Når hjertet svikter

ALTFOR ofte hører vi om slektninger, venner eller bekjente som har fått et hjerteanfall. Bare i De forente stater dør omkring 650 000 mennesker hvert år av hjerteanfall, det vil si mer enn én person i minuttet. Omkring 350 000 dør før de når fram til et sykehus. Men også folk i andre land er berørt. Nesten halvparten av mennene i de vestlige land, og også mange kvinner, dør av denne ene årsaken — hjerteanfall!

Det som er spesielt skremmende, er at så mange av offerne er forholdsvis unge mennesker — 30-, 40- og 50-åringer. Ofte har de egentlig et friskt hjerte. Hvorfor dør de så? Hva er det som er i veien?

Årsaken til problemet

Årsaken til problemet er at hjertemuskelen ikke får tilført nok blod. Du spør kanskje: ’Hvordan kan det skje? Er ikke hjertet bokstavelig talt badet i blod? Passerer det ikke tonnevis av blod gjennom hjertet hver dag?’

Jo, det gjør det. For å forstå problemet må vi derfor ha litt kjennskap til hvordan hjertet arbeider. Hjertet er en hul muskel med fire kamre, høyre forkammer og høyre hjertekammer og venstre forkammer og venstre hjertekammer. Oksygenrikt blod fra lungene flyter til venstre forkammer, mens høyre forkammer blir fylt med blod som er mettet med karbondioksyd fra kroppen. Når forkamrene trekker seg sammen, blir blodet presset gjennom klaffene og inn i hjertekamrene. Så settes hjertets større pumpevirksomhet i gang. Hjertekamrene trekker seg kraftig sammen og sender samtidig oksygenrikt blod ut til forskjellige deler av kroppen gjennom aorta, den store livpulsåren, og det oksygenfattige blodet sendes til lungene gjennom lungepulsåren.

Mens blodet strømmer gjennom disse kamrene, har ikke hjertemuskelen selv noe gagn av denne livgivende væsken. En kan sammenligne dette med en tankbil. Tankbilen får ikke sin drivkraft fra den bensinen den leverer til en kunde. Den blir drevet av det brennstoff den fyller på tanken på bensinstasjonene. Dette brennstoffet blir ledet gjennom bestemte kanaler til bilmotoren.

På samme måte er det heller ikke det blodet som strømmer gjennom hjertekamrene, som gir hjertet næring. Det er tvert imot det blodet som blir pumpet ut fra hjertet og ledet tilbake igjen gjennom andre kanaler, som gir hjertet næring. Årsaken til det som kan resultere i et hjerteanfall, ligger i de kanaler som skal forsyne hjertemuskelen med blod.

Blod fra hjertet blir pumpet ut i kroppens store livpulsåre, aorta. Mye av dette blodet blir imidlertid nokså snart ledet ut i de to kransarteriene. På denne måten blir oksygen og kjemiske næringsstoffer transportert til alle deler av denne viktige kroppsmuskelen. Men hva skjer hvis blodet blir hindret i å strømme gjennom kransarteriene?

Avleiringer i kransarteriene

Det kan sammenlignes med det som skjer når det samler seg en god del rust på innsiden av et vannrør. Vannstrømmen gjennom røret blir hindret. Hva skjer hvis en i løpet av kort tid trenger en stor mengde vann? Den pumpen som skal drive vannet gjennom rørene, klikker kanskje under det ekstra presset og går i stykker.

Dette kan gi deg en liten idé om hva det er som skjer med millioner av menneskers hjerte i dag. Kransarteriene blir forsnevret fordi det dannes fettavleiringer. Denne tilstanden kalles atherosklerose eller åreforkalkning. Hva skjer så når det oppstår en situasjon da hjertet trenger mer blod?

Selv når bare en liten del av hjertet midlertidig får for lite blod, kan det forstyrre hjerterytmen. Det oppstår en tilstand som kalles ventrikkelflimmer — en alvorlig komplikasjon, hvor hjertekamrene trekker seg sammen meget raskt og uregelmessig uten effektiv pulsbølge og går i stå av mangel på tilstrekkelig drivkraft. Døden inntrer i løpet av få minutter hvis ikke tilstrekkelig pumpevirksomhet blir gjenopprettet.

En trombe eller blodpropp i en kransarterie kan også ofte framkalle hjerteanfall. Åreforkalkning forårsaker ikke en jevn innsnevring av blodårene. Avleiringene dannes med forskjellige mellomrom i blodkaret, slik at det noen steder har normal diameter. På et trangt sted i en arterie kan det lett dannes en blodpropp som blokkerer blodstrømmen til en del av hjertemuskelen. En slik tilstopning i et blodkar i hjertet kalles koronartrombose. Resultatet av en slik blokkering kalles myokardinfarkta, hjerteinfarkt — et hjerteanfall.

Hvordan kan en vite om en person har et hjerteanfall?

Symptomene

Mange hjerteanfall kan det være vanskelig å oppfatte som hjerteanfall. Hjertespesialister anslår at kanskje 20 prosent av hjerteanfallene inntreffer første gang uten at pasienten er klar over det. Dette kan skyldes at et blodkar i hjertet tilstoppes gradvis i løpet av uker eller måneder og ikke plutselig.

En annen ting er at symptomene ikke blir oppfattet som symptomene på et hjerteanfall. De kan bli forvekslet med for eksempel et alvorlig anfall av dårlig fordøyelse. Det kan også inntreffe brekninger og utmattelse, og vedkommende kan få et askegrått utseende. Andre signaler kan være at pasienten begynner å svette og blir kortpustet. Det vanligste symptomet på et hjerteanfall er imidlertid et ubehagelig press eller trykk midt i brystet. Eller det kan være en intens smerte midt i brystet, noe som er et nesten sikkert tegn på et hjerteanfall.

Mange lever lenge og helt normalt etter et hjerteanfall, kanskje uten å være klar over at de har hatt et hjerteanfall. På den annen side kan selv et lettere anfall som bare tilføyer hjertet mindre skade, framkalle ventrikkelflimmer, og pasienten kan bli bevisstløs og dø i løpet av noen få minutter. Men du kan redde pasienten hvis du vet hvordan du skal gjøre det.

Hva en kan gjøre når noen får hjerteanfall

Det finnes mange mennesker hvis hjerte stanset i omkring fem minutter, som nå er i god form og i stand til å gjøre alt de gjorde før sitt hjerteanfall. Noen som var i nærheten, gikk straks til handling og reddet dem. De visste hva de skulle gjøre. Ville du vite det? Kunne du redde et liv?

Det er ikke så vanskelig som du kanskje tror. Noen steder holdes det førstehjelpskurser hvor en kan lære den meget effektive livredningsmetoden som kalles kardiopulmonar resuscitasjon, og som er en kombinasjon av utvendig hjertekompresjon og kunstig åndedrett. Hvis du har anledning, vil det være fint å gjennomgå et slikt kurs og lære denne metoden. Men ved omhyggelig å følge den veiledning som blir gitt her, vil du kanskje kunne redde livet til en som får et hjerteanfall — kanskje en av dine nærmeste.

Hvis du kommer over en som er bevisstløs, er det visse skritt du først bør ta, før du setter i gang gjenopplivning. Men du bør handle raskt, for en som er bevisstløs, kan bare leve mellom fire og seks minutter uten å puste.

Først bør du finne ut om vedkommende virkelig er bevisstløs. Det kunne bli pinlig hvis du satte i gang med livredning av noen som bare sov. Rist derfor vedkommende lett i skulderen og spør: «Er du all right?» Hvis han ikke svarer, kan du undersøke om han puster, ettersom han kanskje bare er besvimt. Du kan gjøre dette ved å legge øret tett inntil munnen med ansiktet vendt mot brystet hans. Hvis han puster, vil du kunne kjenne pusten mot øret ditt og kanskje se brystkassen bevege seg.

Hvis det ikke er noe tegn til at han puster, er det viktig å få åpnet luftpassasjen. Det hender at tungen til en som er bevisstløs, synker bakover i svelget og stenger for den livsviktige luftpassasjen til lungene. Å åpne luftpassasjen til lungene er kanskje alt som er nødvendig for å få i gang åndedrettet igjen, og dette er vanligvis ikke så vanskelig.

Mens den bevisstløse ligger på ryggen, stikker du en hånd inn under nakken og løfter den forsiktig opp. Dette får hodet til å falle bakover, slik at nakken blir rettet ut. Legg den andre hånden på pannen hans og bøy hodet så langt bakover i nakken som mulig. Du vil bli overrasket over hvor langt det kan bøyes bakover. Når du har gjort dette, vil haken peke nesten rett opp, mens issen hviler på gulvet eller bakken. I denne stillingen blir kjeven og tungen trukket framover, og det er fri luftvei til lungene.

Hvis ikke dette fører til at åndedrettet kommer i gang igjen, må du straks begynne å gi kunstig åndedrett. Ved hjelp av to fingrer på den hånden du har på den forulykkedes panne, klemmer du sammen neseborene hans, mens du samtidig lar håndroten hvile på pannen for å holde hodet bakoverbøyd. Hold den andre hånden under nakken hans (eller under haken) og løft opp. Trekk pusten godt inn, gap godt opp og legg munnen over den forulykkedes munn og pust ut fire ganger hurtig etter hverandre. Du vil da se hvordan brystkassen løfter seg når lungene utvides.

Undersøk deretter raskt pulsen; det vil fortelle deg om hjertet hans slår. Det beste stedet å ta pulsen er i halspulsåren. For å finne den tar du hånden bort fra nakken og lar pekefingeren og langfingeren gli ned i fordypningen ved siden av strupehodet. Hvis det ikke er noen puls, har hjertet stanset, og foruten kunstig åndedrett må du også få i gang et kunstig blodomløp for å redde den forulykkede.

Et kunstig blodomløp kan du få i gang ved å utføre utvendig hjertekompresjon. Dette er en forholdsvis enkel metode som består i å trykke ned brystkassen. Disse kompresjonene tvinger hjertet til å pumpe blod. Dette får ofte hjertet til selv å begynne å slå igjen. Men du må naturligvis også fortsette å sørge for en tilførsel av oksygen, ettersom det ikke nytter å holde blodomløpet i gang hvis ikke blodet opptar oksygen fra lungene.

Det livredderen må gjøre, er således å fortsette å gi den forulykkede kunstig åndedrett og samtidig tvinge hjertet hans til å pumpe blodet rundt i kroppen. Hjertet begynner kanskje ikke å slå av seg selv, men hvis du fortsetter å gi kunstig åndedrett og utfører utvendig hjertekompresjon inntil det kan skaffes legehjelp, er det mulig at den forulykkede kan reddes. I enkelte tilfelle er åndedrettet og blodomløpet blitt holdt i gang på kunstig måte i flere timer før den forulykkedes eget system har overtatt disse funksjonene.

Forebyggende tiltak

Hva kan en gjøre foruten å være forberedt på å hjelpe en som får et hjerteanfall? Kan det gjøres noe for å hindre eller i det minste sinke avleiringene i arteriene — det som er hovedårsaken til hjerteanfall?

Det hersker alminnelig enighet om at kolesterol og fett (glycerider) spiller en viss rolle når det gjelder disse avleiringene. Det er derfor forstandig å være oppmerksom på hva en spiser, og unngå å bli overvektig, ettersom synlig kroppsfett etter all sannsynlighet betyr at det også inne i kroppen hoper seg opp fettavleiringer i arteriene slik at de forsnevres. Det er også tilrådelig å begrense eller utelukke inntaket av mat som er stekt i animalsk fett, og i stedet spise en god del næringsrike grønnsaker, frukter, meloner og forskjellige kornsorter.

Det jag og stress som preger vår tids levemåte, ser også ut til å være en faktor som bidrar til at det dannes fettavleiringer i arteriene. Ettersom de som streber uopphørlig for å utrette altfor mye i løpet av altfor kort tid, er tilbøyelige til å få hjerteanfall, bør du unngå dette stadige kappløpet med tiden.

Å sørge for å få tilstrekkelig mosjon er også et viktig middel til å motvirke de mulige farlige virkningene av dannelsen av fettavleiringer i arteriene. Dr. Wilhelm Raab, som leder avdelingen for forskning av hjerte- og karsykdommer ved University of Vermont, sier: «Mangel på mosjon er den største årsaken til sykdom i hjertets kransarterier.» Hva er grunnen til dette?

Hjertet er, som vi vet, en muskel, og muskler blir svake når de ikke får tilstrekkelig mosjon. Mangel på mosjon har i virkeligheten en skadelig innvirkning på hele kretsløpssystemet. Arteriene som forsyner musklene med blod, blir forsnevret, og mange av de små blodkarene forsvinner til og med. Regelmessig mosjon utvider på den annen side arteriene, slik at de kan transportere mer blod. Flere blodkar blir dessuten åpnet opp i muskelvevet, som derved blir forsynt med mer oksygen. Dette reduserer på sin side muligheten for et hjerteanfall.

Regelmessig fysisk aktivitet styrker dessuten hjertevirksomheten. Som følge av dette kreves det færre hjerteslag for å utføre den samme mengde arbeid. Et hjerte som er i god fysisk form, behøver derfor ikke å anstrenge seg så mye når det oppstår en kritisk situasjon, som et hjerte som ikke er i god fysisk form. Hvis du ønsker å ta vare på hjertet, bør du derfor mosjonere regelmessig. En lege sa: «Hvis raske spaserturer blir praktisert helt fra ungdommen av, vil det i seg selv føre til en kraftig nedgang i uførhet og for tidlig død på grunn av sykdom i hjertets kransarterier.»

Men det er ikke alle vanskeligheter med hjertet som forårsakes av fettavleiringer som forsnevrer innsiden av kransarteriene. Noen av vanskelighetene med hjertet kan skyldes en sykelig tilstand i hjertemuskulaturen.

Hjerteblokk

Som tidligere nevnt har hjertet et komplisert system av spesielle celler som setter i gang og leder elektriske impulser gjennom hjertet og får det til å slå rytmisk. Årsaken til hjerteblokk er brudd i overføringen av disse elektriske impulsene. Impulsene blir ikke spredt videre på rette måte, og dette har en ugunstig innvirkning på hjertevirksomheten.

Det finnes forskjellige grader av hjerteblokk. En delvis blokkering kan innebære bare en forsinkelse i overføringen av impulsene og resulterer kanskje ikke i noen særlig unormal hjertevirksomhet. Men tilstanden kan være alvorlig. Impulsene fra forkamrene til hjertekamrene kan være fullstendig blokkert, og hjertekamrene slår da uavhengig av hverandre. Resultatet er at hjertevirksomheten blir for langsom og blodtilførselen utilstrekkelig. Hvis hjerteblokken vedvarer og blodtilførselen er for utilstrekkelig, kan pasienten dø.

I dag finnes det imidlertid tusenvis av mennesker med alvorlige hjerteproblemer som lever et praktisk talt normalt liv, noe som ikke var mulig for noen år siden. Dette framskrittet skyldes utviklingen av en kunstig hjertestimulator, en såkalt pacemaker. De første av disse ble operert inn i pasienter omkring 1960. En har oppnådd så gode resultater at bokstavelig talt hundretusener i dag går rundt med en pacemaker i kroppen. Du vil sikkert finne etterfølgende beretning om de kolossale forandringer en pacemaker gjorde i en manns liv, både opplysende og interessant.

[Fotnote]

[Ramme/bilde på side 9]

Hvordan kan en utføre utvendig hjertekompresjon kombinert med kunstig åndedrett? En brosjyre som er utgitt av den amerikanske hjerteforening, gir følgende veiledning:

«Legg deg på kne ved siden av den forulykkede, i nærheten av brystkassen. Føl deg fram til den nederste del av brystbenet. . . . Legg den ene hånds håndrot mellom to og en halv og fire centimeter ovenfor spissen av brystbenet. Legg den andre hånden ovenpå den du allerede har plassert. Forviss deg om at fingrene ikke berører brystkassen.. Du vil kanskje finne det lettere å gjøre dette hvis du lar begge henders fingrer gripe inn i hverandre.

Hold skuldrene rett over den forulykkedes brystben mens du med strake armer trykker brystbenet ned. På en voksen trykkes brystbenet ned fire-fem centimeter. Trykket må straks etterfølges av en avslapning av like lang varighet som trykket. En rytmisk, gyngende bevegelse bidrar til å sikre at periodene med trykk og avslapning får den rette lengde. Husk at du ikke må fjerne hendene fra den forulykkedes brystben mens du gir brystkassen anledning til å vende tilbake til sin normale stilling mellom kompresjonene.

Hvis du er alene om livredningen, må du gi både kunstig åndedrett og utføre hjertekompresjon. Det rette tempoet er 15 hjertekompresjoner for hvert to hurtige åndedrett. Du må utføre 80 hjertekompresjoner i minuttet når du arbeider alene, ettersom du vil miste noen kompresjoner når du innimellom må gi kunstig åndedrett.

Når du har en annen livredder som kan hjelpe deg, stiller dere dere på hver sin side av den forulykkede. En av dere må gi ett kunstig åndedrett etter hver femte kompresjon. Den andre livredderen, som trykker ned brystbenet, må utføre 60 kompresjoner i minuttet.»