Vi betrakter verden
Smittsomme sykdommer på frammarsj
En tredjedel av de 52 millioner dødsfallene som inntraff i fjor, skyldtes smittsomme sykdommer, sier Verdens helseorganisasjon (WHO). Av de anslagsvis 17 millioner som døde, var flesteparten små barn. Ifølge The World Health Report 1996, som WHO har utgitt, har man de siste 20 årene identifisert minst 30 nye smittsomme sykdommer, deriblant ebola og AIDS. Selv om slike velkjente sykdommer som tuberkulose, kolera og malaria kan forhindres eller behandles til lave kostnader, har de nå fått et oppsving og er blitt stadig mer motstandsdyktige mot medikamenter. Grunnen er ifølge rapporten «den ukontrollerte og feilaktige bruken av antibiotika», og også andre faktorer, for eksempel den internasjonale reisevirksomheten og befolkningsøkningen i moskitobefengte tropeområder.
Skriftestoler i bokhandler
En italiensk katolsk forening har bestemt seg for å installere skriftestoler i sin kjede av religiøse bokhandler, komplett utstyrt med en skriftefar i hver. Eksperimentet begynte i Milano. I en bokhandel i sentrum var det hver onsdag en prest til stede til gagn for «alle som ønsker å oppsøke en prest — men ikke i en kirke — for å få åndelig veiledning eller til og med for å skrifte,» som butikksjefen sa det. Han tilføyde: «De første erfaringene var langt mer positive enn vi hadde våget å håpe på.» Hva er hensikten med tiltaket? «Å veie opp for tilbakegangen for botssakramentet,» opplyser den italienske avisen La Repubblica.
Ingenting går til spille
En ku kan gi omkring 270 kilo kjøtt når den blir slaktet. Men hva skjer med resten av dyret? Noen av de indre organene, for eksempel skjoldbruskkjertelen, bukspyttkjertelen, lungene, milten, binyrene, eggstokkene og hypofysen, og dessuten galle fra leveren og galleblæren brukes i legemidler. Kollagen som utvinnes av knoklene, klovene og huden, brukes i fuktighetskremer og andre hudpleiemidler. Brusk og fett ender i slike stoffer som butylstearat, PEG-150 distearat og glykolstearat, som inngår i mange make-up- og hårprodukter. De fleste såper lages av animalsk fett. Og knoklene og klovene males opp og blir til den gelatinen som brukes i hundrevis av næringsmidler, deriblant iskrem, noen typer sukkertøy og mange «fettfrie» produkter. Deler av skrotten ender også i en lang rekke produkter av typen fargestifter, fyrstikker, bonevoks, linoleum, frostvæske, sement, ugressdreper, cellofan, fotopapir, sportsutstyr, møbelstopp og klær. Den høyeste prisen oppnår gallesteinene — 135 kroner pr. gram! Handelsmenn fra Det fjerne østen kjøper dem og selger dem videre som et middel til å stimulere kjønnsdriften.
Svangerskap som ender i tragedie
Hvert år er det omkring 585 000 kvinner som dør av komplikasjoner under et svangerskap eller en fødsel, viser en ny undersøkelse som er blitt foretatt av UNICEF. Ifølge rapporten The Progress of Nations 1996 kan mange av disse tragediene forhindres. Den sier: «I de fleste tilfellene er det ikke de syke, de svært gamle eller de svært unge som dør, men friske kvinner i sin beste alder.» Hvert år dør omkring 75 000 kvinner på grunn av aborter som er slurvete utført; 40 000 som følge av at riene er for dårlige, slik at fødselen stopper opp; 100 000 av blodforgiftning; 75 000 av hjerne- og nyreskader som skyldes eklampsi (kramper og høyt blodtrykk sent i svangerskapet); over 140 000 som følge av blødninger. Dødsfallene skyldes for en stor del at det i mange land er mangel på fødselshjelp. Ifølge UNICEF tyder tallene på at én av 35 kvinner i Sør-Asia og én av 13 kvinner i Afrika sør for Sahara dør av komplikasjoner i forbindelse med et svangerskap eller en fødsel. Til sammenligning er tallene én av 7300 i Canada, én av 3300 i USA og én av 3200 i Europa. Dødsraten ligger nesten 20 prosent over det tidligere anslaget på 500 000 dødsfall i året.
Tallet på AIDS-tilfeller fortsetter å stige
«Viruset som forårsaker AIDS, fortsetter å spre seg raskt i store deler av verden, særlig Asia og det sørlige Afrika, og tallet på personer som er syke av AIDS, er også sterkt stigende,» melder avisen The New York Times. Tallmateriale som er samlet inn av FNs fellesprogram angående HIV/AIDS, viser at det i 1995 var 1,3 millioner mennesker som hadde symptomer på AIDS, noe som utgjør en økning på 25 prosent i forhold til året før. Det blir nå anslått at det er 21 millioner voksne verden over som er smittet av HIV, og cirka 42 prosent av dem er kvinner. Hver dag er det 7500 nye som blir smittet. Det sies at flere millioner barn også er smittet. Det tar omkring ti år fra smitten overføres, til det bryter ut alvorlig sykdom. FN-rapporten anslår at 980 000 mennesker døde av AIDS-relaterte sykdommer i 1995, og at dette tallet vil øke til hele 1 120 000 i 1996. Viruset har nylig fått stor utbredelse i det sørlige Afrika og i India, og det ventes at Kina og Vietnam vil oppleve det samme. I noen afrikanske land er det allerede så mange som 16 til 18 prosent av innbyggerne som er smittet. Det er bekymringsfullt at tallet på unge kvinner som er smittet, stiger raskt over hele verden. En tredjedel av de barna som disse kvinnene føder, kommer også til å være bærere av viruset.
Kjør forsiktig!
Hvert år er det 1000 briter som blir drept og 77 000 som blir skadet fordi det kjøres for fort på veiene, melder London-avisen The Daily Telegraph. Selv en som overholder fartsgrensen, kan under visse forhold kjøre for fort. Over ti prosent av ulykkene på veier med høye fartsgrenser skyldes for kort avstand til kjøretøyet foran. Boken Highway Code, som redegjør for de britiske trafikkreglene, anbefaler at du holder to sekunders avstand til bilen foran, men sier også at denne avstanden bør være dobbelt så stor når veidekket er vått eller glatt eller sikten er dårlig. Å kjøre for tett opptil bilen foran er ikke bare farlig; det er også slitsomt og stressende. Bilførere som holder god avstand, klager ofte over at andre biler skjærer inn foran dem. Men den eneste forsvarlige reaksjonen på det er å redusere farten og gjøre luken forover større på nytt. Plutselig bremsing kan forårsake ulykker, så vær våken for mulige farer. Selv om bilen har blokkeringsfrie bremser, blir ikke bremselengden kortere av den grunn. Kjørelæreren Paul Ripley sier: «Den trygge hastigheten under gitte kjøreforhold er vanligvis mye lavere enn det de fleste bilførere er klar over.»
Kirurger må passe seg for hva de sier
Forskere ved Erasmus universitet i Nederland har oppdaget at pasienter som gjennomgår en operasjon, er i stand til å «høre» selv om de har fått narkose. Etter operasjonen fikk 240 pasienter oppgitt den første stavelsen i et ord som var blitt uttalt under operasjonen, og ble så bedt om å forlenge stavelsen ved å si det første ordet de kom på. Selv 24 timer etter operasjonen kunne de fleste pasientene huske ord som var blitt nevnt bare én gang. Forskerne mener dette tyder på at bedøvde pasienter kan overhøre samtaler under operasjonen og være følsomme for negative eller fornærmende bemerkninger. Informasjonsbladet Research Reports From the Netherlands, som utgis av en nederlandsk organisasjon for vitenskapelig forskning, trekker denne konklusjonen: «Medisinsk personale må derfor passe seg for hva de snakker om under en operasjon.»
«Kugalskap»
◼ Utbruddet av «kugalskap» i Storbritannia har brakt en hevdvunnen praksis innen husdyrnæringen fram i lyset. Husdyr er blitt forvandlet fra planteetere til kjøttetere ved at de er blitt fôret med deler av andre dyrs skrotter. Tørket blod, knuste knokler og kjøttmel som inneholder oppmalte innvoller, ryggmarger, hjerner og andre indre organer, for eksempel bukspyttkjertler, luftrør og nyrer, blir rutinemessig brukt som fôr i et forsøk på å ta vare på ressurser, øke lønnsomheten og få dyrene til å legge raskere på seg. Når en gjennomsnittlig kalv er seks måneder gammel, er den blitt fôret med tolv kilo levninger fra andre dyr, sier dr. Harash Narang, som var en av de første ekspertene som advarte mot sykdommen. «Jeg var forbauset,» sa han da han omtalte sitt besøk på et slakteri. «Kveget ble i virkeligheten resirkulert. For meg er dette kannibalisme.»
◼ En hyggeligere nyhet er det at en britisk melkeprodusent har funnet en anvendelse for eldre kuer som han ikke kan selge med fortjeneste på grunn av frykten for «kugalskap». Ifølge bladet Newsweek bruker han dem som plakattavler. Han monterer reklameplakater på kuer som gresser ved siden av en sterkt trafikkert hovedvei, og innkasserer omtrent 250 kroner pr. ku pr. uke. «Vi er nødt til å lete etter nye inntektskilder,» sier gårdbrukeren. «Dette virket som en god måte å la dem tjene til føden på.»