Rapport fra Rikets forkynnere

Jehovas vitner forkynner uformelt med godt resultat

MANGE mennesker fikk for første gang høre Bibelens sannhet da et av Jehovas vitner forkynte uformelt for dem. Vitnene følger dermed eksemplet til Jesus Kristus, som forkynte uformelt for en samaritansk kvinne ved en brønn da hun kom for å dra opp vann. (Johannes, kapittel 4) I Øst-Afrika forkynte et av Jehovas vitner uformelt for en katolsk nonne. Selskapet Vakttårnets avdelingskontor forteller hva som skjedde:

◻ Tidlig en morgen på vei til byen møtte vitnet en katolsk nonne. Hun benyttet anledningen til å spørre nonnen: «Hvor skal du så tidlig på dagen?» Svaret var: «Jeg skal be til Gud.» Da spurte hun nonnen: «Vet du hva Gud heter?» «Heter han ikke bare Gud?» svarte nonnen. Vitnet tilbød seg å komme hjem til henne samme ettermiddag for å snakke om Guds navn. Etter drøftelsen drog nonnen til kirken og spurte en av prestene om han visste hva ordet «Jehova» betyr. Svaret var: «Det er Guds navn.» Nonnen ble svært overrasket over å høre at presten visste dette, men aldri hadde lært henne det.

Vitnet besøkte kvinnen ni dager på rad og lærte henne sannheten om treenigheten, sjelen, et brennende helvete og håpet for de døde. Kvinnen tok imot alt dette og bad så vitnet om å få litt tid på seg til å tenke over det nye hun hadde lært. Etter to uker kontaktet hun vitnet igjen og bad om å få fortsette drøftelsene. Nå hadde nonnen bestemt seg for å forlate kirken og hadde allerede ødelagt helgenbildene og rosenkransene sine og korset sitt. Presten prøvde å overtale henne til å komme tilbake, men hun var fast bestemt på å fortsette å søke sannheten. Hun ble senere døpt og har tjent som fast hjelpepioner i mange måneder til tross for dårlig helse og høy alder.

Siden hun har et stort hus, tilbød hun menigheten å bruke det som Rikets sal. Brødrene skiftet ut det gamle taket, rev veggene innvendig og gjorde en stor del av bygningen om til et tiltalende møtested. Denne tidligere katolske nonnen bor på et rom bak salen. Hun er svært glad for å ha kunnet gi dette bidraget for å fremme tilbedelsen av Jehova.

◻ En annen opplevelse som viser verdien av uformell forkynnelse, kommer fra Kampala i Uganda. På vei til et regjeringskontor snakket en misjonær uformelt med dem som tok heisen sammen med ham. En mann, herr L—, gav uttrykk for at han ønsket å ta imot den litteraturen han ble tilbudt, men at han ikke kunne gjøre det akkurat i øyeblikket. Derfor gav han misjonæren navnet sitt og adressen til det kontoret han jobbet på. Senere drog misjonæren dit og spurte etter herr L—. Han ble tilkalt, men til misjonærens overraskelse var det en annen mann som dukket opp. Det var to menn med samme navn som jobbet på det kontoret. Et kort vitnesbyrd ble avlagt for den andre herr L—, og han viste stor interesse. Mens den første herr L— mistet interessen, ble det startet et bibelstudium med den andre herr L—. Han er nå et døpt vitne, og konen og sønnen hans gjør fine fremskritt i retning av dåpen.

Jesus Kristus er den gode hyrde og kjenner sauelignende mennesker som er rettferdig innstilt av hjertet. Disse opplevelsene viser at han leder sine etterfølgere til slike. Uformell forkynnelse kan være fruktbringende! — Johannes 10: 14.