Vi betrakter verden
Matvarer kastes i Brasil
Ifølge landbruksdepartementet i Brasil «blir det hvert år der i landet kastet ris, bønner, mais, soyabønner, hvete, grønnsaker og frukt for 2,34 milliarder dollar [omkring 14,5 milliarder kroner],» forteller avisen O Estado de S. Paulo. «Hvis man regner med svinn av andre [landbruks]produkter og sløsing blant forbrukerne, blir beløpet fire milliarder dollar [omkring 25 milliarder kroner].» Men hvorfor blir 20 prosent av jordbruksproduktene og 30 prosent av fruktproduksjonen kastet? Noen av de grunnene som blir oppgitt, er ’liten lagringskapasitet på gårdene, mangelfullt tilpasset produksjonsteknologi, dårlige veier og dårlig behandling av avlingen’. Benedito Rosa i landbruksdepartementet beklager seg over at det ikke finnes regler for å holde sløsingen under kontroll, og skal ha sagt: «Maten som blir kastet, kunne ha vært gitt til folk som trenger den.»
Mandag-morgen-syndromet
«Det stresset som er forbundet med å gå på jobb igjen mandag morgen, øker risikoen for hjerteanfall med 33 prosent,» melder avisen Jornal do Brasil. En tysk undersøkelse av 2636 tilfeller «avdekket at risikoen for å få hjertesvikt varierer alt etter hvilken ukedag og hvilket tidspunkt det er snakk om». Men man oppdaget at mandagen er spesielt farlig, og at sannsynligheten for at en skal få hjerteanfall, er tre ganger større om morgenen enn senere på dagen. Industriarbeidere er mer berørt av mandag-morgen-syndromet enn akademikere og kontorfolk. «Vi tror at overgangen til en mer travel rytme like etter at man har koblet av i helgen, forårsaker anfallene,» sier forskningslederen, professor Stefan Willich. Folk med hjerteproblemer ble anbefalt å begynne uken forsiktig.
«Verdens fremste spillenasjon»
«Japan er blitt verdens fremste spillenasjon,» skriver avisen Asahi Evening News. De fleste pengene (65 prosent) blir spilt bort på pachinko, som er en type flipperspill. Japanerne bruker også mer penger enn noen andre på hesteveddeløp. I 1992 var omsetningen mer enn dobbelt så stor som omsetningen i USA og over fire ganger så stor som omsetningen i Hongkong, Storbritannia og Frankrike. For å øke omsetningen har man nå rettet oppmerksomheten mot unge kvinner. En ung kvinne fra Nagoya sa: «Foreldrene mine liker det ikke, men jeg svarer alltid: ’Det er jo staten og de lokale myndighetene som organiserer det hele. Hvordan kan det da være galt?’» Lovverket i Japan forbyr faktisk pengespill i prinsippet, men folks spill om penger er likevel «et økonomisk fenomen som stilltiende godtas,» sier forskeren Hiroshi Takeuchi. Han mener at pengespill blir et sosialt problem når utbyttet overstiger fire prosent av et lands bruttonasjonalprodukt. Utbyttet fra pengespill i Japan er nå 5,7 prosent av bruttonasjonalproduktet.
Kvinnelig biskop, kvinnelig Gud?
Den norske kirke fikk sin første kvinnelige prest i 1961 og sin første kvinnelige prost i 1989. I 1993 ble Rosemarie Køhn Den norske kirkes første kvinnelige biskop. Alle disse utnevnelsene var gjenstand for debatt. Nå diskuteres det hvorvidt Gud skal tiltales eller omtales som kvinne. I 1993 utarbeidet en komité oppnevnt av Kirkerådet en ny liturgi til kvinnedagen, den 8. mars. Her ble Gud tiltalt som «Gud, vår mor og far». Dette skapte kirkestrid. Kirkerådet bestilte derfor et nytt forslag til en kvinnetilpasset måte å holde gudstjeneste på, forteller Vårt Land (9. mars 1995). I det nye forslaget anbefales det at det brukes mer kjønnsnøytrale begreper. Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd kan for eksempel erstattes med Skaperen, Befrieren og Livgiveren. Under gudstjenesten i Hamar domkirke på kvinnedagen i år brukte biskop Køhn formuleringen «Gud, du som er som en mor og far for oss». Dagen etter sa Rosemarie Køhn til Aftenposten at hun ikke hadde fått noen reaksjoner fra sine bispekolleger, «men min mor er rasende».
Hva mener den himmelske Far? Er det noe mangelfullt ved Jesu mønsterbønn, Fadervår? Var det tilfeldig at Jesus stadig tiltalte og omtalte Gud som «Far», aldri som «Mor»?
Allsidig pave
Pave Johannes Paul II er ikke bare det åndelige overhodet for den romersk-katolske kirke, men han er også dramatiker, forfatter og plateartist. Hans nyeste bok, Over håpets terskel, lå på bestsellerlistene i mange uker. Skuespillet, et musikkspill med tittelen «Gullsmedbutikken», hadde premiere i New York i desember i fjor og skulle stå på plakaten en viss tid. Paven skrev det i 1960 under pseudonymet Andrzej Jawien. «Paven var dramatiker, skuespiller, instruktør, oversetter og teateranmelder for lokalavisen i Kraków,» fortalte skuespillets iscenesetter. Det er også blitt utgitt en svært populær dobbelt-CD med paven som ber rosenkransen. Paven er dessuten som kjent en bereist mann, som har planer om å besøke fem kontinenter i år. The New York Times beskrev hans 63. reise, som fant sted i januar, som «et forsøk fra den 74 år gamle pavens side på å ta knekken på den oppfatning at pavedømmet vakler, og få klart fram at verken hans helse eller hans alder vil få hindre ham i å la sine moralbegreper virke inn på verdens anliggender».
Blod — en farlig «medisin»
«Kan det være at Jehovas vitner har rett når de nekter å ta imot blodoverføring?» spør London-avisen Sunday Telegraph. Man er for tiden svært redd for at blod skal inneholde hepatitt C-virus og HIV-virus. «Smittefaren er imidlertid bare ett av en rekke faremomenter som er blitt beskrevet i medisinske tidsskrifter,» skriver avisen. «Offentligheten kjenner vanligvis ikke til slike undersøkelser som den som anslo at sannsynligheten for at det skal oppstå bivirkninger etter en transfusjon, er så høy som 20 prosent. Folk vet heller ikke om forskjellige undersøkelser som har vist at det at en pasient får blodoverføring, er det sikreste forvarselet om en vanskelig rekonvalesens etter en underlivs- eller tykktarmsoperasjon.» Undersøkelser viser også at en stor del av blodoverføringene blir foretatt uten at det er nødvendig, og at rutinene for å gi blodoverføring varierer mye og er mer basert på vaner enn på vitenskapelige kjensgjerninger. Tom Lennard, som er kirurg ved Royal Victoria Infirmary, kalte blod «en sterk medisin» som «de fleste leger er litt for nonchalante med», og sa: «Hvis blod var en ny medisin, ville den ikke ha blitt godkjent.»
Beskytt barn mot støy
«For mye støy kan skade ufødte eller nyfødte barn,» forteller en pressemelding fra Radio France Internationale. Et barn i mors liv har særlig lett for å bli skadet av høye lyder som moren blir utsatt for. Siden morens bukvegg og fostervann gir svært liten beskyttelse mot lyder utenfra, kan barnet bli funksjonshemmet før det blir født. Når moren for eksempel blir utsatt for et støynivå på mellom 85 og 95 desibel — som er temmelig vanlig på mange rockekonserter og diskoteker — er det tre ganger større sannsynlighet for at barnets evne til å oppfatte lyder med høy frekvens vil bli svekket. Noen forskere advarer dessuten om at ufødte barn som ofte blir utsatt for høye lyder, spesielt i løpet av den siste tiden av svangerskapet, ikke bare kan få dårligere hørsel, men også høyere puls.
«Følelsesmessig førstehjelp»
Den førstehjelpen som gis på et ulykkessted, bør ikke bare være rettet mot fysiske skader. De skadede trenger også følelsesmessig hjelp, melder den tyske avisen Süddeutsche Zeitung. Hva slags hjelp? Tyske psykologers forening foreslår at man tar fire enkle skritt for å gi «følelsesmessig førstehjelp». Forslagene, som alle begynner med bokstaven S som en hjelp for hukommelsen, er utarbeidet etter en rekke intervjuer med ulykkesofre og fagfolk. Rådene er: «Si at du er der. Skjerm den skadede personen mot uromomenter. Søk kroppskontakt. Snakk og lytt.» Man har prøvd å utbre forslagene ved hjelp av leger og kjøreskoler og å få dem med i førstehjelpskurs.
«Indias små ’lastedyr’»
Dette kalte en rapport i avisen Times of India landets mellom 17 og 44 millioner barnearbeidere. Til tross for at det er omkring 23 millioner friske, voksne mennesker som ikke har arbeid, velger fabrikkeiere ofte å ansette barn, som uten å protestere arbeider for halvparten av den lønnen en voksen får, og sjelden spør om arbeidet er helsefarlig. Det var først etter at enkelte vestlige land nektet å importere varer som var laget av barn, at noen produsenter byttet ut barna med voksne. Indias regjering har lovt at det skal komme strengere lover som skal hindre den slags misbruk av barn og tvinge foreldre til å la barna sine få en grunnleggende skolegang. Landets president, dr. Shankar Dayal Sharma, sier: «Verken gammel tradisjon eller en vanskelig økonomisk situasjon kan rettferdiggjøre barnearbeid, og det å få en slutt på den slags utbytting er en av de store utfordringene i vår tid.» Men mange rettferdiggjør denne ordningen av den grunn at ynkelig fattigdom er en «hard realitet», og at de pengene barna tjener, er til sårt tiltrengt hjelp for familien.