Væpnet opprør — en tiltagende trusel
«DET kan hende at borgerkrig, ikke krig mellom nasjonene, vil være den største faren vi står overfor i det neste tiår.»
Det var Storbritannias statsminister Edward Heath som uttalte disse advarende ordene i slutten av 1970, og de var rettet til De forente nasjoners generalforsamling.
Hvor utbredt er væpnet opprør? Bladet Time sa: «Terrorvirksomheten er verdensomfattende, og det meste av den blir utført ved hjelp av noe nytt i den politiske krigførings historie, nemlig bygeriljaen.»
Antallet av dem som tar del i et væpnet opprør i et land, er vanligvis lite. Det kan være noen få hundre eller noen få tusen. Men hvis de finner det rette sted å øve sitt press, kan deres virksomhet få innvirkning på hele nasjonen. Historien viser at i mange tilfelle er regjeringer blitt styrtet og begivenhetenes gang blitt endret av bare en håndfull menn. Lenins gruppe, som brakte bolsjevismen til Russland i 1917, var meget liten.
De politiske ideologier som vår tids revolusjonære er tilhengere av, kan være høyst forskjellige — like fra ideologier som hører til den ytterste venstre fløy, til ideologier som hører til den ytterste høyre fløy, men de fleste er ’venstreorienterte’ i politisk henseende. De revolusjonære har vanligvis den felles oppfatning at den regjering de lever under, ikke er i stand til å innføre den slags forandringer de ønsker. De mest ytterliggående grupper mener at de bestående myndigheter bare kan styrtes ved hjelp av våpenmakt. Deres mål er derfor å ødelegge det de mener ikke kan reformeres.
Nord-Amerikas problemer
De fleste mennesker var ikke klar over at Canada hadde problemer med revolusjonære grupper. Men i slutten av 1970 bortførte terrorister i Quebec den britiske handelsråd James Cross. Fem dager senere slo terroristene til igjen. Denne gangen var det Quebecs arbeidsminister Pierre Laporte som ble bortført.
Hvem var kidnapperne? De var medlemmer av en organisasjon som kalles FLQ, Quebecs Frigjøringsfront. De ønsker at provinsen Quebec skal bli uavhengig og skilles fra resten av Canada, og har drevet sin terrorvirksomhet i minst sju år. Hvilke krav stilte de til myndighetene? At 23 politiske fanger skulle løslates, og at de skulle få 500 000 dollar i gull og et fly som kunne fly dem til Cuba eller Algerie.
Statsminister Pierre Trudeaus regjering erklærte terroristene krig ved å gjøre bruk av en krigslov av 1914. Et slikt drastisk skritt hadde en aldri tydd til i fredstid før, bare under de to verdenskriger. Denne loven satte visse borgerlige rettigheter ut av kraft og ga politiet ekstraordinær myndighet.
Noen få dager senere ble et av gislene, Pierre Laporte, funnet skutt. Hele landet var lamslått. Det andre gislet, James Cross, ble holdt i fangenskap i 59 dager, men ble deretter løslatt mot at den kanadiske regjering innfridde visse krav fra terroristene. Regjeringen ga kidnapperne og noen av deres slektninger fritt leide ut av landet.
Hvordan er forholdene i De forente stater? Bombeattentater og annen terrorvirksomhet har der nådd det stadium at det representerer en «tydelig og nærværende fare for De forente staters regjering», som en politisk leder uttrykte det. Senator James Eastland sa: «En organisert ’krig mot politiet’ truer med å undergrave lov og orden i De forente stater.» Det har vært en illevarslende økning i antall drap på politimenn. Bladet Time rapporterer at det gjennomsnittlig har funnet sted 300 bombeattentater og blitt framsatt 5000 trusler om bombeattentater hver måned i 1970.
Latin-Amerika i opprør
I løpet av de siste fem årene har antallet av væpnede opprør steget sterkt i de fleste latinamerikanske land. Minst 22 diplomater er blitt kidnappet, og hundrevis av mennesker er blitt drept og såret.
Da De forente staters ambassadør i Brasil ble bortført og deretter frigitt mot at 15 politiske fanger ble løslatt, lærte de revolusjonære at noen få geriljasoldater kunne tvinge selv sterke regjeringer til å gi etter for noen av deres krav. Og i Brasil steg prisen. U.S. News & World Report skrev: «Brasil har inntil nå betalt terrorkidnapperne. Resultatet: Prisen har steget fra løslatelse av 15 fanger for en amerikansk ambassadør til 40 fanger for en vesttysk ambassadør og 70 fanger sendt til Chile for en sveitsisk ambassadør.»
Hva kan skje når en regjering nekter å gå med på en slik handel? Det samme som skjedde med Quebecs arbeidsminister Laporte: Gislet kan komme til å måtte betale med den høyeste prisen — sitt liv. I Uruguay nektet myndighetene å gå med på geriljaens krav, og en amerikansk politimann der ble myrdet. I Argentina er en tidligere president og to andre politikere blitt myrdet. Og i Guatemala har terrorister drept en amerikansk og også en vesttysk ambassadør.
På denne siden av Atlanterhavet
Også på denne siden av Atlanterhavet har det vært væpnet opprør mange steder. I Midt-Østen kapret palestinske geriljagrupper i slutten av 1970 fire store jetfly. Et av disse flyene, en jumbo-jet, Boeing 747, til 24 millioner dollar, ble sprengt i luften på flyplassen i Kairo noen minutter etter at passasjerene var blitt frigitt. Tre andre jetfly ble tvunget til å lande på en isolert flyplass i Jordan, hvor hundrevis av passasjerer ble holdt som gisler. Geriljaorganisasjonene krevde at sju av deres medlemmer som satt i fengsel i Europa, ble satt på frifot. De fikk dem løslatt, friga sine gisler og ødela deretter flyene.
Europa har også vært skueplass for terrorvirksomhet. Den italienske provinsen Alto Adige, som ligger ved grensen mellom Italia og Østerrike, har i løpet av de siste fem årene opplevd omkring 200 bombeattentater og vært vitne til at ti politimenn er blitt drept. Tysktalende separatister krever her å bli gjenforent med Østerrike.
Spania har problemer med det baskiske området i nord. Bortføringen av en vesttysk konsul i slutten av 1970 førte til uroligheter i dette området, og den spanske regjering sendte ekstra politistyrker til De baskiske provinser. Geriljastyrkene der ønsket et «baskisk land og frihet», det vil si en selvstendig regjering for det baskiske området.
I Nord-Irland og andre steder er framgangsmåten den samme — å forsøke å løse uoverensstemmelser ved hjelp av væpnet opprør. I Afrika har 30 av 36 land vært utsatt for opprør i løpet av de siste årene.
Hvordan de tenker
Hva slags mennesker er vår tids terrorister? Hvordan tenker de?
Toronto-avisen Daily Star sier: «Terror begynner i sinnet hos unge menn som har et svart-hvitt syn på verden. Deres sak er rett, og alt som måtte komme på tvers av den, er galt. De har derfor rett til å ødelegge alt og alle ved hjelp av et hvilket som helst middel hvis det vil bidra til å fremme deres sak.»
Noen av terroristene er vanlige arbeidere, noen er funksjonærer, og andre er idealistiske ungdommer. Mange kommer fra middelklassen eller til og med fra overklassen. Noen er eventyrere og romantikere. Men det som får de fleste av dem til å gi seg av med revolusjonær virksomhet, er de umenneskelige forhold som eksisterer mange steder, særlig i storbyene.
En historiker ved det amerikanske universitet i Beirut i Libanon sa: «Den enkelte er overveldet av fortvilelse over at han aldri vil kunne oppnå noe ved hjelp av konvensjonelle midler.» Han tyr derfor til væpnet opprør. Leila Khaled, som er medlem av en palestinsk frigjøringsbevegelse, sa: «Hvis vi kaster bomber, er det ikke vårt ansvar. Dere sørger kanskje over at et barn dør, men hele verden ignorerte i 22 år at palestinske barn døde. Vi er ikke ansvarlige.»
En ung opprører i De forente stater ble spurt om hva han håpet å oppnå ved å ty til væpnet opprør, ettersom han representerte bare en liten minoritet i landet. Han svarte: «Det er umulig å si. En kan ikke planlegge en revolusjon. Tror De Stalin visste at det ville føre til en revolusjon, da han ranet en bank? Da Lenin studerte, så han da seg selv som en revolusjonær leder? En forsøker forskjellige ting. En sprenger noe i luften. Hvis det ikke gir noen resultater, forsøker vi noe annet.» Denne unge mannen kom fra en velstående familie, og hans foreldre delte sønnens hat til det bestående samfunn. Faren sa: «Systemet er råttent tvers igjennom.»
Selv om antallet av dem som tar del i voldshandlingene, ennå er lite, er det mange som sympatiserer med dem. Myndighetene mener at mange av disse sympatisørene kan bli trukket med og bli virksomme i det øyeblikk en revolusjonær bevegelse ser ut til å ville ha gode sjanser for å oppnå resultater.
Reaksjonen
De bestående myndigheter og de som støtter dem, er naturligvis ikke villige til å overgi sin myndighet til en revolusjonær gruppe. De vil gå til handling for å beskytte sine interesser.
I et diktatorisk land kan en slik reaksjon være rask og knusende. De som har myndigheten, gjør bruk av alle de midler de har til sin rådighet, for å utrydde opprørerne. Det er truselen om en slik knusende makt som hittil har hindret væpnet opprør i kommunistiske land. De fleste har ennå i frisk erindring hvordan sovjetiske tropper raskt rykte inn i Ungarn og Tsjekkoslovakia for å knuse opprørerne.
I land som blir betegnet som demokratier, treffer regjeringene vanligvis ikke slike drastiske tiltak. Men da to embetsmenn ble bortført i Canada, og den spesielle krigslov ble satt i verk, fikk alle politimenn myndighet til å granske og arrestere en person uten å ha en arrestordre. De kunne holde hvem som helst i forvaring i opptil 90 dager uten å gi vedkommende adgang til å stille kausjon, og de kunne også holde ham i forvaring i opptil tre uker uten å reise noen tiltale mot ham.
Det var mange som var sjokkert over at et så liberalt land som Canada kunne treffe slike drastiske forholdsregler. Noen mente at denne makten kunne bli misbrukt. New York Times sa i desember: «Det er ingen tvil om at lovlig politisk dissens i Canada er mye vanskeligere stilt i dag enn den var for to måneder siden.»
Mange mener at det er lite gagn i å beseire terror hvis det resulterer i en politistat hvor borgernes rettigheter blir innskrenket for godt.
Hva er lovlig?
Men når alt kommer til alt, hva er da mest lovlig: Opprørerne eller den regjering de gjør opprør mot? Alle regjeringer vil naturligvis svare at den sittende regjering er den lovlige.
Men hvordan kom mange av vår tids regjeringer til makten? De kommunistiske regjeringer som knuser væpnet opprør i sine land — hvordan oppsto de? Kom ikke kommunismen til makten i Russland og China og på Cuba ved hjelp av væpnet opprør og i Øst-Europa ved hjelp av sovjetiske væpnede styrker?
Hvordan kom regjeringen i De forente stater til makten? Ved å gjøre opprør mot de bestående myndigheter i 1770-årene — den britiske regjering. Hva med Frankrike? Er ikke regjeringen der et resultat av den franske revolusjon i 1789? Mange regjeringer i Asia, Afrika, Latin-Amerika og andre steder har kommet til makten som et direkte resultat av væpnet opprør mot de tidligere bestående myndigheter.
Kronikøren Sydney Harris er fullstendig klar over dette faktum, og i en artikkel som het «Vi er alle lovløse», som sto i San Francisco-avisen Examiner, sier han:
«Det finnes ingen verdenslov. Hver nasjon har laget sin egen lov. Dette betyr i virkeligheten at hver nasjon er lovløs, i ordets bokstavelige betydning.
«Hvis vi ønsker noe, river vi det til oss, og så forsøker vi å rettferdiggjøre vår handling. Vi går til krig når vi har lyst til det, og vi slutter ’fred’ når vi har lyst til det. Egeninteresse er det eneste som tilskynder nasjonene. . . .
«Det er ingen forskjell mellom en flokk nasjonalistiske eller revolusjonære geriljasoldater og en ’lovlig innsatt’ regjering. Et heldig utfall rettferdiggjør lovligheten. Når den revolusjonære gruppe kommer til makten (som våre egne kolonister gjorde i 1776), blir den den ’bestående regjering’. . . .
«Bare de svake appellerer til ’moralen’; når de får styrke, oppfører de seg like hensynsløst som de undertrykkerne de gjorde opprør mot. . . .
«Vår tids gerilja . . . er bare morgendagens ’patriotiske fedre’.
«Verden vil først bli kvitt krig når vi alle lever under den samme lov. Inntil da er det ene skytevåpen like bra som det andre, og en flykaprer er like lite en ’forbryter’ som en hvilken som helst øverstkommanderende for en storslått hær.»
På bakgrunn av historiske beretninger og den økende tendens til væpnet opprør som gjør seg gjeldende i vår tid, begynner flere og flere tenkende mennesker å bli klar over at nasjonenes menneskelige styreformer ikke har arbeidet og fortsatt ikke arbeider til gagn for hele menneskeheten. Det er stort behov for noe bedre.
Vil en suveren regjering noensinne få makten og innføre rettferdige forhold med lov, orden og rettferdighet for alle? Ja, i Bibelen ble det for lang tid siden forutsagt at det skulle bli opprettet en slik regjering som skulle herske over hele jorden. Vi finner disse ordene nedskrevet i Daniel, kapittel 2, vers 44: «I disse kongers dager vil himmelens Gud opprette et rike, som i all evighet ikke skal ødelegges, og dette rike skal ikke overlates til noe annet folk; det skal knuse og gjøre ende på alle hine riker, men selv skal det stå fast evinnelig.» Dette er den rettferdige regjering som Jesus Kristus lærte de kristne å be om. — Matt. 6: 9, 10.
Den tid da Guds rike skal herske uten noen rivaliserende regjeringer, nærmer seg raskt. Oppriktige mennesker lengter etter dette styret, for under dets administrasjon vil væpnede konflikter være noe som hører fortiden til. — Sl. 46: 9, 10.