Bananen — en velsmakende og næringsrik frukt

IKKE alt som er velsmakende, er næringsrikt, og ikke alt som er næringsrikt, er velsmakende. Men en av de ting som er begge deler, er en moden banan. Da Storbritannias statsminister Disraeli var på besøk i Kairo i 1831, fikk han for første gang smake en banan, og han utbrøt da: «Dette må være det deiligste som finnes!» Det er naturligvis en smakssak, men de fleste vil uten tvil være enige i at bananer smaker godt.

Bananen vokser ikke på et tre, for bananplanten har hverken stamme eller greiner. Den er strengt tatt en urt, og det som betegnes som en stamme, er bladskjeder som legger seg om hverandre. Planten blir mellom tre og åtte meter høy, og det tar mellom 12 og 15 måneder før den bærer frukt. Når den først har gjort det, blir den skåret ned, for en og samme plante bærer aldri frukt mer enn én gang. Det er et trekk som er langt mer karakteristisk for urter enn for trær.

Bananen kan brukes til så mangt. En kan spise den som den er, eller en kan bruke den i milk-shake og banan-split og i paier og fruktsalater. Noe som blir mer og mer alminnelig mange steder, er bananmel (utvunnet av melbananen), som er lettere å fordøye for dem som ikke tåler rå bananer. Noen foretrekker stekte eller bakte bananer.

En av de mange fordelene ved bananene er at en kan skaffe seg dem når som helst på året. De krever ingen spesiell tilberedning og er på grunn av sitt skall praktisk talt fri for bakterier og smuss. (Det er ingen grunn til å bekymre seg for hvorvidt bananen er sprøytet eller om den er vasket før en spiser den.) Når den er helt moden, det vil si, når den har brune flekker på skallet, er den lett å fordøye, i hvert fall for de fleste mennesker, og den gir mye energi.

Bananer inneholder mindre vann enn de fleste andre friske frukter — bare cirka 75 prosent. Hva sukkerinnholdet angår, er det større enn i de fleste andre friske frukter — cirka 20 prosent. Bananen kan derfor erstatte mer solid føde og ikke bare tjene som dessert. Folk som ønsker å gå ned i vekt, eller som trenger å passe på vekten, kan prøve å spise et par bananer og drikke et glass melk i stedet for å spise et vanlig måltid. For slike mennesker ville det særlig være lurt å la bananer erstatte desserter eller mat som en spiser mellom måltidene eller sent på kvelden.

Bananer er rike på A-, B- og C-vitaminer. Ifølge enkelte autoriteter er de faktisk så rike på C-vitaminer at de for små barn kan være den viktigste kilden til slike vitaminer. Og når det gjelder mineraler, inneholder bananer betydelige mengder av kalsium, kobber, jern, magnesium, fosfor og svovel. Bananer har også den evne at de kan bidra til å gjendanne hemoglobinet i de røde blodlegemer.

På grunn av bananenes lave proteininnhold blir de anbefalt for mennesker som lider av nyresykdommer. Når bananene er helt modne, blir stivelsen i dem til fruktose eller fruktsukker, og de anbefales derfor for diabetikere, som ikke tåler rørsukker (sakkarose). Bananer har også vist seg å hjelpe i mange tilfelle av magesår. Og, så underlig det enn kan høres, er bananer et middel både mot overvekt og undervekt, akkurat som de brukes både mot diaré og forstoppelse. Det er ingen tvil om at Skaperen i bananen har gitt menneskene en nyttig, næringsrik og velsmakende gave.

Enkelte steder på jorden har folk spist bananer i tusener av år. Men i moderne tid er de ikke alltid blitt tilstrekkelig verdsatt, i det minste ikke i de vestlige land. World Book Encyclopedia nevner derfor bananen blant «frukter som våre forfedre ikke kjente». I 1912 inneholdt Journal of the American Medical Association en lederartikkel som hadde tittelen «Den undervurderte bananen». I dag blir imidlertid bananen stadig høyere verdsatt, for den er en frukt som er både velsmakende og næringsrik.