Menneskekroppen — et mesterstykke i ingeniørkunst

’FRA et helt objektivt synspunkt er menneskekroppen det mest enestående byggverk vi kjenner til.’ ’Den er et mesterstykke i ingeniørkunst.’ «Den belastning knoklene og musklene hver dag blir utsatt for, er så stor at enkelte maskiner ville bli utslitt etter bare noen få år hvis de ble utsatt for den samme belastning.» Det er folk som omhyggelig har studert menneskekroppen, som sier dette.

Ingeniører sørger for at broer, tunneler, bygninger og lignende vil kunne tåle en påkjenning som er langt større enn den de normalt blir utsatt for. Den styrke som er større enn det som normalt skulle være tilstrekkelig, utgjør en sikkerhetsfaktor. For å kunne bli betegnet som et «mesterstykke i ingeniørkunst» skulle derfor også menneskekroppen være i besittelse av ekstraordinære sikkerhetsfaktorer. Er den det?

Sikkerhetsfaktorer

De fleste av de kjemiske stoffene i blodet er nøye avpasset etter hverandre. Men kroppen har likevel en temmelig omfattende sikkerhetsmargin. En regner for eksempel blodsukkernivået for å være normalt hvis blodet inneholder mellom 80 og 120 milligram sukker pr. 100 kubikkcentimeter blod. Blodsukkernivået kan imidlertid synke betraktelig uten at det oppstår alvorlige problemer. Først når det har kommet ned i omtrent halvparten av det normale, cirka 50 milligram pr. 100 kubikkcentimeter, oppstår det skadevirkninger.

Hjertet er i stand til å pumpe omtrent dobbelt så mye blod som normalt. Samtidig kan blodtrykket i arteriene øke med 30—40 prosent. Men hvis hjertet er friskt, kan det uten vanskelighet påta seg denne ekstra arbeidsbyrden.

Den oksygenmengde som blir transportert fra lungene ved hjelp av blodet, er tre og en halv gang så stor som den mengde som vanligvis blir forbrukt av vevene. Selv om den ene lungen slutter å virke eller blir fjernet, kan, derfor et menneske leve med så å si normalt åndedrett.

Kroppens evne til å tåle at viktige organer blir fjernet, er også forbausende. Den ene nyren kan for eksempel fjernes uten at det er fare for livet. Ja, et menneske kan leve med bare halvparten av en nyre uten å bli plaget av alvorlige problemer.

Hvis begge binyrene blir fjernet, dør en innen to dager. Men hvis en får beholde bare en tiendedel av binyrevevet, kan en fortsette å leve.

Leger har operert bort store deler av hjernen uten at pasientens mentale og fysiske funksjoner er blitt alvorlig svekket. Det harde kraniet beskytter også hjernen mot skade.

Også andre organer kan fortsette sine viktige funksjoner etter at store deler av dem er blitt fjernet under operasjon. Et menneske kan klare seg med en femtedel av bukspyttkjertelen og en fjerdedel av leveren. Størsteparten av magesekken kan også fjernes uten at fordøyelsen og næringsopptaket blir hemmet i alvorlig grad. Hvis hele magesekken blir fjernet, blir en invalid, men en dør ikke av det. Cirka halvparten av tynntarmen og størsteparten av tykktarmen kan fjernes uten at pasienten dør på grunn av det.

Kroppen har et enestående forsvarssystem. Selv om det vrimler av bakterier på huden, utgjør den et beskyttende skjold for hele kroppen, slik at bakteriene ikke trenger gjennom den. Hvis skadelige bakterier kommer inn i kroppen gjennom et sår eller en skramme, blir kroppens forsvarssystem alarmert. Hvite blodlegemer strømmer til området og begynner å ødelegge de inntrengende organismene.

Lymfeknutene hører også med til dette forsvarssystemet. Når sykdomsorganismer kommer inn i kroppen, produserer lymfeknutene antistoffer som bekjemper inntrengerne. Hva slags antistoffer de produserer, varierer, alt etter hva slags organismer det er som har kommet inn i kroppen. Noen antistoffer bekjemper sykdomsorganismene direkte. Andre uskadeliggjør de gifter som bakteriene skiller ut. Andre igjen får bakteriene til å klumpe seg sammen, slik at det er lettere for de hvite blodlegemene å ødelegge dem.

Ettersom huden er elastisk, bidrar den også til at virkningene av et fall eller et slag blir fordelt på et større område, slik at skadens omfang blir redusert.

Ja, menneskekroppen er virkelig fint konstruert, og den har fått en god sikkerhetsmargin.

Vanntetthet og varmeregulering

Foruten at huden beskytter kroppen mot sykdomsorganismer og reduserer virkningene av slag eller fall, utgjør den også et vanntett dekke for kroppen. Hvis ikke den hadde hatt denne egenskapen, ville det være farlig for oss mennesker å gå en tur i regnvær eller å ta et bad. Kroppen ville svulme opp, og blodet ville bli fortynnet. Når vi svømte i saltvann, ville kroppen skrumpe inn, ettersom saltvann fra et kjemisk synspunkt er mer konsentrert enn blod.

Ved utskillingen av vann gjennom huden i form av svette og ved varmeutstråling fra den blir kroppens temperatur holdt konstant. Selv det håret som vokser på huden, er av betydning for varmereguleringen. Hodehåret beskytter hjernen mot å bli overopphetet av den varme solen. Den tykke huden på håndflatene, fingrene og fotsålene tjener som en god varmeisolator.

Tørr hud er også en god elektrisk isolator. Det er virkelig en stor fordel i en tid da det finnes så mange elektriske apparater.

Ja, den allsidige huden vi mennesker er utstyrt med, kan med rette omtales som et «mesterstykke i ingeniørkunst».

Skjelettet

Knoklene danner beingrinden, som holder organene på plass og sørger for at kroppen bevarer den form den skal ha. Knoklene er i seg selv et mesterstykke i ingeniørkunst.

Et menneskes knokler veier cirka ti kilo og representerer en ideell kombinasjon av størst mulig styrke og minst mulig vekt. Ingen ingeniør kan konstruere et reisverk som kan muliggjøre vedvarende vekst i 20 år uten å måtte stenge den bygning som reisverket holder oppe. Knoklene vokser imidlertid sammen med resten av kroppen uten at den noen gang må stanse sin virksomhet.

Et annet trekk ved kroppen som mennesker ikke kan etterligne, er dens evne til å lege seg selv. Et beinbrudd som blir skikkelig behandlet, vil leges, og deretter kan beinet fungere like bra som før bruddet. Knoklene er dessuten forbundet med hverandre ved hjelp av selvsmørende ledd. Det er interessant å merke seg at såkalt selvsmørende systemer i biler er av forholdsvis ny dato.

Allsidighet

Menneskekroppens kapasitet overgår det vi kan forestille oss. Tenk på hva menneskene kan utrette når det gjelder arkitektur, bygningskunst, musikk, sport, treskjæring, billedhogging, maling og teknikk. Den hånden som griper en øks for å hogge ned et tre, kan skjære ut et vakkert bilde eller foreta små snitt med en operasjonskniv. Ved hjelp av beina kan vi ikke bare gå, men også løpe, hoppe og klatre. Finnes det noen maskin som kan utføre bare noen få av alle de bevegelsene og arbeidsoppgavene som menneskekroppen utfører?

Et annet forunderlig faktum er at kroppen kan få brennstoff til alle sine funksjoner fra mange kilder, ikke bare fra én. Og alle de forskjellige sorter frukt, grønnsaker og kjøtt som vi kan spise for å dekke kroppens behov, øker gleden ved livet.

Ja, selv om vi ser på bare noen få trekk ved menneskekroppen, kan vi ikke la være å bli imponert. Det er ingen overdrivelse å kalle menneskekroppen et «mesterverk i ingeniørkunst». Vi kan med rette si det samme som salmisten i gammel tid: «Jeg er virket på forferdelig underfull vis; underfulle er [Guds] gjerninger, og min sjel kjenner det såre vel.» — Sl. 139: 14.