Hakekorsets historie

Av «Våkn opp!»s korrespondent i Østerrike

OVER inngangsdøren til Lakshmi Marayan-templet i New Dehli i India står det et bestemt symbol. Det samme symbolet finner vi over inngangen til et tempel på Bali i Indonesia. Det forekommer også på lodder hos ashantiene i Afrika. Du vil finne det på magiske lenker hos nordamerikanske indianere. Du kan se det på en avbildning av Buddhas fotavtrykk. En romersk-katolsk abbed brukte det som sitt personlige våpenskjold. Og Adolf Hitler gjorde det til Det tredje rikes symbol. Ja, det er hakekorset.

Blant buddhistene i India kalles det korssymbolet som har armene bøyd til høyre, for «svastika». Dette ordet kommer fra et ord på sanskrit, «svasti», som betyr «lykkebringende gjenstand».

Hvor Hitler først så det

Som Hitler skrev i sin bok Mein Kampf, brakte han hakekorsflagget fram for folket første gang sommeren 1920. Han og hans medarbeidere var svært begeistret for dette nye banneret med dets gamle motiv. Hitler sa: «Det hadde samme virkning som en brannfakkel.» Men hvor hadde han sett hakekorset første gang?

Hitler så dette symbolet første gang som barn. Han bodde da i en liten landsby i nærheten av benediktinerklostret i Lambach i Øvre Østerrike. En tid var han korgutt der, og vinteren 1897—1898 bodde han i klostret. Der, meislet inn i veggen over kildegrotten i borggården, sto årstallet 1860 og et hakekors. Symbolet forekom også på klosterporten.

Abbed Theoderich Hagn i klostret i Lambach hadde dessuten «et hakekors i gull med skråstilte ender på blå bunn» som sitt private våpenskjold.a

Gjorde hakekorset noe inntrykk på den unge Hitler? Om det er meningene delte. Men i boken Aus Adolf Hitlers Jugendland und Jugendzeit sies det følgende om benediktinerklostret i Lambach: «Det var her Adolf Hitler første gang kom i kontakt med hakekorset. . . . Selv om Adolf Hitler senere kan ha hatt et helt annet motiv for å anta dette symbolet, kan en ikke se bort fra det faktum at han tilbrakte en del av sin barndom under nevnte symbol.» — Sidene 14—16.

I sin bok Oberdonau, die Heimat des Führers skriver Robert Lenk: «Korgutten Adolf Hitler så det vinkelformede tegnet i solhjulet første gang på våpenskjoldet i buegangen i Lambach.» (Side 102) I den samme boken nevner forfatteren seks landskirker fra det strengt katolske Mühlviertel i Øvre Østerrike hvor hakekorssymbolet forekom. — Side 42.

Mange lesere synes kanskje det er rart at Hitlers politiske symbol også finnes i en religiøs ramme. Når en undersøker hvordan hakekorset er blitt brukt rundt om i verden, finner en imidlertid at det langt oftere blir brukt som et religiøst symbol enn som et politisk symbol. Dette vil vi se når vi gransker hakekorsets historie.

Kristenhetens kirker

Vi finner for eksempel hakekorset på mosaikkgulvet i Fødselskirken i Betlehem. Og i sin bok Vom Hakenkreuz henviser Joerg Lechler til en rekke hakekorsframstillinger i kristenhetens kirker. I det omfattende bildematerialet kan en blant annet se et såkalt «fasteklede» fra Heiligengrabe i Tyskland hvor Kristi kledning er dekket med hakekors. Hakekorset forekommer på en alterduk i kirken St. Maria zur Wiese i Soest i Tyskland. Det forekommer også på bronsemonumentet over biskop Bocholt i Lübeck og på noen mynter fra middelalderen fra de katolske bispedømmene Mainz og Halberstadt og på noen som skal ha tilhørt biskop Heinrich i Erfurt (1140—1150 e. Kr.).

På et bilde i en kirke i Dalby i Sør-Sverige bærer det lam som symboliserer Jesus Kristus, et hakekors i stedet for et vanlig kors. Det ble også brukt et hakekors i avstøpningen til kirkeklokken i Utterslev i Danmark.

Men hvor har kristenhetens kirker og prester lånt dette symbolet fra? Det burde ikke overraske oss at hakekorset i likhet med mange andre symboler er et lån fra hedenske religioner.

De første kristne ville ikke bruke slike symboler. De ga en gang uttrykk for det med følgende ord: «Vi vil dessuten hverken ha eller tilbe korset. Dere som helliger guder av tre, tilber i virkeligheten kors, som kanskje er deler av deres guder. Deres felttegn og bannerne og flaggene i deres leirer — hva annet er de enn forgylte og utsmykte kors? Deres seierstegn er ikke bare en etterligning av et enkelt kors, men også av et kors som det henger et menneske på.» — Octavius av Minucius Felix, kapittel 29, The Ante-Nicene Fathers, bind 4, side 191.

Hakekorset har følgelig ikke sin opprinnelse hos de første kristne, men skriver seg fra hedninger. Hva betydde dette gamle symbolet?

Symbol på fruktbarhet og liv

Ved Donaus nedre løp (i Transsylvania i Romania) har en funnet leirkar med hakekorsframstillinger på. En har også funnet hakekors under utgravninger ved Troja, en gammel by i Lilleasia.

I den kulturperioden som en har funnet hakekors fra i Troja og Romania, kommer også avgudsbilder i keramikk som har tilknytning til fruktbarhetskultuser, i forgrunnen. Disse keramikkfigurene er nesten identiske med dem en har funnet i Det nære østen og i Midt-Østen. Den måten hakekorset er plassert på på kvinnekropper fra Troja, viser at det tjente som et symbol på fruktbarhet og liv.

Under utgravninger av graver i Mykenai i Hellas har en funnet hakekors på kostbare gullsmykker. Det forekommer også på mynter. I en begravelsesseremoni som blir skildret på en atensk vase, kan en se tre hakekors over den hesten som drar likvognen. Fruktbarhetsgudinner som er blitt funnet i graver, bærer symbolet på halsen og på brystene. På en sarkofag kan vi se «livets gudinne», som senere ble kjent som Artemis, omgitt av hakekors. Det ser også ut til at hakekorset er blitt brukt sammen med lotusblomsten, og at det har smykket kledningen til Afrodite, de gamle grekeres kjærlighetsgudinne, som romerne kalte Venus.

Det er således tydelig at hakekorset i Troja og i områdene omkring Egeerhavet brakte tankene hen på fruktbarhet og liv.

Hakekorsets opprinnelse

I 1931 ble resultatene av utgravninger i forbindelse med kulturen i Indus-dalen i Sør-Asia offentliggjort. Ved Mohenjo Daro og Harappa ble levningen av en høyt utviklet statskultur avdekket, en kultur som sto i full blomst lenge før vår tidsregning. En fant segl med symboler som tydeligvis var av religiøs natur, blant annet noen som forestilte hakekors. Seglene er blitt datert til det tredje århundre før vår tidsregning.

Det er interessant å merke seg hva arkeologen V. Gordon Childe sier om hakekors som er blitt funnet i Indus-dalen: «Hakekorset og korset, som er vanlige å se på stempelmerker og minnetavler, var religiøse eller magiske symboler, for eksempel i Babylonia og Elam i den første forhistoriske tidsperiode.» — New Light on the Most Ancient East av V. Gordon Childe, sidene 184, 185.

Hakekorset må følgelig ha hatt sin opprinnelse i Mesopotamia. Funn som er blitt gjort ved Samarra, nord for Bagdad, ved Tigris, og i lag fra de første bosetninger i Susa eller Susan (Neh. 1: 1; Ester 1: 2), tyder på at hakekorset må ha blitt brukt som et symbol i Mesopotamia på et meget tidlig tidspunkt. Ja, hakekorsets historie kan føres helt tilbake til det gamle religiøse senter i Babylon.

Når vi gransker hakekorsets historie, ser vi således at dette symbolet er av religiøs natur. Det er sant at det nå i det 20. århundre også er blitt et politisk emblem. Men han som antok det som et politisk emblem, ble først kjent med det gjennom den kirke som han var medlem av, den samme kirke som inngikk et konkordat med ham da han fikk politisk makt, og hvis prester ba for hans hærer når de dro ut i krigen.

[Fotnote]

[Bilde på side 13]

Fra våpenskjoldet til abbed Hagn i klostret i Lambach

[Bilde på side 14]

Hakekors på keramikk fra Susa