Møt sjimpanser i det fri
VI GÅR på en smal sti som fører oss inn i en tropeskog ved ekvator i Afrika. Øynene våre venner seg sakte til lyset som glimter gjennom det tette løvtaket av blad og grener. Vi hører den vedvarende, monotone lyden av summende sirisser og ser veldige trær dekket av klatreplanter – noen av trærne er mer enn 55 meter høye. Vi blir fylt med ærefrykt og forventning og får en følelse av at i disse dunkle omgivelsene må vi ha alle sanser åpne og gå med varsomme skritt. Plutselig hører vi et høyt «hu» og et tydelig, kjapt innpust. Disse lydene øker i styrke og tonehøyde inntil de når et øredøvende crescendo. Så blir det plutselig nesten helt stille. Vi har kommet til et spennende øyeblikk på den anstrengende fotturen vår. Vi har funnet det vi hadde håpet på – et samfunn, eller en gruppe, sjimpanser.
Slike uttrykk for begeistring – brøling og skriking og noen ganger også tromming på trestammer – er måter sjimpanser kommuniserer eller prøver å oppnå kontakt på. Det ser ut til at rikelig tilgang på deilige, modne fikener har framkalt dette plutselige behovet for å komme i kontakt med resten av samfunnet. Da vi ser opp i et stort fikentre, får vi øye på mange av dem, kanskje mellom 20 og 30, som sitter der på grenene og spiser fikener stille og fredelig. Den svarte pelsen deres glinser vakkert når solstrålene treffer den. En av sjimpansene begynner å kaste kvister på oss, og snart regner kvistene ned – et tydelig signal om at denne maten ikke er for andre.
Man har størst sjanse for å se sjimpanser på tidspunkter da det er mye frukt. Til andre tider er det vanskeligere å få øye på dem, ettersom de kan være spredt omkring i den lave vegetasjonen i mindre grupper på bare noen få individer. Sjimpanser i det fri spiser stort sett hele dagen og beveger seg i store områder på flere kvadratkilometer. De lever av frukt, blad, frø og stengler. Men de spiser også maur, fugleegg og termitter. Og det hender at de jager og dreper mindre pattedyr, deriblant aper.
Det er snart midt på dagen, og sjimpansene merker at det begynner å bli varmt. En av dem begynner å klatre ned fra treet, og snart gjør de andre det samme. Én etter én beveger de seg så inn i det tette krattet. En rampete ung hannsjimpanse tar seg en avstikker ved å svinge seg fra gren til gren for å kikke litt nærmere på oss. Når vi ser hvor leken og nysgjerrig den er, må vi bare smile.
Fascinerende trekk
«Snu dere», sier en i gruppen etter at vi har tatt fatt på tilbaketuren. Når vi gjør det, ser vi en sjimpanse som titter forsiktig fram bak en stamme. Den står på to ben og er omkring en meter høy. Når vi ser på den, forsvinner hodet bak treet, bare for å stikke fram igjen etter et øyeblikk. For en sjarmerende nysgjerrighet! Sjimpanser kan stå på to ben, og de kan til og med gå på to ben over korte strekninger. Men vanligvis bruker de alle fire lemmene for å bære vekten sin. Sjimpanser har ikke den krumningen i den nedre delen av ryggraden som vi mennesker har, og som gjør at vi kan gå oppreist. De har dessuten relativt svake rumpemuskler, og armene er betraktelig lengre og sterkere enn bena. Dette gjør at det å gå på alle fire eller klatre eller svinge rundt i trærne harmonerer bedre med den måten de er bygd på.
De lange armene er også spesielt nyttige når sjimpansene må strekke seg etter frukt som vokser på tynne grener, som ikke ville kunne bære vekten deres. Hendene og føttene er perfekt formet for å få tak i og holde fast i grener. Stortærne peker til siden og fungerer som tomler som hjelper dyrene til å klatre i trær og også til å gripe om og bære ting nesten like lett med føttene som med hendene. Denne evnen kommer til nytte når det blir kveld og tiden er inne til å lage et reir. I løpet av noen minutter har sjimpansen bøyd og viklet sammen blad og grener og laget seg et mykt, behagelig sted for natten.
Når man iakttar og studerer sjimpanser i det fri og deres mange interessante trekk og tydelige likheter med mennesker i anatomi og atferd, er det lett å bli fascinert av dem. Men noen er interessert i sjimpanser bare fordi de ønsker å foreta eksperimenter som skal støtte utviklingslærens teori om slektskapet mellom dem og mennesker. Dette kan føre til slike spørsmål som: Hva er det som gjør mennesker så forskjellige fra sjimpanser? Hva vil det si at menneskene, i motsetning til dyrene, er skapt «i Guds bilde»? – 1. Mosebok 1:27.
En uforglemmelig opplevelse
Ville sjimpanser er skye. Normalt forsvinner de stille så snart de får øye på en menneskelig inntrenger. Det er imidlertid blitt sørget for at noen samfunn av sjimpanser etter hvert er blitt vant til mennesker. Hensikten med dette er å bevare og beskytte sjimpansene.
Vårt korte besøk i sjimpansenes hjem i skogen har vært en uforglemmelig opplevelse. Det har hjulpet oss til i hvert fall å få et visst innblikk i hvordan sjimpanser egentlig er – så annerledes enn dem som finnes i dyreparker eller på laboratorier. Sjimpansene er virkelig fascinerende. De hører med til de «dyr som beveger seg, og jordens ville dyr» som Gud skapte på en slik måte at de passet perfekt inn i det miljøet de skulle leve i – de er en del av alt det som ’Gud så var godt’. – 1. Mosebok 1:24, 25.
[Ramme/bilde på sidene 14 og 15]
SJIMPANSER OG MENNESKET
Zoologen Jane Goodall observerte på 1960-tallet at sjimpanser «laget redskaper». I sin bok In the Shadow of Man skriver hun at disse observasjonene «overbeviste en rekke vitenskapsfolk om at det var nødvendig å definere mennesket på en mer kompleks måte enn tidligere». Det var litt av en sensasjon da man oppdaget at sjimpanser bruker blad som svamp, at de bruker steiner eller grener for å knuse nøtter, og at de fjerner blad fra kvister før de stikker dem ned i en jordtue for å fiske ut termitter. I den senere tid er det imidlertid blitt alminnelig kjent at en rekke dyr har forbausende evner til å lage redskaper. T.X. Barber, som har skrevet boken The Human Nature of Birds–A Scientific Discovery With Startling Implications, sier: «Alle dyr som er blitt grundig studert, ikke bare aper og delfiner, men også slike dyr som maur og bier, har vist en grunnleggende bevissthet og praktisk intelligens som har vært totalt uventet.»
Dette forandrer ikke den kjensgjerning at mennesket er unikt. Professor David Premack skriver: «Menneskespråkets grammatikk og syntaks er virkelig noe helt unikt.» Ja, menneskenes avanserte språk og deres rike kultur – som språk og tale er en viktig del av – skiller virkelig menneskene fra dyrene.
Etter flere års studier av sjimpanser i det fri skrev Jane Goodall: «Jeg har ikke kunnet oppfatte at sjimpanser utvikler følelser for hverandre som på noen måte kan sammenlignes med den ømhet, beskyttertrang, toleranse og åndelige dimensjon som kjennetegner menneskelig kjærlighet i dens sanneste og dypeste forstand.» Hun skrev også: «Det at mennesket er seg selv bevisst, er noe annet enn en primitiv bevissthet om en egen kropp. Mennesket krever en forklaring på hvorfor det er til, og på den forunderlige verden det har rundt seg, og på kosmos der oppe.»
Bibelen forklarer forskjellen mellom dyr og mennesker ved å si at mennesket ble skapt «i Guds bilde». (1. Mosebok 1:27) Menneskene, ikke dyrene, ble i åndelig forstand skapt som et bilde av sin Skaper. De kunne derfor legge for dagen de samme egenskaper som ham, deriblant kjærlighet, den fremste av disse egenskapene. De ville også kunne ta til seg store mengder kunnskap og handle med en intelligens som langt overgikk dyrenes. Menneskene ble dessuten skapt slik at de ikke først og fremst er styrt av instinkter, men kan følge sin egen frie vilje.
[Bilder på side 15]
Sjimpanser er lekne og nysgjerrige dyr som er skapt slik at de passer perfekt inn i sitt miljø
[Rettigheter]
Sjimpanser øverst til høyre: Corbis/Punchstock/Getty Images; nede til venstre og høyre: SuperStock RF/SuperStock; Jane Goodall: © Martin Engelmann/age fotostock
[Bilderettigheter på side 13]
© Photononstop/SuperStock