Den teokratiske tjenesteskoles repetisjon
Spørsmålene nedenfor vil bli drøftet muntlig på den teokratiske tjenesteskolen i uken fra 30. juni 2003. Skoletilsynsmannen vil lede en 30-minutters repetisjon basert på stoff som har vært behandlet på skolen i uken fra 5. mai til og med uken fra 30. juni 2003. [Merk: Der det ikke står noen henvisning etter spørsmålet, må du foreta egne undersøkelser for å finne svarene. — Se Dra nytte av den teokratiske tjenesteskolen, sidene 36 og 37.]
TALEREGENSKAPER
1. Hvorfor er det viktig å modulere når en holder en tale, og hvordan kan en gjøre det? [be s. 111, rammene; s. 112, rammen] God modulasjon gir en tale liv, appellerer til følelsene og tilskynder til handling, mens mangel på modulasjon kan gi inntrykk av at taleren egentlig ikke er interessert i emnet sitt. God modulasjon oppnås ved å variere styrken, tempoet og tonehøyden.
2. En taler som tror på det han sier, og som elsker Jehova, kan likevel mangle begeistring. Hva kan det komme av? [be s. 115, avsn. 3, 4; s. 116, avsn. 1] En taler kan mangle begeistring hvis han bare har forberedt hva han skal si, uten å ha beredt sitt hjerte ved å være følelsesmessig engasjert i stoffet og leve seg inn i det. (Esra 7: 10) En taler må også være overbevist om at tilhørerne trenger å høre det han har å si.
3. Hva vil hjelpe en til å gi uttrykk for varme og følelse i en tale, og hvorfor er dette viktig? [be s. 119, avsn. 1—4] Varme og følelse kan oppnås ved å ha et ønske om å hjelpe tilhørerne. Tonen i stemmen og ansiktsuttrykket kan formidle varme og følelse, noe som er helt nødvendig hvis en ønsker å nå hjertet til dem som hører på.
4. Hva er det som avgjør hvor mye varme og følelse en skal legge i en tale, eller hvor stor begeistring en skal vise? [be s. 120, avsn. 2—5] Dette er for en stor del avhengig av hva slags stoff en behandler. Er det en skarp fordømmelse eller en inntrengende bønn? Taleren må ikke bare være oppmerksom på ordene og tankene, men også på de følelsene som bør ledsage dem. (Jevnfør Matteus, kapittel 23, og 1. Mosebok, kapittel 44.)
5. Riktig eller Galt: Gestikulasjon og mimikk har bare verdi hvis tilhørerne dine ser på deg. Begrunn svaret. [be s. 121, avsn. 3] Galt. Selv om tilhørerne dine ikke kan se deg, får du lettere fram viktigheten av budskapet ditt og hva du selv føler for det du sier, hvis du gjør bruk av gestikulasjon og mimikk.
OPPDRAG NR. 1
6. Hva var det som hjalp Josjia til å velge den rette kurs til tross for en vanskelig oppvekst? (2. Krøn. 34: 1, 2) [w01 15.4. s. 26, avsn. 5; s. 27, avsn. 1—5; s. 28, avsn. 4] Den positive innflytelsen fra hans bestefar, Manasse, som hadde en angrende holdning; det at han «hørte lovens ord»; en ydmyk holdning; dyp respekt for Jehovas profeter og deres budskap; et sterkt ønske om å gjøre Guds vilje. (2. Krøn. 33: 10—13; 34: 19—33)
7. Hva betyr det som står i Ordspråkene 9: 7, 8a, og hvordan kan dette anvendes på felttjenesten? [w01 15.5. s. 29, avsn. 4, 5] Det er uklokt å prøve å undervise noen i Guds Ords sannhet hvis de spotter det eller hater det og derfor viser forakt for den som underviser. I tjenesten bør vi gå inn for å nå oppriktige mennesker med det gode budskap om Riket og ikke diskutere og krangle med spottere.
8. Hva var det Jehova mente da han sa til israelittene: ’Dere må ikke glemme’, og hvordan kan vi unngå å glemme? (5. Mos. 4: 9; 8: 11) [be s. 20, avsn. 1—3] Israelittene måtte ikke bli så oppslukt av personlige gjøremål at de lot være å tenke på det Jehova hadde gjort for dem. Minnene om Jehovas gjerninger måtte ha innvirkning på dem i hverdagen. Ved at vi regelmessig leser i og studerer Bibelen og deltar aktivt i menighetsmøtene og i felttjenesten, kan vi passe på at vi husker Jehovas dyrebare sannheter.
9. Hvordan viser Davids oppriktige uttalelser i Salme 32: 1, 5 og i 51: 10, 15 at en ikke trenger å føle at en ikke er noe verd, hvis en har begått en alvorlig synd, men gir uttrykk for ekte anger? [w01 1.6. s. 30, avsn. 1—3] David følte lettelse etter at han hadde bekjent sin synd. Han påtok seg det fulle ansvaret for det han hadde gjort, og prøvde ikke å rettferdiggjøre seg selv overfor Jehova eller å skylde på noen andre. Han gav uttrykk for at han var bestemt på å fortsette sin tjeneste for Gud og på at han med Guds hjelp skulle rense sitt hjerte og få en ny start.
10. Hva kan vi lære av Paulus’ veiledning i 1. Timoteus 5: 3—16 om det å ta seg av de nødstilte? [w01 15.6. s. 11, avsn. 1] Problemene til nødstilte, eldre enker skulle være noe som angikk menigheten; slektningene til nødstilte skulle påta seg ansvaret for å hjelpe dem, hvis de kunne; enkene måtte innfri visse krav for å ha rett til hjelp fra menigheten.
DEN UKENTLIGE BIBELLESNING
11. Hva var det Jesus siktet til da han brukte uttrykket «født på ny», slik det står i Johannes 3: 3? [w95 1.7. s. 9, 10, avsn. 4, 5] Jesus siktet til det å bli født av hellig ånd. Ved denne spesielle fødselen kommer ufullkomne menn og kvinner i et helt spesielt forhold til Jehova Gud. De blir hans adopterte barn med utsikter til å få en framtidig himmelsk arv.
12. Hvordan brukte Jesus sin utdannelse, og hva kan vi lære av det? (Joh. 7: 15—18) [w96 1.2. s. 9, 10, avsn. 4—7] Jesus var blitt undervist av Gud, og han brukte sin utdannelse til å bringe ære til Jehova, ikke seg selv. Dette lærer oss at vi ikke bør bruke vår utdannelse til å opphøye oss selv, men til å lovprise Jehova.
13. Hvorfor er ikke Johannes 7: 53 til 8: 11 tatt med i selve teksten i Ny verden-oversettelsen? Denne passasjen er ikke med i de fleste av de tidlige oversettelsene. Det er tydelig at disse versene ikke hører med til Johannesevangeliet. De er uekte; de er ikke skrevet under inspirasjon. [it-1 s. 1199, avsn. 7]
14. Hvordan skulle Jesus «komme slik, på samme måte» som han fór opp til himmelen, når han kom tilbake? (Apg. 1: 11) [w90 1.6. s. 11, avsn. 5] Det var bare Jesu disipler som så ham fare opp til himmelen, og det er bare Jehovas vitner som er klar over at han er kommet usynlig tilbake og har vært nærværende siden 1914.
15. Hvorfor «hadde ingen av de andre mot til å slutte seg til [disiplene],» som det står i Apostlenes gjerninger 5: 13? Det at Ananias og Saffira ble avslørt og måtte dø fordi de var hyklerske og gikk krokveier, var en kraftig advarsel for andre. Etterpå var det ingen med dårlige motiver som våget å slutte seg til disiplene. [w90 1.6. s. 14, avsn. 22, 23]