Er det anstrengelsene verdt å oppnå god kondisjon?
DET var en lørdag ved en forretningslunsj. Alle hadde nettopp reist seg. Plutselig falt en mann mot den som sto ved siden av ham. Han ble hjulpet ned på en stol. Men hjerteanfallet hadde drept ham nesten momentant. Han var bare 34 år gammel, men en del overvektig.
Det ville ha vært sørgelig nok om dette bare hadde vært et isolert tilfelle. Men i dag er det mange mennesker i 30-, 40- og 50-årsalderen som dør eller blir betydelig svekket på grunn av hjerteanfall. Det raser en epidemi. The New York Times Encyclopedic Almanac 1970 sier: «Vi lever i en ny tid med pandemier [omfattende epidemier], ettersom nesten halvparten av mennene i de vestlige land (og et økende antall kvinner) dør av en enkelt sykdom — en hjerte- og karsykdom eller nærmere bestemt en hjertesykdomskatastrofe.»
Hvorfor er det særlig i de vestlige land, hvor det er materiell velstand, at denne sykdommen er alminnelig? Og hvorfor er den blitt en epidemi i denne generasjon? Blant medisinske eksperter er det alminnelig enighet om at det er en rekke faktorer som har en skadelig innvirkning på et menneskes fysiske tilstand.
Hva er god kondisjon?
Ifølge en lege er en person som har god kondisjon, i stand til å utføre sine daglige gjøremål uten å bli utmattet. Han har også nok fysisk styrke til å kunne møte en uventet kritisk situasjon uten å bli overanstrengt og er i besittelse av tilstrekkelig energi til å kunne nyte fritiden.
Det kan derfor sies at en som har god kondisjon, er i stand til å tåle stress. Stresset kan skyldes en hard dag på kontoret, husarbeid, en hendelse som nesten resulterte i en ulykke, at en løper for å nå bussen, og så videre. Slike ting kan bety en ekstra belastning for kroppen. Musklene trenger mer oksygen, og flere avfallsstoffer må føres bort. Dette betyr at hjertet må yte mer, og at blodomløpet må foregå raskere.
Men hva skjer hvis en ikke har god kondisjon? Da virker ikke de fysiske funksjoner på rette måte. Dette kan være farlig. En hører ofte om mennesker som har falt sammen når de har vært utsatt for stress. Hver vinter er det for eksempel mange som faller om når de måker snø. Deres hjerte og blodomløp er ikke i stand til å tåle den ekstra påkjenningen og svikter derfor.
En god kondisjon er i høy grad ønskverdig. Den setter en ikke bare i stand til å klare situasjoner som medfører stress, uten at det får farlige følger, men den har også en positiv innvirkning på ens tilstand i sin alminnelighet. En som har god kondisjon, føler seg bedre, ser bedre ut, har større energi og derfor også større glede av livet.
Du er sikkert enig i at det vil være anstrengelsene vel verdt å oppnå god kondisjon. Men hvordan oppnår en det? Hvilke faktorer har en uheldig innvirkning på ens kondisjon, slik at det kan resultere i en «hjertesykdomskatastrofe»?
En god kondisjons største fiender
En av faktorene er overvekt og kost som er rik på mettede fettsyrer. Når en spiser mye fet mat, hoper fettet seg opp på kroppen. Noe som er mye alvorligere, er imidlertid de fettavleiringer som en ikke kan se, særlig de som dannes på veggene i hjertets kransarterier. Tilstopping av en viktig arterie fører ofte til et farlig hjerteanfall.
Undersøkelser har vist at bantuene i Afrika og andre folk som lever på en kost med begrenset fettinnhold, har få hvis i det hele tatt noen fettavleiringer i kransarteriene, og det er derfor også få tilfelle av hjertesykdommer blant dem. Fettavleiringer i arteriene er derimot vanlige hos mennesker som lever i land med økt velstand. Under den annen verdenskrig, da kosten i de skandinaviske land hadde et lavt kalori- og fettinnhold, var det en bemerkelsesverdig nedgang i antallet av hjertesykdommer.
Det ser derfor ut til at hvis en ønsker å oppnå en god kondisjon og derved redusere faren for hjerteanfall, er det viktig å passe på hva en spiser. Husk at synlig fedme høyst sannsynlig betyr at det inne i kroppen dannes farlige fettavleiringer i arteriene, slik at de blir snevrere. Unngå derfor å bli overvektig. Det vil også være tilrådelig fullstendig å unngå eller ikke å spise for mye av frityrstekt mat eller mat som er stekt i animalsk fett, og i stedet bruke mer grønnsaker, frukt og kornprodukter i kosten.
En annen faktor som en mener bidrar til å redusere kondisjonen, er det tempo som gjør seg gjeldende i dag, og det stress det medfører. Tidligere generasjoner levde ikke i et slikt tempo som folk gjør i dag. Vår tid er preget av hastverk. Det hersker en utpreget konkurranseånd, og folk er mer eller mindre fiendtlig innstilt overfor hverandre. Selv om det er vanskelig å måle virkningene av dette, er det noen eksperter som mener at det er en av hovedårsakene til den voldsomme økningen i hjertesykdommene. Kardiologen Meyer Friedman sier:
«Det jeg mener — og vi har mange data til støtte for det — er at når en mann uopphørlig bestreber seg på å utrette altfor mange ting i løpet av altfor kort tid og således framkaller en følelse hos seg selv av at tiden ikke strekker til, eller når en mann konkurrerer altfor hardt med andre, har denne kampen avgjort innvirkning på forløpet av hjerte- og karsykdommer. . . . de biokjemiske krefter som blir utløst ved denne indre uro, er fullt ut i stand til i seg selv å framkalle et [katastrofalt] hjerteanfall.»
Hvis en bilmotor til stadighet blir kjørt med den største hastighet, vil den snart bryte sammen. Dette er i virkeligheten hva millioner av menn gjør med sitt hjerte, idet de hektisk bestreber seg på å komme seg fram, få en bedre stilling, gjøre mer enn andre — for så til slutt å bryte sammen. Det er det ikke verdt. For å oppnå virkelig lykke er det ikke nødvendig å ha mange materielle ting. — 1 Tim. 6: 8—10.
En utbredt hindring for god kondisjon
Noe som i høy grad hindrer folk i å ha god kondisjon, er vår tids stillesittende liv. En mener at det er en av hovedårsakene til stigningen i hjerte- og karsykdommene. I dag ser det ut til at målet er å fjerne ethvert behov for å bruke musklene.
I stedet for å ta seg fram ved hjelp av sine bein er det mange som nå hovedsakelig gjør det ved hjelp av biler, og til og med armene blir spart, ettersom bilene ofte er utstyrt med servostyring og vinduer som rulles opp og ned ved hjelp av en elektrisk innretning. I kontorbygninger blir funksjonærene brakt fra den ene etasjen til den andre ved hjelp av heiser. I hjemmene er det mange som pusser sko og tenner ved hjelp av elektriske børster. Gressplener blir klipt ved hjelp av elektriske gressklippere. Og når det gjelder fjernsynapparater, kan en uten å reise seg skifte over fra den ene kanalen til den andre ved hjelp av et apparat for fjernstyring.
Den vekt det blir lagt på å gjøre alt så lettvint som mulig, har nesten fullstendig fjernet alle former for fysisk aktivitet. Den hardeste jobb mange kontorfolk gjør hver dag, er i virkeligheten å vaske seg og kle på seg. Men kan en slik mangel på mosjon framskynde hjerteanfall?
Ja, det har vist seg at mennesker som lever et stillesittende liv, er mer utsatt for hjerteanfall enn mennesker som lever et aktivt liv.
En undersøkelse som ble foretatt blant Londons busskonduktører, som stadig går fram og tilbake og opp og ned trappene på de toetasjes bussene, viste for eksempel at antallet av hjerteanfall blant dem bare var halvparten så stort som blant bussjåførene. En undersøkelse av munker i et kloster hvor kosten og miljøet var ens for alle, viste at de som arbeidet ute på marken, hadde færre hjerteanfall enn de som var beskjeftiget med stillesittende arbeid.
Nesten alle autoriteter er enige om at mosjon er av livsviktig betydning for helsen. Dr. Wilhelm Raab ved Vermont universitet, som leder universitetets forskning av hjerte- og karsykdommer, sier rett ut: «Mangel på mosjon er den største årsaken til hjertesykdommene.»
Men hvorfor sies dette? Hvorfor trenger vi mosjon for å kunne leve?
Hjertets kapasitet
I kroppen vår finnes det over 600 muskler, og av disse er hjertet den mest bemerkelsesverdige. Normalt slår hjertet omkring 70 ganger i minuttet eller om lag 100 000 ganger om dagen. I løpet av dette tidsrommet pumper det over sju tonn blod gjennom kroppens blodårer, som til sammen er over 96 000 kilometer lange. Likevel arbeider ikke hjertet hardt i dette tempoet. Det er i stand til å yte mye mer.
Hjertet til en person med god kondisjon kan når det er nødvendig, pumpe dobbelt så mye blod som vanlig ved hvert hjerteslag. Og det kan også slå mye hurtigere. Det kan slå 180 ganger i minuttet og samtidig pumpe blodet rundt. Hjertet er i stand til å yte over fem ganger så mye som det normalt yter, idet det kan pumpe om lag 25 liter i minuttet for at musklene skal få den næring de trenger. Hos trente idrettsmenn har hjertet enda større kapasitet.
I betraktning av at hjertet har en slik bemerkelsesverdig yteevne, må hjertet hos en person som lever et stillesittende liv, ta skade av mangel på mosjon. Dr. M. F. Gram, som er knyttet til University of Texas Southwestern Medical School, sier: «Det er ensbetydende med å innby til en katastrofe hvis en gjennom lengre tid ikke gir dette bemerkelsesverdige organ anledning til å yte alt det kan. Det kan sammenlignes med det å legge en arm i en slynge; musklene blir svake og svinner inn, og snart er armen ikke i stand til å gjøre mer enn en brøkdel av det den opprinnelig kunne gjøre. Når det da plutselig blir behov for å gjøre en ekstra anstrengelse, er den ikke i stand til det. Når det gjelder et utrent hjerte, resulterer dette vanligvis i et hjerteanfall.»
Hjertets behov
For å få næring trenger hjertemuskelen en konstant og stor mengde blod. Hjertet trenger en tjuendedel av kroppens blod, selv om det bare utgjør en tohundredel av kroppsvekten. Hjertet får ikke dette blodet direkte fra sine egne for- og hjertekammer, men får det gjennom de to kransarteriene. Disse to store arteriene omgir hjertet og forgreiner seg i mange mindre arterier, som omslutter hjertemuskelen og trenger inn i den. Det oksygen og de næringsstoffer som blir tilført hjertet gjennom disse arteriene, er av livsviktig betydning. Det er disse arteriene som har en direkte tilknytning til hjerteanfall.
Verdien av regelmessig mosjon
Hvordan forholder det seg med en som lever et stillesittende liv? De arteriene som forsyner musklene med blod, blir snevrere, og mange av de små blodkarene forsvinner til og med helt. Tilstrømningen av blod til musklene og dermed også tilstrømningen av oksygen blir mindre. Kroppens samlede blodmengde blir til og med redusert. Hva skjer hvis det inntreffer noe uventet, kanskje noe som medfører stress, eller hvis en kransarterie blir tilstoppet? Kretsløpet vil kanskje bli hindret, slik at hjertet ikke får tilstrekkelig med oksygen, noe som forårsaker et hjerteanfall.
Men hvordan forholder det seg med en som regelmessig er i virksomhet? Under kraftig fysisk aktivitet strømmer det omkring ti ganger så mye blod gjennom kroppens muskler, og musklenes oksygenforbruk kan bli 100 ganger så stort. Regelmessig mosjon gjør således arteriene større, slik at de kan transportere mer blod. Flere blodkar i muskelvevene blir åpnet. Det blir derved dannet nye veier for tilførsel av mer oksygen. Dette er særlig en fordel når det gjelder hjertemuskelen, for hvis én arterie skulle bli tilstoppet, kan den blodstrømmen som blir tilført hjertet gjennom andre kanaler, være tilstrekkelig til å hindre at hjertemuskelen får for lite oksygen og stanser.
Regelmessig fysisk aktivitet styrker også hjertets pumpevirksomhet. Et hjerte som er i god form, kan oppnå de samme resultater med færre slag enn et hjerte som er i dårlig form, og derved få anledning til å hvile mer. Mennesker som lever et stillesittende liv, og hvis hjerte slår 80 eller flere ganger i minuttet, kan redusere antallet av hjerteslagene betydelig og gi hjertet anledning til å hvile mer, ved å mosjonere regelmessig.
Men den spesielle fordelen ved fysisk aktivitet er at den styrker hjertet, slik at det arbeider bedre når det blir utsatt for stress. Dette ble tydelig vist i forbindelse med en undersøkelse av en gruppe kontorfunksjonærer som fikk anledning til å mosjonere i 20 minutter. Hjerteslagene kom gjennomsnittlig opp i 170 pr. minutt, nesten på grensen av det som er trygt for utrente menn. Etter at de hadde drevet med denne mosjon hver dag i 84 dager, var imidlertid det gjennomsnittlige antall hjerteslag bare 142 pr. minutt. Deres hjerte utførte den samme mengde arbeid med mindre anstrengelser. Kondisjonen var blitt forbedret. Dette betydde at de bedre tålte å bli utsatt for stress, og at det var mindre fare for at hjertet skulle svikte.
Hva en kan gjøre
Det er tydelig at menneskekroppen ble dannet på en slik måte at den har behov for mosjon. Når en bestreber seg på å dekke dette behovet, er det imidlertid forstandig å vise måtehold og unngå å legge overdreven vekt på kroppsøvelser, slik at det går ut over ens åndelighet. — Tit. 2: 2; 1 Tim. 4: 8, NW.
Den tretthetsfølelse som er vanlig blant folk som utfører et stillesittende arbeid, har ofte sammenheng med mangel på mosjon. Hvis en slik person begynner å drive en eller annen form for mosjon, vil det styrke ham og hjelpe ham til å overvinne sin tretthet. Til å begynne med vil det være fint å gå regelmessig. Hvorfor ikke gå i stedet for å bruke bilen når det dreier seg om kortere avstander? En lege sa: «Hvis folk helt fra ungdommen av gikk spaserturer i raskt tempo ville dette i seg selv kraftig redusere antallet av dem som blir arbeidsudyktige eller dør for tidlig på grunn av hjertesykdommer.»
Det finnes også andre gode former for fysisk aktivitet. Svømming, sykling, bilvask, hagearbeid, gressklipping, ja, enhver form for aktivitet som krever kraftige bevegelser, vil være gagnlig for dem som utfører et stillesittende arbeid, hvis det blir gjort regelmessig. Å bruke trappen i stedet for heisen er også en fin måte å forbedre sin kondisjon på.
Det er imidlertid nødvendig å utvise forsiktighet. Pass på ikke å mosjonere altfor kraftig til å begynne med, før blodomløpet er blitt stimulert ved regelmessig virksomhet. Øk mengden av mosjon gradvis og forsøk ikke å gjøre for mye på en gang. Dette vil gradvis styrke hjertet og blodkarene, slik at de ikke blir skadd.
Det er anstrengelsene vel verdt å oppnå god kondisjon. Spørsmålet er: Er du villig til å gjøre deg slike anstrengelser?