tok den til vingene og fløy rett inn i fossespruten! Jeg listet meg bortover elvebredden for å se bak fossen. Og der lå reiret, inni en sprekk i berget bak fossesløret. Så fascinerende å se fuglen fly gjennom vannet for å mate ungene sine!
Denne barske, lille fossekallen hadde gjort dagen til en minneverdig dag for meg. — Innsendt.