Hvordan vi kan vise omtanke for andre
1 Apostelen Paulus sa: «Jeg gjør alt for det gode budskaps skyld, for at jeg kan få dele det med andre.» (1 Kor. 9: 23, NW) I vers 19 viser Paulus hvor langt han var villig til å gå. Han sier: «For om jeg enn er fri fra alle, har jeg dog selv gjort meg til tjener for alle, for å vinne de fleste.» I vers 22 sier han: «For de skrøpelige er jeg blitt skrøpelig, for å vinne de skrøpelige; for dem alle er jeg blitt alt, for i alle tilfelle å frelse noen.»
Hva kan vi dele med andre?
2 Å gjøre noen til disipler innebærer mer enn bare å studere Bibelen med dem en time i uken. Etter hvert som de vi studerer Bibelen med, lærer hva som er Guds vilje, begynner de å forstå at de må legge av visse vaner de har hatt, slutte å omgås tidligere venner, ta avstand fra tidligere former for atspredelse og så videre. Noen blir nærmest utstøtt av sin familie når de tar standpunkt for den sanne tilbedelse. Er det ikke da rimelig at de må få noe i stedet? Husk Jesu ord, i Markus 10: 29, 30.
3 Selv om Jesus sa at de som tar standpunkt for det gode budskap, ville få nye venner og ny familie allerede i denne ordning, betyr ikke det at det skjer automatisk. Er ikke det snarere et resultat av de anstrengelser vi gjør oss? Jesus ga på denne måten uttrykk for at han hadde tillit til at hans disipler ville følge hans eksempel og tilby andre sitt vennskap, sin støtte, sin tid og sine ressurser. På denne måten viser vi at vi virkelig har OMTANKE for andre. Paulus skrev til en gruppe kristne: «Således ville vi gjerne i inderlig kjærlighet til eder gi eder ikke bare Guds evangelium, men òg vårt eget liv, fordi I var blitt oss kjære.» — 1 Tess. 2: 8.
Uselviskhet nødvendig
4 Dette krever en stor grad av uselviskhet. Det betyr at vi må gjøre mye av det for disse mulige disipler som vi setter pris på at våre venner gjør for oss. Det kan være så lite som å ringe til dem i løpet av ’uken for å høre hvordan de har det, eller så mye som å hjelpe dem med å finne arbeid. Er du snekker? Har du tilbudt deg å reparere noe for dem? Er du en mor? Kan du av og til hjelpe dem med barna? Kan du invitere dem hjem til deg til et måltid? Eller kan du gå hjem til dem til et måltid? Noen brødre har hjulpet dem de studerer med, med å lære å kjøre bil, fordi det har vært behov for det. Andre har hjulpet dem med å flytte eller med å reparere bilen. Har de du studerer med, begynt å fortelle andre om sitt nye håp? Kan du oppmuntre og hjelpe dem til å gjøre det?
5 Vår omtanke behøver ikke alltid å komme til uttrykk i at vi tilbyr oss å gjøre noe. Det er også et uttrykk for omtanke å ta imot en innbydelse når en kvinne som studerer, inviterer oss hjem til et måltid sammen med henne og hennes mann, som ikke har vist interesse for budskapet. Vi kan også ta imot tilbud fra den vi studerer med, om å yte oss en eller annen form for praktisk hjelp.
6 Vi bør ha omtanke for folk fordi Gud elsker dem, og vi bør være villige til å dele våre goder med dem, ikke bare for å nå et mål, men fordi vi virkelig har omtanke for dem. Det skulle ikke være så vanskelig. Det bør være en del av vårt liv som kristne. Paulus sa: «La oss derfor, mens vi har leilighet til det, gjøres det gode mot alle, men mest mot troens egne folk!» (Gal. 6: 10) Hvis vi virkelig har omtanke for dem vi studerer Bibelen med, vil de høyst sannsynlig komme til å verdsette sannheten, ikke bare som den rette lære, men som det den virkelig er — en levemåte.