3B Hebraiske prefikser og suffikser
Et karakteristisk trekk ved hebraisk er bruken av prefikser (forstavelser) og suffikser (endelser). Som eksempel kan nevnes uttrykket betsalmẹnu, «i vårt bilde», som forekommer i 1Mo 1: 26. Det er dannet av det hebraiske ordet for «bilde» (grunnform: tsẹlem) sammen med prefikset be, «i», og suffikset ẹnu, «vår, vårt».
I fotnoteapparatet vil man finne mange transkriberte hebraiske ord med prefikser (inkludert konjunksjoner og artikler) og suffikser. Her følger en oversikt over de prefiksene og suffiksene som forekommer oftest i fotnotene, og deres betydning.
Hebraiske PREFIKSER (betydningsbærende orddeler som settes foran og inntil grunnordet)
ha, he, ho |
= den bestemte artikkelen, noen ganger en spørrepartikkel |
we, wa, u |
= og, men, videre (og andre bindeordsbetydninger) |
be, bi, ve |
= i, inn i, ved, med |
ke, ki, khe |
= som, slik som, i samsvar med |
le, li |
= til, for, ved, av, mot |
me, mi |
= fra, av |
Hebraiske SUFFIKSER (betydningsbærende orddeler som settes etter og inntil grunnordet)
Etter ord som står i entall
—-i |
= min, mitt |
—-(e)kha |
= din, ditt (hankj.) |
—-ekh |
= din, ditt (hunkj.) |
—-o |
= hans, sin, sitt |
—-ah |
= hennes, sin, sitt |
—-ẹnu |
= vår, vårt |
—-(e)khem |
= DERES (2. person hankj.) |
—-(e)khen |
= DERES (2. person hunkj.) |
—-am |
= deres, sin, sitt (3. person hankj.) |
—-an |
= deres, sin, sitt (3. person hunkj.) |
Etter ord som står i flertall
—-ai |
= mine |
—-ẹjkha |
= dine (hankj.) |
—-ạjikh |
= dine (hunkj.) |
—-ạw |
= hans, sine |
—-ẹjha |
= hennes, sine |
—-ẹnu |
= våre |
—-ekhẹm |
= DERES (2. person hankj.) |
—-ekhẹn |
= DERES (2. person hunkj.) |
—-ehẹm |
= deres, sine (3. person hankj.) |
—-ehẹn |
= deres, sine (3. person hunkj.) |
Flertallsendelser
—-im |
= flt. av hankjønnsord (f.eks. susịm, «hester») |
—-oth |
= flt. av hunkjønnsord |
—-e, ai |
= flt. av hankjønnsord som står i status constructus (dvs. som er underordnet et annet substantiv i en genitivforbindelse) |
Dualisendelse (totallsendelse), som vanligvis brukes om par, om noe det er to av
—-ạjim |
f.eks. susạjim, «et par hester» |
Partikkel som angir retning
—-ah |
f.eks. nẹghbah, «mot sør», eller «sørover» (Se fotnoter til 1Kg 7: 25.) |