Kan du tro på en personlig Gud?

«DU BEHØVER ikke å tro på Gud for å være kristen . . . Vi er med på en revolusjon nå, men i det 21. århundre vil kirken være uten en Gud i tradisjonell forstand,» sa en overordnet britisk universitetsprest. Han uttalte seg på vegne av bevegelsen Sea of Faith, som blir støttet av minst 100 britiske prester. Disse «kristne ateistene» hevder at religionen er et menneskeverk, og at Gud, slik et av medlemmene uttrykte det, bare er «et begrep». En overnaturlig Gud passer ikke lenger inn i deres tankegang.

«Gud er død» var et populært slagord i 1960-årene. Det gjenspeilte synet til den tyske 1800-tallsfilosofen Friedrich Nietzsche og gav mange unge den unnskyldningen de var på utkikk etter for å kunne gjøre som de lystet, nemlig å hengi seg til fri kjærlighet og misbruke narkotika uten noen moralske hemninger. Men førte slik frihet til at blomsterbarna, som de ble kjent som, fikk et mer tilfredsstillende og lykkelig liv?

I det samme tiåret utgav den anglikanske biskopen John A. T. Robinson sin kontroversielle bok Ærlig for Gud. Mange andre geistlige gikk i rette med ham fordi han mente at Gud «ikke er noe annet enn en dimensjon av dybde i den menneskelige erfaring». Teologiprofessoren Keith Ward spurte: «Er troen på Gud en slags foreldet overtro, som nå blir forkastet av de vise?» Som svar på sitt eget spørsmål sa han: «Det er ikke noe som er viktigere i det religiøse liv i dag enn å gjenvinne en bevissthet om det tradisjonelle gudsbegrepet.»

Lidelser og en personlig Gud

Mange som tror på en personlig Gud, synes det er vanskelig å få sin tro til å stemme overens med de tragediene og lidelsene de ser rundt seg. I mars 1996 ble for eksempel 16 småbarn og en lærer skutt ned og drept i Dunblane i Skottland. «Jeg forstår bare ikke Guds vilje,» sa en fortvilt kvinne. De opprørte følelsene etter tragedien ble uttrykt på et kort som var festet til noen blomster som ble plassert utenfor barnas skole. På kortet stod det ett ord: «HVORFOR?» Som svar sa presten ved Dunblane domkirke: «Det kan ikke finnes noen forklaring. Vi kan ikke svare på hvorfor dette måtte skje.»

Senere samme år ble en populær ung sogneprest i den anglikanske kirke brutalt myrdet. Avisen Church Times meldte at en lamslått menighet hørte erkediakonen i Liverpool snakke om «å hamre på Guds dør med spørsmålene ’hvorfor?’, ’hvorfor?’» Denne prelaten hadde ingen trøstens ord fra en personlig Gud å komme med.

Hva skal så vi mene? Det er fornuftig å tro på en personlig Gud. Det er nøkkelen til å finne svarene på de høyst aktuelle spørsmålene som er gjengitt ovenfor. Vi oppfordrer deg til å tenke over de kjensgjerningene som blir trukket fram i den neste artikkelen.

[Bilde på side 3]

På kortet stod det: «Hvorfor?»

[Rettigheter]

NEWSTEAM No. 278468/Sipa Press