Dyrk poteter til eget bruk

Av «Våkn opp!»s korrespondent i Newfoundland

POTETEN er en populær matnyttig plante. Tvilte du på det? Bare i løpet av de siste ti årene er det blitt tatt opp 2,8 milliarder tonn poteter av jorden.

Størsteparten ble satt og tatt opp ved hjelp av moderne maskiner, men en god del ble uten tvil dyrket av enkeltpersoner og mindre familier på større og mindre jordstykker. Familier som har holdt fast ved den skikk å dyrke sine egne poteter, har fått sunn og nærende føde uten større omkostninger. Dette har også gitt dem gleden av å ha et prosjekt som hele familien kan være sammen om, et arbeid som både barn og voksne kan være med på.

Har du opplevd den glede det gir å grave i den bløte jorden med et greip og så finne de fine, runde knollene som fremdeles henger fast til planten? Hendte det noen gang da du var barn, at din mor ba deg om å ta inn et spann poteter til middag? Det var en hyggelig oppgave, ikke sant? Du gikk ut på den lille åkerlappen bak huset og kjente den kalde jorden under de bare føttene dine. Greipet sto sannsynligvis stukket ned i jorden der hvor du sist gikk fra det. Du kjørte det ned i jorden i god avstand fra planten, skubbet det forsiktig under den og løftet opp hele den løse jordklumpen, slik at de brune knollene rullet ut på bakken. Når du hadde gjentatt prosessen et par ganger, hadde du nok til dagens behov.

På middagsbordet

Ditt neste møte med potetene fant sted da du ble ropt inn til middagen. Der sto det kanskje et fat fullt av rykende varme, bakte poteter. Du skar et hull i det løvtynne skallet, og en varm, velluktende damp steg opp. I åpningen la du en klatt smør, og så var du klar til å spise.

En behøver ikke å bli lei av poteter fordi om en har det til middag hver eneste dag. En god kokebok inneholder mange forskjellige oppskrifter på hvordan poteter kan tilberedes. De kan kokes, stekes, bakes, gratineres og brukes i en mengde salater. Potetkroketter er en av de mange andre rettene som kanskje stiller større krav til den som skal lage dem, men som familien setter stor pris på å få servert.

Den enkleste måten å tilberede potetene på er naturligvis å koke dem. Børst dem godt i vann og skjær bort flekker og andre uregelmessigheter, men la skallet være på. Legg dem i en kasserolle med så mye vann i at det dekker dem, ha i litt salt og kok dem til de er møre. Det tar mellom 20 og 30 minutter. Prøv med en gaffel om de er ferdige. Hell av vannet, ta av lokket og damp potetene over varmen mens du rister kasserollen forsiktig. Til og med skallet smaker ganske godt på poteter som er tilberedt på denne måten.

Bakte poteter smaker herlig. Skjær potetene i to på tvers. Smør litt smør over snittflaten og legg potetene med denne siden ned på en plate i ovnen. Potetene stekes i 30—35 minutter. Bakte poteter kan serveres på flere måter. De kan serveres med smør og hakket persille, med smør og sitronsaft og så videre.

En annen måte å servere bakte poteter på er å lage et kutt i dem på toppen og legge stekte eller kokte pølsebiter eller litt brunet løk i kuttet.

Næringsverdi

Hvilken næringsverdi har poteten? Noen drar dens næringsverdi i tvil fordi den inneholder så mye stivelse. Vi må imidlertid også huske at poteten har lavt kaloriinnhold. Tenk for eksempel på dette: En stor potet inneholder omkring 100 kalorier, mens en smultring inneholder cirka 200 kalorier.

Poteten er rik på C-vitaminer. En middels stor, bakt potet inneholder cirka 15 milligram vitamin C. Den inneholder også A- og B-vitaminer. Dessuten inneholder den en rekke mineraler, blant annet jern, kalsium, magnesium, fosfor og kalium. Ifølge verket The Complete Book of Food and Nutrition av J. I. Rodale inneholder potetene «så mange mineraler og vitaminer at en kan leve i lang tid på bare poteter».

Det ovennevnte verket anbefaler at en koker potetene med skallet på. På den måten bevarer en så mange vitaminer og mineraler som mulig. «Det er bare litt av disse næringsstoffene som blir ødelagt ved trykkokning og baking,» sies det videre. Men «når en skreller potetene og deretter koker dem, går 47 prosent av C-vitamininnholdet tapt. Hvis en så moser slike poteter, ødelegger en ytterligere ti prosent».

Disse få opplysningene hjelper oss til å forstå at poteten har gjort det mulig for hele nasjoner å berge livet i vanskelige tider. Det har særlig vært tilfelle i landene i Øst-Europa. Det dyrkes poteter på alle kontinenter og på praktisk talt alle øyer i havet, men de største potetprodusentene er Sovjetunionen og Polen. Cirka 48 prosent av verdensproduksjonen kommer fra disse to landene.

Når vi snakker om slike høye tall, tenker vi naturligvis ikke på den lille gutten med greipet som holder på med å ta opp poteter på den lille åkerlappen bak huset. Potetproduksjonen er nå et stort industriforetagende. Både settingen, opptakingen og sorteringen foregår ved hjelp av svære maskiner, og potetene blir lagret i bygninger hvor det føres nøye kontroll med temperaturen og ventilasjonen. Biologene driver stadige forsøk for å utvikle potetsorter som vil kaste godt av seg samtidig som de smaker godt, ser pene ut og har stor motstandsdyktighet mot sykdommer. Potetene skaffer til veie mer næring pr. mål enn noen kornsort.

Dyrking til eget bruk

Poteten trives i strøk hvor dagene er lange, men ikke altfor varme, og hvor det er rikelig med fuktighet og jord som holder på fuktigheten. Hvis du bor på et sted som noenlunde passer til denne beskrivelsen, og du har en jordlapp, hvorfor ikke da lage din egen lille potetåker? Tenk ikke på alle maskinene som brukes på store åkrer. Du kan bare hakke opp jorden, lage en fure i den, legge «frøene» i den og dekke over med jord. «Frøene» er poteter. Hvis du har store poteter, kan du dele dem, men da må du passe på at hvert stykke har minst ett «øye», som groen gjerne kalles.

Som gjødsel kan du bruke husdyrgjødsel, kompost, tang og tare eller et kunstgjødningsmiddel. Her i Newfoundland har en med gode resultater brukt tangaske og lodde. Lodden kommer i store stimer inn til strendene omtrent på den tid da potetplantene begynner å stikke opp av jorden. Fisken blir spredt utover potetåkeren og dekket med et tynt lag jord.

Når potetene er store nok til å spises, cirka tre måneder etter at de er satt, smaker de virkelig deilig når de blir servert varme med smør til eller i en kald salat. De kan tas rett opp av jorden etter hvert som du trenger dem, og du kan gjerne la et av barna gjøre det. Det vil de like. Men la dem få god tid på seg, for disse merkelig formede knollene som dukker fram i alle størrelser, vil sikkert sette barnas livlige fantasi i sving.

Noen andre gode råd

I mange land er det så godt som sikkert at potetplantene vil bli angrepet av potetbiller, og da må hele familien i gang med å samle disse sammen i papirposer og brenne dem. Disse billene må fjernes så snart de oppdages, ellers vil plantene bli ødelagt, og potetene vil ikke vokse. På store åkrer er det vanlig å sprøyte plantene fra tid til annen for å bekjempe disse skadedyrene.

Når den tid har kommet da vinterpotetene skal høstes og tas inn, har hele familien igjen en mulighet til å samarbeide utendørs. I de tempererte strøk skjer det som oftest like etter den første, lette nattefrosten, etter at plantene og risene har tørket inn. Det beste er å legge de store, fine potetene til side og bruke de andre først.

For at potetene skal holde seg vinteren igjennom, må lagringstemperaturen være fire-fem grader eller deromkring. Hvis temperaturen er lavere, kan potetene få en uønsket søtsmak. Hvis temperaturen er mye høyere, kan det føre til at de spirer og skrumper inn. Mørke, litt fuktighet og sirkulasjon i luften er også bra. Overflødig fuktighet blir da fjernet, og varmen fra potetene blir spredt.

Av en sekk settepoteter kan du få fem, seks, sju og kanskje enda flere igjen, alt etter hvor lang sesongen er, hvordan jorden er, og hvor flinke familiemedlemmene er til å bekjempe skadedyr og luke bort ugress. Men det at en på denne måten får billig mat, er bare en av de mange fordelene en oppnår. Tenk på den glede det vil gi barn og voksne i familien å ha følelsen av å utrette noe i fellesskap! Hvor mye bedre er det ikke å skaffe seg poteter til middagen på denne måten enn å dra ned til butikken og kjøpe dem!