Har du satt opp et testament?

VILLE du like at dine eiendeler ble fordelt blant andre på en skjønnsmessig måte, i strid med dine ønsker? Det kan faktisk komme til å skje — hvis du ikke har satt opp et testament!

Et testament er en rettsgyldig erklæring om hva du ønsker skal skje med dine eiendeler etter din død. Det er et uttrykk for din «siste vilje» hva dine eiendeler angår. Har du satt opp et testament?

Hvis du dør uten å ha satt opp et testament, kan det være at myndighetene griper inn og fordeler dine eiendeler i samsvar med loven. Det kan føre til at dine eiendeler blir fordelt på en helt annen måte enn du ville ha ønsket. Et testament er således svært viktig.

De fleste mennesker utsetter imidlertid gjerne det å sette opp testament. Det får dem til å tenke på døden. Og døden er noe som de helst ikke vil tenke på. En kristen bør imidlertid ha spesiell omtanke for dem han kommer til å etterlate seg når han dør.

Det er sant at de kristne ser fram til om kort tid å få leve i Guds nye ordning, hvor ’døden ikke skal være mer’. Men inntil da vil livet være høyst usikkert, og døden vil true oss alle. Vi kan ikke se bort fra det. (Pred. 3: 19; Åpb. 21: 4) Et kristent familieoverhode vet at han er forpliktet til å forsørge dem som står ham nær, særlig dem som tilhører hans egen husstand.

Mens han lever, arbeider han hardt for å dra omsorg for sin familie i åndelig og materiell henseende. (1 Tim. 5: 8) Skulle han ikke ønske å forvisse seg om at hans nærmeste vil bli tatt hånd om også hvis han skulle dø? Et testament vil være til hjelp hva det angår. Noen betrakter derfor det å sette opp et testament som et juridisk privilegium.

Et juridisk privilegium

Ja, det er et privilegium å få sette opp et testament. Ikke alle land har gitt sine borgere dette privilegium. Den kjente engelske juristen Sir William Blackstone, som levde i det 18. århundre, bemerket at «retten til å sette opp testamenter og til å ha rådighet over det en eier, etter døden, er utelukkende et produkt av den siviliserte stat . . . som i noen land har anerkjent den og i andre har nektet å anerkjenne den».

I enkelte føydale samfunn tvang de lokale skikker en mann til å testamentere de beste av sine personlige eiendeler til «[føydal]herren og kirken». I England var det den katolske kirke som bestemte slike ting i mange hundre år.

De fleste land i vår tid tillater sine borgere å testamentere sine eiendeler slik de ønsker det, skjønt de forlanger at den etterlatte ektefelle blir forsørget. Men det er ikke de samme rettslige framgangsmåter som blir fulgt overalt, ettersom lovene varierer fra land til land. Uansett hvor du bor, er det imidlertid du som må sørge for at dine eiendeler blir fordelt i samsvar med ditt ønske. Det er bare du som kan sette opp ditt testament.

Hvem kan sette opp et testament?

Dette vil ikke si at absolutt alle kan sette opp et testament. Her i landet kreves det at testatoren, den som oppretter et testament, er over 18 år på det tidspunkt testamentet blir opprettet. Hvis testatoren er under 18 år, må han få «kongelig konfirmasjon» av sitt testament for at det skal være gyldig, det vil si, testamentet må godkjennes av Justisdepartementet.

En må også mentalt sett være kompetent til å sette opp et testament. Vedkommende kan godt ha en eller annen form for mental eller følelsesmessig lidelse. Men vet han nøyaktig hva han gjør på det tidspunkt han setter opp testamentet? Husker han stort sett hva han eier? Og husker han mennesker som han har kjent i hele sitt liv? Hvis han gjør det, kan han sette opp et gyldig testament.

Vedkommende må videre ikke være under utilbørlig påvirkning av en annen enkeltperson eller av en gruppe. Angående dette siste punktet sier Familiens lovbok (1971):

«Selvsagt kan et testament bli ugyldig på grunn av tvang eller svik som er øvet mot arvelateren. Men slikt forekommer ikke ofte. Det som er aktuelt, er at et testament blir kjent ugyldig fordi det er resultatet av det man kaller ’utilbørlig påvirkning’ — et press som ikke går så langt at man vil tale om tvang, en systematisk sverting av andre som ikke går så langt at man vil tale om svik. Så ille blir det undertiden at testator er et viljeløst redskap i en annens hånd. . . .

«Selvsagt har man lov til å gi den vordende arvelater råd om hvordan han bør testamentere. Og man har også lov til å fremheve sine egne fortjenester og sine egne behov, men et sted går grensen.» — Bind I, side 165.

Dette er de grunnleggende krav. Hvordan skal en så sette opp testamentet hvis en oppfyller dem?

Formkrav til testamentet

Det er hensikten og ikke formuleringen som er hovedsaken. Testamentet behøver ikke nødvendigvis å være formulert i juridiske vendinger. Men erklæringen må tydelig og utvetydig vise at den virkelig er et testament.

Under helt spesielle omstendigheter, for eksempel når det plutselig inntreffer alvorlig sykdom, kan en muntlig erklæring tjene som testament, men vitnene må snarest mulig sørge for at erklæringen blir skrevet ned. Hvis testatoren overlever, må han innen seks uker etter at det ikke lenger er noe som hindrer ham i å sette opp et skriftlig testament, sørge for at et slikt testament blir satt opp. Hvis ikke han gjør det, blir det muntlige testamentet ugyldig.

Hovedregelen er at testamentet blir opprettet skriftlig. Det er ikke nødvendig at det er skrevet med testatorens egen hånd, men det må være underskrevet av ham i nærvær av to vitner, som så setter sitt navn på det. Hvis testatoren ikke kan skrive sitt navn selv, får han underskrive «med påholden penn». Har testatoren underskrevet testamentet tidligere, må han overfor vitnene erklære at det er hans underskrift. Testamentvitnene behøver ikke å kjenne testamentets innhold, bare de vet at det inneholder testatorens siste vilje.

Det kreves at testamentvitnene er over 18 år, og at de ikke lider av sinnssykdom eller andre mentale forstyrrelser. De må ikke være nære slektninger av noen som er betenkt i testamentet, eller selv være blant dem som er betenkt.

Hvorfor oppsøke advokat?

Hvis en er usikker og føler at det hele er en komplisert affære, kan det naturligvis være tilrådelig å søke bistand hos advokat, selv om det ikke er nødvendig for at testamentet skal være gyldig. En advokat vil alltid være kjent med de nødvendige krav og eventuelle lovendringer.

Det er derfor lett å forstå hvorfor Familiens lovbok sier følgende: «Det gjelder i alle livets forhold at det er lettere å forebygge enn å rette opp igjen en skade. Derfor bør man i alle viktige og vanskelige spørsmål søke advokat i tide.»

Hvordan en kan begrense utgiftene

Det er sant at det medfører økte utgifter å søke bistand hos advokat. Men når en tar alt i betraktning, viser det seg at det ofte er mer økonomisk å rådføre seg med en advokat enn det er å la det være. Han kan for eksempel gjøre deg oppmerksom på hvordan du kan unngå unødvendige avgifter.

Men det finnes også en rekke måter du kan spare penger på når du har med advokaten å gjøre. En advokat bør for eksempel ikke ha noe å innvende mot at du på forhånd spør ham om hvor stort honoraret kommer til å bli.

Før du oppsøker en advokat, bør du sette opp en liste over alle de ting som må bringes på det rene før testamentet settes opp. Dette vil spare ham for tid. Hans tid er kostbar, så ved å gjøre dette sparer du penger. Ta deg god tid. Vær grundig når du setter opp listen. Ta med opplysninger både av personlig og av juridisk art.

Detaljerte opplysninger om familieforhold kan gjøres enklere ved at du setter opp et stamtre som viser navn, alder og adresse på medlemmene av din nærmeste familie. Hvis du er skilt eller separert, må du også ta med fulle opplysninger om din tidligere ektefelle.

Før også opp all fast eiendom som du har (jordeiendommer og bygninger). Oppgi adressene hvis eiendommene er i byen. Hvis de er på landet, må du sørge for å gi nøyaktige opplysninger om hvor de ligger. Gi tydelige opplysninger om personlige eiendeler. Hvordan forholder det seg med betrodde midler? Livsforsikringspoliser? Bankkontoer? Aksjer? Obligasjoner? Smykker? Oppgi alle dine aktiva og passiva.

Når du har gjort dette, må du bestemme deg for hva du vil gjøre med dine eiendeler. Hvem er arveberettiget? Hva skal hver enkelt få? Hvordan skal en forholde seg hvis en av de opprinnelige testamentarvingene dør? Ønsker du at noe av arven skal gå til veldedige formål? Er det noen spesiell institusjon som du ønsker å innsette som arving?

Det er også andre spørsmål i forbindelse med fordelingen av dine eiendeler som du bør ta i betraktning. Ønsker du for eksempel å innsette noen som testamentsfullbyrder? Testamentsfullbyrderen er en person som blir utpekt til å sørge for at bobehandlingen blir utført i samsvar med bestemmelsene i testamentet. Undersøk på forhånd om den du kan tenke deg å innsette som testamentsfullbyrder, er villig til å påta seg dette ansvaret.

Glem ikke mer personlige spørsmål. Ønsker du å si noe spesielt om begravelsesarrangementet? Ønsker du å oppnevne en verge for et mindreårig barn?

Ved at du har tenkt over alle slike ting før du oppsøker en advokat, vil du kunne spare både tid og penger. Du kan da være sikker på at du har fått dine ønsker med i testamentet, og at de vil bli oppfylt. Men hva bør en gjøre med et testament når en har fått satt det opp?

Når testamentet er satt opp

Testamentet bør oppbevares på et trygt sted, fortrinnsvis sammen med andre verdipapirer. Det vil ikke være forstandig å oppbevare det på et sted hvor det er vanskelig å finne eller få tak i. Hvis testamentet ikke blir funnet kort tid etter din død, vil de etterlatte for eksempel ikke kunne oppfylle de ønsker du har uttrykt i det med hensyn til begravelsesarrangementet. Du vil derfor kanskje velge å oppbevare testamentet hos en advokat eller hos en betrodd venn.

På grunn av forandringer med hensyn til skattelovene og dine egne forhold vil det fra tid til annen være forstandig å se over testamentet og lage et nytt hvis det skulle være nødvendig. Et eventuelt nytt testament må ha en slik ordlyd at det tydelig viser at det skal erstatte alle tidligere testamenter. Gamle testamenter (og avskrifter av dem) vil det kanskje være best å få ødelagt. Gamle testamenter bør ødelegges i vitners nærvær, og det beste er at en skriver en erklæring om at en har ødelagt dem, og får vitnene til å undertegne den.

Ditt testament er et viktig dokument. Din familie og andre arvinger nyter godt av det. Men det er også til gagn for deg! Du føler deg lettet ved å vite at du i en usikker verden har tatt de skritt du kan ta, for å sørge for dem som står deg nær.