Problemene med klasseskille

«LIKHET ER KANSKJE EN RETTIGHET, MEN INGEN MYNDIGHET PÅ JORDEN FÅR NOEN GANG INNFØRT NOE SLIKT.»

Dette sa Honoré de Balzac, en fransk romanforfatter på 1800-tallet. Er du enig med ham? Mange føler instinktivt at klasseskille er galt. Men selv nå i det 21. århundre er det menneskelige samfunn inndelt i mange sosiale klasser.

CALVIN COOLIDGE, som var president i USA fra 1923 til 1929, var opptatt av problemet med sosiale skillelinjer og snakket om «endelig avskaffelse av alle privilegerte klasser». Men omkring 40 år etter Coolidges tid som president gav Kerner-kommisjonen, som ble nedsatt med tanke på studium av rasemessige forhold, uttrykk for frykt for at USA skulle komme til å bestå av to samfunn, nemlig «ett svart, ett hvitt — atskilt og ikke likeverdige». Noen mener at denne forutsigelsen har gått i oppfyllelse, og at «de økonomiske og rasemessige motsetningene øker» der i landet.

Hvorfor er det så vanskelig å oppnå likhet for alle mennesker? En viktig faktor er menneskenes natur. Den tidligere amerikanske kongressmannen William Randolph Hearst sa en gang: «Alle mennesker er skapt like på minst én måte, og det har å gjøre med deres ønske om å være ulike.» Hva mente han med det? Den franske dramatikeren Henry Becque, som levde på 1800-tallet, sa det kanskje litt klarere: «Det som gjør at det er så vanskelig å oppnå likhet, er at vi bare ønsker likhet med dem som står over oss.» Med andre ord: Folk ønsker å være likestilt med dem som står over dem på den sosiale rangstigen; men det er ikke mange som er villige til å dele sine privilegier og fordeler med dem som de anser for å stå under dem i rang.

Før i tiden ble folk enten født som vanlige borgere, som en del av et aristokrati eller kanskje som medlemmer av en kongefamilie. Slik er det fortsatt noen steder. Men i de fleste land i dag er det penger — eller mangel på penger — som bestemmer om noen tilhører den lavere klassen, middelklassen eller overklassen. Andre faktorer som bestemmer ens sosiale status, kan for eksempel være rase, utdannelse og leseferdighet. Noen steder er dessuten ens kjønn en viktig årsak til diskriminering, og kvinner blir ofte betraktet som en mindreverdig klasse.

Glimt av håp?

Lover om menneskerettigheter har bidratt til å overvinne noen barrierer. Det er blitt vedtatt antirasistiske lover i USA. Man har avskaffet apartheid i Sør-Afrika. Selv om slaveri fortsatt eksisterer, er det ulovlig i store deler av verden. Rettsavgjørelser har tvunget land til å innvilge visse innfødte folkegrupper landrettigheter, og lover mot diskriminering har bedret situasjonen for noen uheldig stilte klasser.

Betyr dette at det er slutt på skillet mellom mennesker med forskjellig sosial status? Egentlig ikke. Noen skillelinjer er riktignok blitt mindre tydelige nå, men nye motsetninger oppstår. Boken Class Warfare in the Information Age sier: «Det er ikke passende å skille mellom kapitalister og arbeidere i dag, men det er bare fordi disse store klassene har gått i oppløsning og dannet mindre grupper av sinte mennesker.»

Kommer sosiale skillelinjer til å splitte folk for alltid? Nei. Den neste artikkelen viser at situasjonen ikke er håpløs.