Nyheter som gir grunn til ettertanke

Ærlighet blir fremdeles verdsatt

● Hvert år holder handelsstanden i Zambia en seks dagers messe. I de siste årene har det vært Jehovas vitner som har stått ved inngangene til messen. Hvorfor?

En artikkel i avisen «Times of Zambia». sier at arrangørene før brakte medlemmer av enkelte andre organisasjoner, men at disse «viste en merkelig ringeakt for ærlighet». I de kassene hvor inngangspengene ble oppbevart, kunne det være et underskudd på opptil 400—500 «kwacha» (mellom 3380 og 4430 kroner). For å vise hvor ærlige vitnene er, sa artikkelen at i år var underskuddet i løpet av seks dager «40n [litt over tre kroner]».

Hvor «dyktige» er datamaskinene?

● Moderne datamaskiner kan løse matematiske problemer på forbausende kort tid. De lagrer kolossale mengder opplysninger i sin «hukommelse». For cirka 20 år siden spådde enkelte vitenskapsmenn at datamaskinene ville komme til å revolusjonere det menneskelige samfunn, ettersom automatiseringen ville føre til at produksjonen økte og millioner av arbeidere ville bli overflødige. Andre forutså at det ville bli oppfunnet datamaskiner som ville «tenke» bedre enn mennesker og til og med erstatte mennesker i landenes styre og stell. Hva har skjedd?

I bladet «Atlantic» for august 1974 viser journalisten Fred Hapgood at produktivitetsratene ikke var annerledes i 1960-årene enn i 1950-årene, trass i at en i løpet av denne tiden hadde fått nesten 200 000 flere datamaskiner.

Når det gjelder datamaskinenes evne til å «tenke», har en lett for å glemme den tid og de anstrengelser det koster mennesker å tilrettelegge de «data» (tall og andre opplysninger) som maskinene blir matet med, og å utarbeide «programmet», som forteller maskinen nøyaktig hva den skal gjøre med opplysningene. Så snart et problem blir aldri så lite forandret, kan det bety at alt dette kompliserte arbeidet må gjøres om igjen for at maskinen skal virke tilfredsstillende. Hapgood påpeker at datamaskinens mekaniske virksomhet ikke har noe med «intelligens» å gjøre, og sier: «Uansett hvordan intelligens blir definert, innebærer det i hvert fall evnen til å innrette seg etter den reelle verden, å arbeide mot et mål eller å takle noen få naturlige opplevelser.»

Et klassisk eksempel på datamaskinenes begrensede evner har vi i de maskinene som blir brukt ved enkelte amerikanske postkontorer til å sortere posten etter postnummer. Etter flere års utvikling kan den mest avanserte modellen (som koster over fire millioner kroner) behandle «bare 9,5 prosent av posten».

I bladet «Psychology Today» for mai 1974 finner vi et annet eksempel. Et firma bruker følgende setninger for å prøve en datamaskins evne til å «forstå» språk: «Tommy hadde nettopp fått et nytt sett med klosser. Han holdt på med å åpne esken da Jimmy kom inn.» Datamaskinen får så tre spørsmål som den skal besvare: «Hvem åpnet esken? Hva var det i esken? Hvem kom inn?» Artikkelen sier: «En hvilken som helst førsteklassing kan med letthet besvare disse spørsmålene, men for datamaskinen er de overraskende vanskelige.» Den må ha sine data uttrykt i enda enklere og mer eksakte vendinger.

Et annet godt spørsmål er: Når den moderne vitenskap ikke kan frambringe intelligens i en maskin, hvordan kan da blinde krefters spill ha frambrakt intelligens hos mennesket, slik evolusjonistene hevder?