Resultatene av ’opplysningen’ i fortidens Roma

● Den berømte amerikanske forfatteren Mark Twain sier følgende i sin bok Troskyldige globetrottere (på norsk ved Per Kvist): «For omkring atten hundre år siden var de uvitende romere vant til å sitte og se de kristne bli revet i hjel av ville dyr, ikke bare som ren forlystelse, men også som en nyttig lære, en advarsel for folket som skulle skremmes til å frykte og avsky de læresetninger Kristi etterfølgere prekte. Men da så disse kom til makten, da den hellige moderkirke ble barbarenes herskerinne, lærte den dem å forstå sin villfarelse ved slike midler? — Å nei, den lærte dem ved den elskelige inkvisisjon å finne snarveien til den nådige Frelser, som var så god og barmhjertig mot alle mennesker, den henstilte til de stakkars hedninger å elske ham, og den gjorde alt som sto i dens makt for å overtale dem til å frykte og ære ham — først ved å skru tommelfingrene deres ut av ledd og småknuse dem etterpå, siden ved å knipe dem med rødglødende tenger av forskjellige størrelser, så ved å flå dem levende helt eller delvis, og endelig ved å steke dem offentlig på grill. Barbarene ble alltid overbevist. Den samme religion ordentlig forvaltet som moderkirken den gang styrte den, var overordentlig trøsterik. Og dessuten vidunderlig overtalende. Det er stor forskjell på å kaste folk for ville dyr og på å vekke deres edlere følelser ved en raffinert, rent vitenskapelig drevet tortur. Det ene er et barbarisk, grusomt system — det andre en opplyst, sivilisert kristenhets metode overfor annerledes troende. Det er synd at den lekne inkvisisjonen ikke eksisterer mer.»