Hva en kan gjøre for å hjelpe dem som får hjerteinfarkt
En ung kvinne forteller om hvordan hennes mor ble rammet av denne sykdommen, som har krevd så mange menneskeliv, og om hvordan hun lærte å takle situasjonen.
MIN mor, fikk et hjerteanfall, noe for øvrig over en million andre her i De forente stater får hvert år. Da hun etterpå fortalte om det, sa hun:
«Jeg var på vei til jobben min i sentrum av New York da jeg plutselig kjente noe midt i brystet. Jeg la hånden på brystet og tenkte: ’Hva er dette? Har jeg spist noe som jeg ikke tåler?’
Jeg følte meg veldig svak og måtte stå stille en lang stund. Jeg forsøkte å puste, men jeg kunne ikke puste dypt på grunn av det kraftige trykket. Det virket som om det kom fra magen, men jeg hadde aldri kjent noe lignende før.»
Mor er virkelig heldig som er i live — over en kvart million dør årlig under slike anfall her i landet. Omkring 750 000 amerikanere dør hvert år av hjertesykdommer. Ja, over halvparten av alle dødsfall i De forente stater skyldes hjerte- og karsykdommer!
Problemet er imidlertid ikke begrenset til De forente stater. Industrilandene verden over er rammet av hjertesykdommer. Jeg leste en uttalelse av dr. Jean Mayer, som er professor ved Harvard universitet. Han sa: «Vi befinner oss i en ny tidsalder, pandemienes tidsalder, for nesten halvparten av alle menn i de vestlige land (og en stadig større del av kvinnene) dør av en enkelt sykdom.»
’Hva er grunnen til dette?’ spør du kanskje. ’Hva kan jeg gjøre for å unngå å få et hjerteanfall? Og hvordan kan jeg øke mine muligheter for å overleve hvis jeg skulle få et slikt anfall?’
Da mor ble syk, kjente jeg ikke svaret på disse spørsmålene, og jeg har siden oppdaget at det er få som gjør det. Det min mor opplevde, fikk meg til å undersøke dette nærmere.
Et nytt anfall
Mor var ikke klar over at det var et hjerteanfall hun hadde den fredagsmorgenen i mai 1972. Hun trodde at det var noe med fordøyelsen, og at hun ganske enkelt var overtrett. Etter at hun hadde hvilt noen minutter, tok hun derfor undergrunnsbanen og dro på jobben.
Uken etter gikk mor til en lege, men han fant ikke noe unormalt, og hun fortsatte derfor å arbeide. Hun fortalte meg hva som hendte den onsdagen:
«Det kraftige trykket for brystet var der igjen. Jeg vred meg i smerter. En av dem jeg arbeidet sammen med, ble redd, hentet et glass vann og spurte: ’Hva er det?’
Jeg svarte: ’Jeg vet ikke — kanskje er det luft på grunn av noe jeg har spist. Jeg føler det som om jeg holder på å kveles.’
Hun sa: ’Det er best du går til legen.’
Jeg var enig i det. Bedriftslegens kontor ligger bare et par kvartaler unna. Da jeg kjørte ned med heisen, ble trykket for brystet sterkere. Jeg kunne nesten ikke puste, og armen var så svak at det var vanskelig a holde lommeboken. Jeg sjanglet som en drukken, men det var ingen som tilbød seg å hjelpe meg. Jeg ba til Gud: ’Hjelp meg å komme til legen.’ Jeg åpnet døren og segnet om. Et øyeblikk mistet jeg bevisstheten.
Legen undersøkte meg og ville legge meg inn på sykehus. Men jeg sa til ham: ’Jeg føler meg mye bedre nå. La meg få gå hjem. Min datter kan sørge for at jeg kommer på sykehuset.’ Da jeg insisterte på det, lot han meg gå. Jeg var så svak at jeg nesten ikke klarte å komme meg hjem.»
Bemerkelsesverdig at hun overlevde
Mor sto og vasket et eller annet da jeg kom hjem. Jeg sa: «Mor, du er ikke bra!» Hun så så blek og så gul ut. Vi bor sammen, noe vi har gjort helt siden vi kom fra Europa, da jeg var en liten pike. Min far og andre slektninger døde under den annen verdenskrig.
Mor gikk til sengs uten å si stort til meg. Omkring kl. 2 våknet jeg av at hun ropte. Hun hadde sterke smerter i brystet og kunne nesten ikke puste. Fullstendig ute av meg ringte jeg til huslegen. Han sa: «Gi henne litt whisky. Hold henne varm og pass på at hun får ro. Sørg for at hun kommer på sykehus når hun føler seg bedre.»
Neste morgen ringte jeg etter en drosje, og vi kjørte til et sykehus. Mor trodde ennå ikke at det var noe i veien med hjertet hennes, og ville forlate sykehuset. Men da fikk hun enda et anfall. Hun falt over ende og ble liggende på gulvet og gispet etter luft. Leger og sykepleiersker kom løpende.
Undersøkelsene bekreftet at det var hjertet det var noe i veien med. Myokardinfarkt kalte legene det, og det var svært alvorlig. De syntes det var helt utrolig at hun hadde overlevd. Hun måtte være på sykehuset i 24 dager.
Da mor kom hjem, var hun fremdeles uhyre svak. Hun var nesten ikke ute av sengen på to uker. Hva kunne jeg gjøre for henne? Slike ord som myokardinfarkt, koronarokklusjon og koronartrombose virket forvirrende på meg. Hva var det som var i veien med mors hjerte? Hva var det som forårsaket disse anfallene? Jeg gikk på biblioteket og lånte noen bøker for å forsøke å finne ut av det. Da jeg lærte hvordan hjertet arbeider, ble jeg klar over hva som var årsaken til hennes problem.
Et enestående organ
Jeg fant ut at hjertet er forholdsvis ukomplisert i sin oppbygning. Det er en stor, hul muskel som er delt i to deler. Hver del er igjen delt i to kamre, ett som mottar blodet, og ett som leverer det. Det kammeret som mottar blodet, kalles forkammer, og det som leverer blodet, hjertekammer. Hjertet har således et høyre forkammer og et høyre hjertekammer og et venstre forkammer og et venstre hjertekammer. Det består i virkeligheten av to atskilte pumper som pumper blodet samtidig.
Jeg lærte at hjertet arbeider på følgende måte: Høyre forkammer mottar blodet fra kroppen. Blodet presses derfra inn i høyre hjertekammer, som pumper det ut til lungene, hvor det avgir karbondioksyd og opptar oksygen. Det friske, oksygenrike blodet går så fra lungene til venstre forkammer. Derfra blir det livsoppholdende blodet presset inn i venstre hjertekammer, som pumper det ut i kroppen.
Hjertets millioner av celler har alle den forbausende evnen til uavhengig av hverandre vekselvis å trekke seg sammen og slappe av. Denne sammentrekningen samordnes av elektriske impulser som kommer fra noe som kalles sinusknuten, og som befinner seg i høyre forkammer. Dette gjør at muskelcellene trekker seg sammen med den rette hastighet — omkring 70 ganger pr. minutt. Ved hver sammentrekning pumpes cirka sju centiliter blod — omkring 285 liter i timen. Men hjertet til en idrettsmann som driver med kraftige kroppsøvelser, kan pumpe over 2000 liter blod i timen!
Hjertets enestående styrke forbauset meg. Legene sier at det produserer så mye energi at hvis den energi det produserer i løpet av et menneskes levetid, kunne samles i én kraftutløsning, ville det kunne løfte et slagskip flere fot opp av vannet! Det var oppmuntrende å få vite at hjertet har en slik kapasitet.
Én kardiolog gikk til og med så langt at han sa at hvis hele høyre hjertekammer blir ødelagt ved sykdom eller skade, kan det bli gjort forandringer i kretsløpssystemet, slik at hjertet fortsetter å arbeide. Ja, han sa til og med at selv om 75 prosent av muskelvevet i venstre hjertekammer blir ødelagt, kan det muskelvevet som er igjen, kompensere skaden og fortsette å forsyne hele kroppen med blod!
Men betydde dette at mors hjerte på en eller annen måte var blitt nesten ødelagt? Hva var det som gjorde at hennes hjerte nesten stanset?
Årsaken til problemet
Jeg fikk vite at mangel på næring var årsaken til problemet. ’Men hvordan kan det være tilfelle,’ spør du kanskje, ’i betraktning av at hjertet bokstavelig talt er badet i blod og mange tonn blod flyter gjennom hjertekamrene hver dag?’ Grunnen til det er at hjertet ikke får næring fra det blodet som er i kamrene.
En kan illustrere dette ved hjelp av en tankbil og den bensinen den har i tanken. Tankbilen kan frakte mange tusen liter bensin til forskjellige kjøpere og likevel selv slippe opp for bensin og stanse. Grunnen til det er at tankbilen ikke drives av den bensinen den frakter, men må stoppe ved bensinstasjonene for å fylle bensin til eget bruk. På lignende måte får hjertet ikke næring fra blodet i dets egne kamre, men fra blod som blir pumpet ut av hjertet og så vender tilbake til hjertemuskelen gjennom de to kransarteriene.
Blodet pumpes fra hjertet og inn i aorta, den store livpulsåren, men blod blir straks ført fra den og inn i kransarteriene, som har fått dette navnet fordi de ligger rundt hjertet omtrent som en krans. Disse to arteriene forgreiner seg til et nettverk av mindre årer, som så går over i kapillarene, som fører blod med oksygen og næringsstoffer til alle deler av hjertemuskelen. Mellom fem og ti prosent av alt det blod hjertet pumper, blir ført inn i disse kransarteriene, som forsyner hjertet med oksygen og næring. Jeg fikk vite at det er sykdomstilstander i disse arteriene som forårsaker hjerteanfall.
Årsaken til problemet er avleiring av fettaktige stoffer i kransarteriene, noe som resulterer i atherosklerose eller åreforkalkning. For å anskueliggjøre hva problemet består i, sammenligner noen leger det som skjer, med dannelse av rust i et varmtvannsrør, noe som med tiden vil forhindre at vannet kan strømme fritt.
Åreforkalkning i en blodåre fører imidlertid ikke til at blodåren blir smalere hele veien. Fettaktige stoffer avleirer seg forskjellige steder langs blodåren, mens diameteren i resten av den kan være normal. Blodstrømmen blir derfor ikke nødvendigvis mindre, ettersom blodet kanskje strømmer fortere når det passerer hver hindring. Jeg begynte likevel å forstå hvordan en slik åreforkalkning kan forårsake et hjerteanfall.
Hva er det som skjer?
Tilstoppingen forårsaker et anfall
Når blodet må strømme gjennom en uvanlig liten åpning, kan det føre til at noen stoffer i blodet danner en trombe eller blodpropp. Normalt beskytter denne reaksjonen oss mot å forblø hvis vi har fått et sår, og den bidrar til at sår leges. Men hvis den prosessen som får blodet til å levre seg eller koagulere, skulle settes i gang i en sterkt forsnevret blodåre, ville den blodproppen som ble dannet, kunne hindre blodstrømmen. Noen ganger er et stykke fettaktig stoff blitt revet løs med den følge at en blodåre tilstoppes. Hvis denne blodåren er i hjertet, snakker en om koronartrombose eller koronarokklusjon.
Jeg fikk vite at det er resultatet av slik tilstopping som blir kalt myokardinfarkt. «Myo» står for muskel, «kard» for hjerte og «infarkt» for det område av vevet som har dødd på grunn av utilstrekkelig blodforsyning. Hvis den tilstoppede blodåren er en større blodåre som forsyner en stor del av hjertet med nærende blod, og muskelvevet som følge av det dør, fører det vanligvis til at hjertet stanser — hjerteanfallet får dødelig utgang.
Jeg syntes det var interessant å få vite at åreforkalkning også kan forårsake tilstopping i andre deler av kroppen, selv om det som oftest er kransarteriene som blir angrepet. Men hvis tilstoppingen skjer i hjernen, får en et slag. I hjertet derimot fører det til hjerteinfarkt.
Hjerteanfall som ikke skyldes blodpropp
Jeg lærte imidlertid at mange hjerteanfall, ja, kanskje de fleste, ikke skyldes blodpropp. Blodårene er bare blitt forsnevret på grunn av åreforkalkning. Ja, anfall som fører til døden, kan inntreffe selv om skaden på selve hjertemuskelen er svært liten. Hva er så grunnen til at praktisk talt friske hjerter stanser?
Det ser ut til at i slike tilfelle trenger hjertet mer blod for å klare en eller annen fysisk eller følelsesmessig påkjenning, og det blodet som strømmer gjennom de trange årene, er utilstrekkelig. Når så blodtilstrømnmgen til en liten del av hjertemuskelen midlertidig blir utilstrekkelig, blir det elektriske mønster på en eller annen måte forandret, og slagrytmen blir forstyrret. Resultatet blir det som kalles ventrikulær fibrillasjon eller hjertekammerflimmer — en uvanlig og alvorlig komplikasjon hvor hjertet flimrer eller skjelver og til slutt stanser på grunn av mangel på drivkraft. Døden følger i løpet av noen minutter hvis ikke hjertekammernes pumpevirksomhet igjen blir normal. Tusener av praktisk talt friske hjerter slutter på den måten å slå hvert år.
Anfall som ikke blir registrert, og deres helbredelse
Jeg ble forbauset da jeg fikk vite at symptomene ved mange hjerteanfall er svært minimale. Ja, hjertespesialister anslår at omkring 20 prosent av dem som første gang har et anfall, ikke er klar over det. Dette kan skyldes at en blodåre i hjertet gradvis blir tilstoppet i løpet av en periode på flere uker eller måneder. Den skade på hjertemuskelen som blir følgen, blir ofte oppdaget ved hjelp av elektrokardiogrammet under en rutinemessig legeundersøkelse.
Det kan også være at symptomene ikke blir satt i forbindelse med et hjerteanfall, slik som i tilfellet med mor. Hun trodde at de kraftige smertene skyldtes fordøyelsesbesvær, og det er det mange andre som også har gjort. Oppkast, tretthet og en askergrå ansiktsfarge hører også med til symptomene. Dette er et typisk eksempel som jeg leste om:
En mann i midten av 70-årene gikk til lege da han begynte å få problemer på grunn av en langt fremskreden hjertesykdom. Elektrokardiogrammene viste to gamle koronarokklusjoner — en propp hadde ført til at en del av hjertemuskelen hadde dødd. Mannen husket et anfall omkring 25 år tidligere som han hadde trodd skyldtes akutt magebesvær, og et annet anfall to år senere. Han hadde ikke vært hos lege og hadde likevel nådd en høy alder! Legene sier at det finnes tusener av slike tilfelle.
Det er i virkeligheten lite legene kan gjøre for å helbrede det berørte området i hjertemuskelen. Hvis hjertet overlever infarktet — eller unngår livsfarlig hjertekammerflimmer — må den delen av hjertemuskelen som er død, erstattes med arrvev. Dette tar naturligvis tid. Det er viktig at pasienten begrenser sin virksomhet for at et kraftig arrvev skal kunne dannes. En slik arrdannelse vil føre til at den levende muskulaturen blir trukket så tett sammen som mulig, slik at den kan funksjonere på rette måte uten den delen som er ubrukelig.
Legen viste oss mors elektrokardiogram og pekte på det sted i kransarteriene hvor det var blitt dannet en blodpropp som hadde resultert i at noe av hjertemuskelen hadde dødd. Det eneste mor nå kunne gjøre, sa han, var å sørge for at hjertet fikk hvile, ved at hun innskrenket sin virksomhet til det minimale, slik at det kunne få en sjanse til å leges. Mor forsto ikke hvor kritisk rekonvalesenttiden er for en hjertepasient. Det skulle imidlertid snart bli understreket for henne på en skremmende måte.
En ny krise
Mor kunne ikke fordra å være uvirksom; hun var ivrig etter å begynne å arbeide igjen. Det så ut til at hun begynte å komme seg, og vi gledet oss over en ukes ferie på landet. Men sannsynligvis overanstrengte hun seg.
En kveld da jeg kom hjem noen dager senere, hadde hun fryktelige smerter, og den venstre armen og hele den venstre siden var lammet. Jeg ringte til den legen som hadde hatt henne som pasient på sykehuset. Han sa at jeg skulle sørge for at hun kom på sykehuset øyeblikkelig. Men mor følte at det var nytteløst. Jeg kunne ikke tvinge henne til å dra, og jeg spurte derfor legen om han kunne komme til oss. Han sa at han ikke kunne det.
«Hva kan jeg så gjøre?» spurte jeg.
«Bare vent og se og vær forberedt,» sa han, «det kan være at hun forblir lam, eller at hun får et slag, og det kan til og med hende at hun dør. Det er ingenting De kan gjøre.»
Jeg ringte til en annen kardiolog som hadde undersøkt mor tidligere. Han var mer sympatisk, men ba om unnskyldning for at han ikke kunne komme. Jeg var virkelig ute av meg. Jeg klarte rett og slett ikke å tenke.
Så falt jeg på kne og ba til Gud om at han måtte gi meg styrke og veiledning. Da jeg reiste meg, var jeg ikke lenger grepet av panikk. Jeg begynte straks å lese i en av de legebøkene jeg hadde.
Behandling i en kritisk situasjon
Legeboken sa at pasienten for det første ikke måtte få noe fast føde de første tre-fire dagene, bare flytende næring. Jeg lot derfor mor få en halv deciliter nypresset grapefrukt- eller appelsinsaft med to-tre timers mellomrom. Etter noen dager begynte jeg gradvis å gi henne litt kokte, mosede grønnsaker til lunch.
Boken sa at pasienten skulle holdes varm, få klystér og dessuten varme sennepsfotbad to ganger daglig. Og det var spesielt viktig at pasienten ikke fikk lov til å bevege seg, ikke engang for å gå på toalettet. Senere har mor og jeg snakket om at hvis vi hadde forsøkt å få henne på sykehus den kvelden hun ble dårlig, ville det kanskje ha ført til at hun hadde dødd.
Jeg tok meg fri fra arbeidet i en uke og pleide mor dag og natt. Da jeg deretter begynte å arbeide igjen, sørget jeg for at en bekjent kunne være hos henne. Vi lot henne ikke få stå opp på tre uker. Gradvis begynte hun å føle seg bedre, og hun kunne gå litt omkring.
Som vel var begynte mors hjerte ikke å «flimre». Hvis det hadde gjort det, ville jeg ikke ha visst hva jeg skulle gjøre. Senere har jeg lært om en kombinasjon av utvendig hjertemassasje og kunstig åndedrett. Bladet Awake! omtalte denne teknikken i sitt nummer for 22. juli 1973. [Se Våkn opp! for 8. juni 1974.] I fjor anslo en lege som er knyttet til New Yorks hjerteforening, at denne teknikken kunne avverge 4000 av de 14 000 dødsfall på grunn av hjerteanfall som blir registrert i New York hvert år.
Men det var noe jeg lurte på — og det har sikkert mange andre i min situasjon også gjort — nemlig: Hva er årsaken til hjerteinfarkt, denne sykdommen som rammer så mange mennesker i vår tid? Hva er det som forårsaker avleiringer i arteriene som resulterer i slike hjerteanfall?
Usikkerhet og motstridende synspunkter
Autoriteter på området vet det ikke med sikkerhet, fikk jeg vite. Dette framgår av de vidt forskjellige konklusjoner de har trukket som følge av de undersøkelser som pågår. Kolesterol og andre fettstoffer (glycerider) er imidlertid på en eller annen måte årsak til avleiringene og forkalkningen i arteriene. En rekke fødemidler inneholder kolesterol. Kolesterol dannes imidlertid også av leveren og av andre organer. Men hos enkelte dannes det avleiringer av fettaktige stoffer i arteriene, noe som får alvorlige følger. Hva er grunnen til det?
En populær oppfatning som blir støttet av den amerikanske hjerteforening, går ut på at hvis en stor mengde mettede fettsyrer og kolesterol inngår i kostholdet, vil det føre til en økning i mengden av blodkolesterol, som igjen forårsaker åreforkalkning. Men det er nå ting som tyder på at blodkolesterolmengden i like høy grad kan øke som følge av stress og andre følelsesmessige påkjenninger. En undersøkelse av noen statsautoriserte revisorer viste for eksempel at deres blodkolesterolmengde var større like før 15. april — siste frist for betaling av skatt — enn den var i mai og i juni, da de ikke var utsatt for det samme press på grunn av tidsnød.
Men det finnes også andre teorier. Det sies at for store mengder sukker i kostholdet stimulerer en unormal produksjon av visse hormoner, spesielt insulin. En mener at dette bidrar til å øke mengden av fettstoffer i blodet, de såkalte triglycerider, som antas å forårsake avleiringene av fettaktige stoffer i arteriene. En annen teori går ut på at klor i drikkevannet spiller en viktig rolle i forbindelse med dannelsen av disse avleiringene.
Det er visse faktorer som de fleste autoriteter på det legevitenskapelige område betrakter som medvirkende årsaker til hjerteinfarkt. Noen av disse er, i tillegg til følelsesmessige påkjenninger og det at store mengder fettstoffer og kolesterol inngår i kostholdet: arv, røyking, høyt blodtrykk og våre dagers stillesittende liv. Det innrømmes imidlertid at årsaken til åreforkalkning, som volder de fleste tilfelle av hjerteinfarkt, fremdeles i virkeligheten er ukjent. Det er uten tvil en rekke faktorer som gjør seg gjeldende, og kanskje forskjellige faktorer hos de forskjellige individer.
Hva vi kan gjøre
Jeg lærte imidlertid at det ikke desto mindre finnes en rekke fornuftige forholdsregler som vi kan ta. «Det som kreves,» sa den berømte hjertespesialisten Paul Dudley White, «er en radikal forandring når det gjelder slike inngrodde vaner som det å spise for mye, bevege seg for lite og røyke store mengder tobakk.»
Ettersom hverken mor eller jeg røykte, var det ikke nødvendig for oss å foreta noen forandring hva det angår. Men vi har forandret våre spisevaner i samsvar med det jeg har lært. Vi går i første rekke inn for å spise lite ved måltidene. Vi bruker heller ikke lenger salt eller sukker, og vi har sluttet å drikke kaffe. Og vi bruker sjelden eller aldri fødevarer som inneholder store mengder kolesterol, for eksempel helmelk, smør, is, egg og fett kjøtt.
Noe annet som er viktig hvis en skal unngå hjerteinfarkt, er mosjon. Noe av det beste er regelmessig å ta raske spaserturer. Dette stimulerer tydeligvis blodomløpet i hjertet. Når en person sitter mye i ro, kan de arteriene som forsyner musklene med blod, bli trangere, og mange små blodårer kan kanskje til og med forsvinne. Musklene får på den måten mindre blod og også mindre oksygen.
Regelmessig mosjon vil imidlertid tydeligvis føre til at arteriene blir større, slik at de kan transportere mer blod. Flere blodårer i muskelvevet vil også bli åpnet, slik at vevet kan få mer oksygen. Dette er spesielt en fordel i hjertemuskelen, for selv om en arterie blir tilstoppet, kan da blodforsyningen opprettholdes ved hjelp av andre årer, slik at ikke hjertemuskelen får for lite oksygen og slutter å arbeide.
Meget langsomt, i løpet av en periode på flere måneder, økte mor sin fysiske virksomhet. Nå lager hun mat, utfører husarbeid og er nokså aktiv. Jeg er overbevist om at dette for en stor del er årsaken til hennes helbredelse, som legene betrakter som bemerkelsesverdig.
Jeg tror at andre medvirkende faktorer til mors hjerteanfall var for lite hvile og dårlige spisevaner, men, framfor alt, bekymring og engstelse. Etter hennes hjerteanfall kjøpte jeg derfor en liten papegøye og lærte den å si: «Ikke vær urolig, mamma. Vær glad!» Sinnsinnstillingen har mye å si, noe Guds Ord, Bibelen, også viser: «Sorg i en manns hjerte trykker det ned,» men «et glad hjerte gir god legedom». — Ordspr. 12: 25; 17: 22; 14: 30.
I betraktning av all den elendighet som finnes i verden i vår tid, er det lett å forstå at det er vanskelig for mange å finne noe særlig å glede seg over. Jeg har imidlertid funnet at vi nå kan ha virkelig grunn til å være lykkelige. Guds pålitelige Ord viser nemlig at de nåværende onde forholdene i verden er et sikkert tegn på at vi lever i den tid da den allmektige Gud fullstendig vil fjerne denne tingenes ordning og bevare alle dem som tjener ham, i live. — Matt. 24: 3—14; 1 Joh. 2: 17.
Da vil Gud oppfylle sitt pålitelige løfte til menneskene og «tørke bort hver tåre av deres øyne, og døden skal ikke være mer, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mer; for de første ting er veket bort». (Åpb. 21: 4) Hvor vidunderlig vil det ikke være å kunne leve her på jorden uten å være truet av hjerteinfarkt, denne fryktede sykdommen! — Innsendt.
[Illustrasjon på side 6]
(Se den trykte publikasjonen)
HJERTET
(Sett forfra; pilene viser blodstrømmens retning.)
Til hele kroppen
Aorta
Til lungene
Lungepulsåren
Fra kroppen
Fra lunge
Høyre forkammer
Venstre forkammer
Høyre hjertekammer
Venstre hjertekammer
Fra kroppen
[Illustrasjon på side 7]
(Se den trykte publikasjonen)
ÅREFORKALKNING
1. Normal arterie
2. Begynnende åreforkalkning
(fettaktige avleiringer)
3. Fremskreden åreforkalkning
(arterie nesten tilstoppet av fettaktige avleiringer)
[Illustrasjon på side 8]
(Se den trykte publikasjonen)
KORONARTROMBOSE
Trombe eller blodpropp i arterie
Område som ikke får blodforsyning (infarkt)