Stjertmeisen — en fremragende arkitekt

Av «Våkn opp!»s korrespondent på De britiske øyer

DAGEN var varm, og det var helt stille. Luften var tung og fylt av duften fra blomstrende hagtorn. Jeg satt der ved elven, som fløt stille, og iakttok ørreten, som hoppet etter en sverm med dansende døgnfluer.

Plutselig hørte jeg en voldsom kvitring oppe i trærne. Jeg så opp og fikk se en gruppe stjertmeiser i den gamle bøken som jeg satt under. Jeg husket en kald dag i mars da jeg hadde sett et par av disse meisene som var i ferd med å bygge sitt kunstferdige, kuppelformede reir. Det var i en gulltornbusk bortimot en kilometer lenger nede ved elven.

Arkitekter i arbeid

Mens jeg så på, brakte både hannen og hunnen byggematerialer inn i reiret, omkring halvannen meter over bakken. Stjertmeisen er en fremragende arkitekt. Det kunstferdige reiret den bygger, er noe av det mest forunderlige en kan tenke seg. Det er bygd av en fugl som bare er 14 centimeter lang. Stjerten representerer over halvparten av fuglens lengde. Reiret er bare litt lengre enn fuglen, og ved første øyekast ser det ut som en ball som er laget av lav.

Etter at meisene hadde laget selve «fundamentet», arbeidet de hardt i to uker. De var travelt opptatt med å kitte sammen lav, dyrehår og kingelvev og formet med stor tålmodighet det ovale, kuppelformede reiret med et inngangshull oppe på siden. Jeg visste at det ville være ferdig når eggene skulle legges, i april — mai.

Når noen fugler bygger reir, lager de selve skjelettet først og kler det med fjær etterpå. Men det gjør ikke stjertmeisene. De begynner med bunnen, arbeider fra innsiden og gjør veggene helt ferdige etter hvert. Når de har bygd taket og har festet den siste lille biten med lav, er reiret derfor ferdig innvendig og klart til å ta imot eggene, vanligvis mellom åtte og 12 stykker. Eggene er hvite med rødbrune flekker.

Etter at eggene er blitt ruget i 16 dager, stort sett av hunnen, blir ungene klekket ut, og etter 14 dager forlater de reiret. De fleste av reirene har mellom åtte og ti unger, og en kan lure på hvordan de alle kan få like mye mat, for det er bare to hoder som kan få plass i inngangshullet. Når de hører foreldrene nærme seg, blir det alltid en kamp for å nå fram til åpningen, og når de heldige har fått stukket ut nebbet sitt, holder de det der inntil de er mette. Da trekker de seg tilbake, og to andre trenger seg fram til hullet. Og slik holder de det gående hele dagen.

En nærmere titt på reiret

For noen år siden fjernet jeg et gammelt stjertmeisreir fra en busk tidlig på vinteren, lenge etter at det var bygd, og gikk i gang med å telle hvor mange fjær som var blitt brukt. Jeg fant at det inneholdt bortimot 2400 fjær, og ettersom de var blitt samlet inn i en omkrets på flere hundre meter, må fuglene ha fløyet mange kilometer hver dag før reiret var ferdig.

Etter hvert som ungene vokser til, blir det svært trangt i reiret. Men nå viser det seg at kingelvevet som er blitt brukt, er til stor hjelp. Reiret kan utvides innenfra, og selv om det blir utsatt for sterkt press, går det ikke i stykker på grunn av at de fine kingelvevstrådene er så sterke. Det er helt fantastisk hva disse arkitektene i fugleriket kan utrette! Men dette er naturligvis bare enda et vitnesbyrd om Skaperens store visdom.

[Bilde på side 12]

Stjertmeisunger blir matet ved inngangen til det kuppelformede reiret