Kroppen vår — et «teknisk vidunder»
LANG tid før menneskenes tekniske vidundere så dagens lys, fantes det et teknisk vidunder som ingen av dem har kunnet måle seg med, nemlig menneskekroppen.
De om lag 600 musklene i menneskekroppen kan sammenlignes med en bilmotor, ettersom de forbrenner drivstoff og omdanner det til energi. Bilen står imidlertid langt tilbake for menneskekroppen, for menneskekroppen produserer sine egne råmaterialer, tar selv hånd om rengjøringen, utfører reparasjoner og erstatter hver dag millioner av utslitte celler med nye. Hvilken lettelse ville det ikke ha vært for bileierne hvis bilen hadde kunnet gjøre alt dette!
Et mesterlig byggverk
Lang tid før de gamle romere bygde kuppelen på Pantheon, hadde menneskekroppen fått sin «kuppel», hodeskallen. Årtusener før romerne bygde sine akvedukter, som ble båret av svære buehvelvinger, ble hele kroppstyngden båret av en fjærende bue, fothvelvingen, og de bueformede, elastiske ribbeinene ga en meget effektiv beskyttelse av organene innenfor brystkassen. Og lang tid før grekerne og egypterne fikk idéen til å bygge sine berømte søyler, ble kroppen holdt oppe av to sterke «søyler», beinene.
Beinene våre er både sterkere og mer elastiske enn de byggematerialer mennesker har laget. Skinnebeinet kan tåle et trykk som er cirka 30 ganger så stort som det trykk kroppens vekttyngde øver på det. Det ville ikke ha vært sterkere om det hadde vært av jern. Foruten at jern er altfor tungt, er det lite elastisk og ville ikke ha kunnet tilpasse seg kroppens bevegelser.
Selve skjelettet er omsluttet av vevene, som hverken fliser seg opp, oppløses eller flakner, noe som ofte er et problem med tre, murstein, sement, gips og maling. Øynene er utstyrt med øyehår, som kan sammenlignes med skjermende markiser, og skodder, øyelokk, som åpnes og lukkes automatisk. Over dem har vi øyenbrynene som framspringende takskjegg. Kroppens indre organer er omgitt av en væske som virker som støtdemper. Ja, jo mer de som er opptatt med bioteknikk, studerer menneskekroppen, jo mer imponert blir de over hvilket «teknisk vidunder» den er.
Pumping, filtrering, fordeling
La oss se litt på en pumpe som ingen ingeniør på jorden kan lage en fullkommen etterligning av — hjertet. Denne lille pumpen pulserer gjennomsnittlig 70 ganger i minuttet eller 40 millioner ganger i året og pumper ut cirka 7000 liter væske i døgnet eller nesten 200 000 tonn i løpet av et menneskes gjennomsnittlige levetid.
Ingen som fabrikkerer spesialapparater til bruk i industrien, kan framstille et høytrykksfiltrerapparat som kan måle seg med nyrene. Nyrene består av om lag to millioner filtrerenheter med tilhørende «filtrerpapir», «sikt» og «gjenoppsugingsmekanisme». Trass i at disse to organene er så små at hvert av dem kunne få plass inne i en håndflate, kan de filtrere 200 liter væske i døgnet.
Noe som også er imponerende, er kroppens kretsløpssystem. Det kan sammenlignes med en bys system av veier, jernbaner og utskipningssteder, som de matvarer og materialer som befolkningen trenger, blir transportert via. I likhet med en by har også kroppen et «kloakksystem» og et «renholdsverk». Via blodomløpet blir de stoffer kroppen trenger, fordelt og avfallsstoffene fjernet.
Maten til Norges 3,8 millioner innbyggere blir transportert via et mange mil langt veinett. Kroppen har imidlertid et over 150 000 kilometer langt nett av «veier» og «rørledninger» — arterier, vener og kapillarer — som transporterer livgivende næring til om lag 30 billioner (30 000 000 000 000) celler! Og hvor lang tid bruker kroppens blod, om lag fem liter, på å passere hele dette systemet? Det bruker forbausende kort tid — ikke mer enn cirka ett minutt!
«Trafikken» på kroppens årer blir kontrollert til fullkommenhet ved hjelp av et sinnrikt system. Blodet kan for eksempel bare bevege seg i én retning. Dette skyldes at venene er utstyrt med små klapper eller klaffer, som virker på samme måte som kontraventiler i vanlige rørledninger. Under høyt trykk pumper hjertet blodet gjennom arteriene og til kapillarene. Herfra strømmer blodet tilbake til hjertet under svært lavt trykk. Det blir tvunget framover når musklene i lemmene og i magen blir spent og trekker seg sammen, og «kontraventilene» sørger for at strømmen hele tiden går i samme retning — mot hjertet.
Men hva er det som bevirker at blodet hele tiden blir jevnt fordelt gjennom det mange tusen kilometer lange kretsløpet? I en hvilken som helst rørledning som en væske blir transportert gjennom, må det være en mekanisme som regulerer væskemengden. Når for eksempel varmt vann blir sendt gjennom rørledninger til en rekke radiatorer for å oppvarme en bygning, må en kunne regulere mengden av vann som strømmer til hver enkelt radiator. En gjør det ved å installere strupeventiler.
Det som bevirker at blodet blir jevnt fordelt rundt om i kroppen, er likeledes «stoppekraner» i de ørsmå arteriene i vevene og organene. De regulerer volumet og tilstrømningen av blod til alle organene, både til dem i nærheten av hjertet og dem lengst borte. De vil dessuten åpne seg, slik at blodet strømmer gjennom hurtigere enn normalt, hvis det midlertidig oppstår situasjoner som gjør det påkrevd. I menneskekroppen ser vi således eksempler på det ypperste av hydroteknikk og trafikkregulering.
Varmeregulering
Vår tids ingeniører oppfører bygninger som det hele året er behagelig å oppholde seg i, uansett hvordan temperaturen er utendørs. Kroppens varmeregulering er imidlertid uovertruffen. Kroppen regulerer sin egen temperatur ved hjelp av en genial, «innebygd termostat». Uansett hvordan temperaturen i luften er, sørger kroppens «termostat for at kroppstemperaturen holder seg på mellom 36,6 og 37,2 grader.
Om vinteren varmer vi opp innendørs ved å fyre med en eller annen type brensel. Det finner sted en forbrenningsprosess, og varme blir frigjort ved hjelp av oksydasjon. Men hva er det som skjer i kroppen? Hvordan kan det bli utviklet varme, når det ikke finnes «ild» der?
I virkeligheten foregår det en forbrenningsprosess i kroppen, og varme blir utviklet ved oksydasjon. Kroppen produserer glukose, og glukosemolekylene blir spredt omkring i kroppen, og senere blir det frigitt energi i form av varme. Det er denne produksjonen av varme som kalles stoffskiftet.
Du har sikkert merket at musklene blir spent når du kommer ut i kulden. Grunnen til det er at kroppen produserer varme også ved hjelp av musklene. Hvis du blir tilstrekkelig kald, begynner du å skjelve. Angående virkningene av at musklene blir spent, og at en skjelver, sier den kjente fysiologen professor Arthur C. Guyton i læreboken Textbook of Medical Physiology:
«Det resulterende muskelstoffskiftet fører til at varmeproduksjonen foregår i et raskere tempo. Ja, kroppens totale varmeproduksjon øker ofte med hele 50 prosent allerede før en begynner å skjelve. Når skjelvingen begynner, kan kroppens varmeproduksjon øke til mellom 200 og 400 prosent av det normale.»
Noe som er like imponerende som kroppens varmeutviklingssystem, er dens kjølesystem. Når det er varmt, svetter vi, det vil si, kroppen fordriver varmen ved fordampning. Fordampning er faktisk et av de viktigste prinsipper som ligger til grunn for moderne kjølesystemer. Når vann fordamper, finner det sted en avkjøling som følge av at vannet forvandles til damp. Denne prosessen foregikk i kroppen i lang tid før menneskene begynte å nyttiggjøre seg den i forbindelse med sine oppfinnelser.
Førsteklasses optikk
Øyelinsen er et annet av kroppens mesterverk. Gjennom den blir lysstrålene brutt, og det blir dannet et bilde av det vi ser, på netthinnen. Det hele virker etter samme prinsipp som et fotografiapparat. Linsen tilpasser seg forskjellige avstander ved å forandre form. Men mens et fotografiapparat stilles inn for hånd, forandrer øyelinsen tykkelse og varierer krumningen automatisk når den innstiller seg på gjenstander i forskjellige avstander.
Det er også et annet interessant fenomen som gjør seg gjeldende i forbindelse med menneskets syn. Det har å gjøre med det faktum at når en gjenstand blir overført gjennom en konveks linse, som er det vi har i øynene, blir bildet vendt opp ned. Det er slik bildene blir overført til netthinnen og deretter til hjernen. Men hjernen oppfatter det automatisk rettvendt, slik at vi ikke får følelsen av at hele verden står på hodet. Dette er bare enda et eksempel på hvor genialt kroppen vår er utstyrt.
En slik kortfattet redegjørelse for hvilket «teknisk vidunder» menneskekroppen er, gir oss et innblikk i hvilken enestående visdom dens store Skaper er i besittelse av. Oppriktige, fornuftige mennesker vil føle seg tilskyndt til å si det samme til Gud som salmisten sa for lang tid siden: «Jeg priser deg fordi jeg er virket på forferdelig underfull vis.» — Sl. 139: 14.