Er det fornuftig å investere i aksjer?

«Det er nå flere aktører på aksjemarkedet enn noen gang før.» — Bladet Newsweek for 5. juli 1999.

ET TRADISJONELT børslokale virker som en kaotisk markedsplass. Stedet er preget av febrilsk aktivitet, elektroniske børstelegrafer viser kodede meldinger i en rasende fart, børsmeglere kappes om å bli hørt, og det blir gjort bruk av gester som for en utenforstående fortoner seg som mystiske.

I dag er det imidlertid mange som tidligere har funnet børsmiljøet og aksjemarkedet forvirrende, som investerer i aksjer. Hvorfor? En av grunnene er at Internett har gjort det mulig for investorer på et øyeblikk å få tilgang på nyheter fra finansverdenen, råd om investeringer og kontakt med fondsmeglere, som på vegne av kunder kjøper og selger aksjer og andre verdipapirer. Paul Farrell, som er sjefredaktør for Wall Street News, skriver: «For [private investorer] er investeringer via Internett det nye feltet, den nye gullfeberen, friheten til å være seg selv, med mulighet til å bli økonomisk uavhengig mens en arbeider hjemme.»

På den annen side finner noen økonomiske rådgivere det foruroligende at mange er så ivrige etter å plassere penger i et marked som de har svært liten kjennskap til. En som i over 38 år har drevet med investeringstjenester, fortalte Våkn opp!: «Flere mennesker opptrer nå som spekulanter, ikke som investorer, på aksjemarkedet. Noen kaller det kanskje å investere, men de vet ingenting om det selskapet [hvis aksjer] de kjøper eller selger.»

Hvilke faktorer bør du ta i betraktning før du investerer pengene dine? Kan aksjekjøp, ettersom det er forbundet med en risiko, settes i klasse med spill om penger? La oss først se nærmere på hvordan aksjemarkedet fungerer.

Man kjøper ’et stykke av kaken’

Selskaper trenger kapital, eller investerte penger, for å sikre fortsatt drift. Når et selskap er i vekst og har behov for mye kapital, kan styret velge å tilby allmennheten aksjer i selskapet. En publikasjon om aksjemarkedet illustrerer det slik: «Aksjer er stykker av den felles kaken. Når du kjøper aksjer, eller andeler, eier du en liten del av selskapet.»

På en vanlig markedsplass møtes kjøpere og selgere og gjør forretninger. På lignende måte er fondsbørsen en markedsplass for omsetning av aksjer og andre verdipapirer. Før børsbygningenes tid foregikk virksomheten ved hjelp av mellommenn på kafeer og på gaten. I New York gjorde man forretninger under et platantre ved 68 Wall Street, og det førte til at New York Stock Exchange (fondsbørs) ble opprettet der.a Nå finnes det fondsbørser i mange land. På enhver arbeidsdag er det på et hvilket som helst klokkeslett en børs et eller annet sted i verden som er åpen.

En som ønsker å inngå en aksjehandel, tar gjerne kontakt med en bank eller et verdipapirforetak, hvor han har opprettet en depotkonto. I dag kan kjøps- og salgsordrer gis via telefon eller Internett eller ved personlig oppmøte. Banken eller verdipapirforetaket gir så en av sine meglere i oppdrag å kjøpe eller selge aksjer, i mange tilfeller i et børsnotert selskap, på vegne av investoren. De senere årene har noen børser, deriblant Oslo Børs, innført et helautomatisk ordredrevet handelssystem, som gjør det mulig for investorer via en fondsmegler enten å handle umiddelbart på best tilgjengelige kurs eller å legge inn en ordre i påvente av at markedet beveger seg i ønsket retning. Megleren overfører ordren til systemets offentlige ordrebok, som sørger for automatikk i selve slutningen av aksjehandelen. I ordreboken, som er tilgjengelig for publikum via blant annet nyhetsbyråer og Internett, vises hvert kursnivå på både kjøper- og selgersiden.

Aksjekursen bestemmes vanligvis av konkurrerende tilbud, som på en auksjon. Nyheter i forretningsverdenen samt et aksjeselskaps avkastning, økonomiske stilling og nærmeste framtidsutsikter er alt sammen faktorer som kan ha innvirkning på aksjekursen. Investorene håper å kjøpe aksjer til en lav kurs og å selge dem med fortjeneste etter at de har steget i verdi. I et aksjeselskap er det for øvrig slik at noe av overskuddet kan fordeles blant aksjonærene som aksjeutbytte. Noen mennesker betrakter aksjekjøp som en langsiktig kapitalplassering; andre søker å oppnå kursgevinst gjennom temmelig hyppige kjøp og salg.

Aksjehandel har tradisjonelt foregått pr. telefon, men det blir stadig mer populært å handle på Internett. I USA skrev avisen The Financial Post i 1999 at tallet på transaksjoner via nettet hadde «økt fra omkring 100 000 om dagen i 1996 til nesten 500 000 i slutten av juni [1999], slik at nesten 16 prosent av alle transaksjoner i USA nå foregår elektronisk». I Sverige foregikk omkring 20 prosent av all aksjehandel i 1999 på nettet. Også i Norge har man begynt med aksjehandel på Internett, og man venter at tallet på transaksjoner vil øke kraftig.

Invester med fornuft

Det at det tilsynelatende er enkelt å handle aksjer på Internett og å få adgang til informasjon som tidligere var forbeholdt meglere og andre som arbeider i børsmiljøet, har fått mange investorer til å gjøre denne virksomheten til sitt levebrød. Noen har gitt avkall på en lukrativ karriere for å kunne handle med aksjer på heltid. Hvorfor? «Det virker jo så fristende,» forklarer bladet Money. «Du har ingen sjefer, du bestemmer selv hvordan og når handelen skal foregå, og du har mulighet til — slik virker det iallfall — å tjene massevis av penger.» Bladet siterer en 35-årig mann som sluttet i en jobb der han hadde en årslønn på over 1,7 millioner kroner, og begynte å jobbe med aksjehandel hjemme. Han sier: «Hvor ellers kan du skaffe deg et levebrød ved å foreta noen trykk på et tastatur, uten å ha et lager, uten å ha ansatte og uten å måtte leie et lokale?»

Eksperter advarer om at aksjehandel ikke er så enkelt som en ny investor kan få inntrykk av. En psykiater som har spesialisert seg på psykiske plager i forbindelse med forretningsvirksomhet, sier: «Å drive aksjehandel kan virke forførende enkelt, men jeg vil gjerne si at det er den hardeste måten å skaffe seg lettjente penger på.» Den endeløse strømmen av nyheter og råd fra finansverdenen har ikke utelukkende vært et gode. Paul Farrell, som er sitert tidligere, sier: «Den stadige informasjonsstrømmen som velter inn over de enkelte aktørene — både private investorer og fondsmeglere og andre som arbeider i børsmiljøet — virker i høy grad inn på sinnet og påfører folk nerveproblemer, frustrasjoner og stress.»

Å stole for mye på seg selv kan også være en snare. Spaltisten Jane Bryant Quinn, som skriver om økonomi, advarer mot farlige holdninger blant selvstendig næringsdrivende av denne typen: «Du tror at hvis du selv står ved roret — eller sitter ved musen ved dataterminalen — kan det ikke gå galt. Du skal alltids klare å gripe inn i tide.» Hun tilføyer: «Fordi vi har adgang til informasjon som blir brukt av profesjonelle, begynner vi å tro at vi også er profesjonelle.» Historier om investorer som er blitt rike over natten, er blitt publisert vidt og bredt, men virkeligheten er at aksjehandel er forbundet med risiko. Noen investorer har gjort det svært bra. Andre har lidd betydelige tap.

Investeringsrådgivere oppfordrer potensielle investorer til å vurdere et selskaps økonomiske resultater, dets framtidsutsikter, etterspørselen etter dets produkter, konkurransen i bransjen samt en rekke andre faktorer før de velger å kjøpe aksjer i selskapet. Slike opplysninger kan ofte innhentes i bankenes fondsavdelinger og i verdipapirforetakene. Mange investorer søker råd slike steder før de kjøper aksjer.b Ved å skaffe seg nærmere kjennskap til det aktuelle selskapet kan en investor også forvisse seg om at pengene hans ikke blir brukt til å støtte uetisk virksomhet. — Se Våkn opp! for 22. mai 1962, sidene 18—20.

Et stort lotteri?

Kan aksjekjøp, i betraktning av de risikofaktorene som er inne i bildet, settes i klasse med spill om penger? Nesten alle kapitalplasseringer er forbundet med en viss risiko. Noen mennesker plasserer pengene sine i fast eiendom, uten å vite om eiendomsverdien kommer til å stige eller synke over tid. Andre setter pengene sine i banken, i tillit til at sparepengene deres vil være sikre der. Aksjemarkedet er mer komplisert, men for å si det enkelt er det slik at en som investerer i aksjer, kjøper andeler i et selskap i håp om at virksomheten vil ha framgang, og at aksjene vil stige i verdi.

Å sette penger i aksjer er ikke det samme som å spille om penger, for aksjonæren har kjøpt en del av selskapet. Han kan selge denne andelen til en annen person eller beholde den i håp om at den kommer til å stige i verdi. Dette er ikke tilfellet med en som satser penger i et kasino eller deltar i lykkespill. Gambleren søker, selv når han har alle odds mot seg, å oppnå et usikkert utbytte og vinne taperens eller tapernes innsats.

Hvor stor risiko bør en investor akseptere? Det er det opp til den enkelte å avgjøre. Det er naturligvis ikke fornuftig å investere flere penger enn man er villig til å tape.

En likevektig holdning til penger

Ut fra et ønske om å dekke sine kortsiktige og langsiktige behov har noen bestemt seg for å investere i aksjer. Det er viktig å ha motivet klart for seg når en treffer slike avgjørelser av økonomisk art. Jane Bryant Quinn, som er sitert tidligere, sier: «Hvis vi misunner dem som har hatt flaks og er blitt rike, kan det få fram de verste instinktene hos oss som investorer.» Denne uttalelsen ligner på en klok iakttagelse som ble skrevet ned i et brev til en ung mann for nesten 2000 år siden, og som lyder slik: «De som er bestemt på å bli rike, faller i fristelse og en snare og mange uforstandige og skadelige begjær, som styrter mennesker i tilintetgjørelse og ødeleggelse. For kjærligheten til penger er en rot til alle slags skadelige ting, og ved å trakte etter denne kjærlighet er noen blitt ført vill fra troen og har gjennomboret seg selv overalt med mange smerter.» — 1. Timoteus 6: 9, 10.

Hvordan en velger å investere pengene sine, er en personlig sak. En gjør vel i å holde økonomiske anliggender på den rette plass og ikke forsømme sine familieforpliktelser og sitt åndelige behov, og dette er mulig hvis en lar seg lede av et sunt sinn og er tilfreds med å ha det nødvendige til livets opphold.

[Fotnoter]