De «Polske brødre» — hvorfor ble de forfulgt?

I 1638 rettet det polske parlamentet et alvorlig slag mot en liten religiøs gruppe som var kjent som «Polske brødre». En kirke og en trykkpresse som tilhørte gruppen, ble ødelagt. Høyskolen i Raków ble stengt, og lærerne som hadde undervist der, ble sendt i eksil.

Tjue år senere gikk parlamentet et skritt videre. Det gav alle medlemmer av gruppen, som kan ha omfattet minst 10 000, ordre om å komme seg ut av landet. Hvordan kunne situasjonen bli så kritisk i et land som på den tiden ble betraktet som et av de mest tolerante i hele Europa? Hva hadde Polske brødre gjort som fortjente en slik streng behandling?

DET hele begynte da det oppstod alvorlige uoverensstemmelser innen den kalvinske kirke i Polen. En vesentlig grunn til striden var læren om treenigheten. Lederne for en fremadskridende bevegelse innen kirken forkastet læren som ubibelsk. Dette gjorde kirkens ledere sinte og førte til at bevegelsen løsrev seg.

Kalvinistene kalte dissenterne for arianerea, men tilhengerne av den nye gruppen foretrakk å kalle seg «kristne» eller «Polske brødre». De er også kjent som socinianerne, etter Lelio Sozzini, en italiener som hadde latt seg påvirke av Servet. Lelio Sozzinis nevø Fausto Sozzini reiste til Polen og ble en fremtredende skikkelse i bevegelsen.

På den tiden forsøkte en polsk adelsmann, Jan Sienieński, å skaffe den nye kirken det som han kalte «et rolig, tilbaketrukket sted», hvor den kunne vokse. Sienieński benyttet seg av en særrettighet som han hadde fått av kongen av Polen, og han grunnla byen Raków, som senere ble sentret for socinianismen i Polen. Sienieński innrømmet innbyggerne i Raków en rekke rettigheter, deriblant religionsfrihet.

Den nye byen tiltrakk seg håndverkere, leger, farmasøyter, byfolk og folk blant lavadelen. Dessuten strømmet det mange prester dit fra Polen, Litauen, Transilvania, Frankrike og til og med fra England. Men det var ikke alle de nyankomne som hadde de samme trosoppfatninger som socinianerne, så i de neste tre årene, fra 1569 til 1572, ble Raków et sted hvor det utspant seg endeløse teologiske diskusjoner. Hva ble resultatet?

Et splittet hus

Socinianerbevegelsen ble splittet. På den ene siden stod de som hadde mer radikale synspunkter, og på den andre siden stod de som hadde mer moderate oppfatninger. Men til tross for at de var uenige, skilte de seg klart ut ved de trosoppfatningene de hadde felles. De forkastet treenighetslæren, de nektet å praktisere barnedåp, de bar vanligvis ikke våpen, og de ville ofte ikke ha offentlige stillinger.b De trodde heller ikke på et brennende helvete, og de fulgte ikke de populære religiøse tradisjoner som var knyttet til alt dette.

Både kalvinske og katolske prester begynte å øve voldsom motstand mot gruppen, men socinianske prester utnyttet den atmosfære av religiøs toleranse som de polske kongene Sigismund II August og Stefan Báthory fremmet, til å lære andre om det de trodde på.

Budnys banebrytende verk

En kalvinsk bibeloversettelse som var mye brukt på den tiden, dekket ikke alle leseres behov. Denne bibelen var oversatt fra den latinske Vulgata og en moderne fransk oversettelse, og ikke fra grunnspråkene. «Den trofaste og nøyaktige gjengivelsen av tanken ble ofret til fordel for en vakker stil,» sier en autoritet. Det snek seg inn mange feil. Szymon Budny, som var en kjent lærd mann, ble derfor spurt om han ville korrigere oversettelsen. Han fant ut at det ville være enklere å lage en helt ny oversettelse enn å korrigere den gamle. Budny gav seg i kast med prosjektet omkring 1567.

Når Budny oversatte, analyserte han grundig alle ordene og deres forskjellige betydninger på en måte som ingen i Polen hadde gjort før ham. Der hvor det var vanskelig å oversette den hebraiske teksten til polsk, førte han opp en bokstavelig oversettelse i marginalnotene. Når det var nødvendig, laget han nye ord og forsøkte å bruke det enkle språket som folk i Polen talte på hans tid. Hans mål var å gi leseren en trofast og nøyaktig oversettelse av Bibelen.

Budnys oversettelse av hele Bibelen ble utgitt i 1572. Men verkets utgivere forvansket hans oversettelse av De greske skrifter. Uten å la seg stanse tok Budny fatt på arbeidet med en revidert utgave, som ble ferdig to år senere. Budnys glimrende oversettelse av De greske skrifter var langt bedre enn de tidligere polske oversettelsene. Dessuten gjeninnførte han mange steder Guds navn, Jehova.

I den siste delen av det 16. århundre og de 30 første årene av det 17. århundre ble Raków, bevegelsens hovedsete, et religiøst og intellektuelt senter. Der utgav lederne og skribentene blant Polske brødre sine traktater og verker.

De fremmet utdanning

Utgivervirksomheten til Polske brødre begynte å skyte fart omkring år 1600, da det ble satt opp en trykkpresse i Raków. Trykkpressen kunne trykke både småskrifter og store bøker på flere språk. Trykkeriet i Raków var snart på høyde med de beste trykkeriene i Europa. Man mener at det ble trykt hele 200 forskjellige publikasjoner på denne trykkpressen i løpet av de etterfølgende 40 årene. Polske brødre eide en papirfabrikk i nærheten, hvor det ble framstilt papir av høy kvalitet til denne litteraturen.

Polske brødre innså snart behovet for å utdanne både sine trosfeller og andre. I 1602 ble det derfor grunnlagt en høyskole i Raków. Der studerte sønnene til Polske brødre, men også katolske og protestantiske gutter. Selv om høyskolen var et teologisk seminar, ble det ikke bare undervist i religion. Fremmede språk, etikk, sosialøkonomi, historie, rettslære, logikk, naturvitenskap, matematikk, medisin og kroppsøving hørte også med til pensum. Høyskolen hadde et stort bibliotek, som stadig ble større, takket være byens trykkeri.

Da det 17. århundre begynte, så det ut til at Polske brødre skulle fortsette å ha framgang. Men slik gikk det ikke.

Kirken og staten slår tilbake

Zbigniew Ogonowski ved det polske vitenskapsakademi sier: «I slutten av 1630-årene begynte situasjonen hurtig å forverre seg for arianerne i Polen.» Dette skyldtes stadig økende motstand fra det katolske presteskap. Presteskapet brukte alle tenkelige midler, deriblant sladder og bakvaskelse, for å stille Polske brødre i et dårlig lys. En forandring i den politiske situasjonen i Polen gjorde angrepet enklere å gjennomføre. Den nye polske kongen, Sigismund III Vasa, var en fiende av Polske brødre. Hans etterfølgere, særlig Jan II Kasimir Vasa, støttet også den katolske kirkes forsøk på å motarbeide Polske brødre.

Det hele nådde sitt klimaks da det ble påstått at noen studenter fra Raków med overlegg hadde vanhelliget et kors. Denne hendelsen ble et påskudd til å ødelegge Polske brødres hovedsete. Rakóws eier ble stilt for en parlamentarisk domstol anklaget for å ’spre ondskap’ ved å gi sin støtte til høyskolen i Raków og til byens trykkpresse. Polske brødre ble anklaget for å drive statsfiendtlig virksomhet, for å delta i orgier og for å leve et umoralsk liv. Parlamentet bestemte at høyskolen i Raków skulle stenges, og at trykkpressen og kirken som tilhørte Polske brødre, skulle ødelegges. Gruppens tilhengere fikk ordre om å forlate byen. Høyskolens lærere ble landsforvist med trussel om dødsstraff. Noen medlemmer av Polske brødre flyttet til steder der det var tryggere, blant annet til Schlesien og Slovakia.

I 1658 bestemte parlamentet at Polske brødre måtte selge eiendommene sine og forlate landet innen tre år. Senere ble denne fristen redusert til to år. Enhver som etter den tid bekjente seg til deres trosoppfatninger, ville bli henrettet.

Noen av socinianerne slo seg ned i Nederland, hvor de fortsatte sin trykkevirksomhet. I Transilvania var det en menighet som var i virksomhet helt til begynnelsen av det 18. århundre. På møtene deres, som ble holdt inntil tre ganger i uken, ble det sunget salmer, lyttet til prekener og lest fra en katekisme som var laget for å forklare læresetningene deres. For at menighetens renhet skulle bli bevart, hendte det at trosfeller ble korrigert, formant og, om nødvendig, utstøtt.

Polske brødre studerte Guds Ord. De forstod mange dyrebare sannheter, og uten å nøle gjorde de andre kjent med dem. Men da de til slutt ble spredt omkring i Europa, ble det vanskeligere og vanskeligere å bevare enheten. Etter hvert forsvant gruppen av Polske brødre.

[Fotnoter]

[Bilde på side 23]

Et hus som tilhørte en sociniansk prest

[Bilder på side 23]

Over: Raków i dag; til høyre ligger klostret som ble grunnlagt i 1650 for å utslette ethvert spor av «arianismen». Under: På dette stedet satte det katolske presteskapet opp et kors for å yppe strid med Polske brødre

[Bilderettigheter på side 21]

Tittelblad i Biblia nieświeska av Szymon Budny, 1572